Ukesrapport

 

Nå er det snart en uke siden jeg flyttet ut til Maleme for å gi de unge huset i Splantzia til de finner noe eget. Jeg har nytt det å stå opp og så gå på fine turer, med og uten hundene. De koser seg sammen her ute.

venter på Jorgos,

På torsdag hadde vi besøk av Else, som er her nede i vinter som hver vinter. Hun bor i Nea Hora og tok bussen ut til oss. Det første hun sa var at hun hadde blitt oldemor for første gang! Datterdatteren hadde nettopp fått en jente. De har ventet på den lille, heldigvis gikk alt bra. Vi tok en tur til stranda og koste oss på en benk, mens hundene løp lykkelige rundt. Jeg fikk meg et bad og så gikk vi hjem til oss. Else koste seg i gården, før Jorgos kjørte oss til byen.

Jeg hadde en avtale med Michelle og fikk en fin stund med en blid liten Alex. Så gikk vi en tur ned til Koum Kapi for å få oss en matbit. Der traff vi Jorgos, som spilte tavli på nabokafeen. 

Fredag hadde jeg en time til MR av hjernen, jeg har begynt å undersøke hvorfor jeg faller så lett. Svaret får jeg til uken. Øre/nese/hals legen min sier at jeg har problemer med balansen på grunn av svimmelhet og har gjort noen brutale øvelser før å riste på plass noe i ørene. Nå har jeg kjøpt med stav til bybruk og går med begge hundene i ett bånd her ute+ staven. Føles mye tryggere. 

 Michelle og familien hadde dratt til Aten for helgen, så jeg overnattet i huset med Leo fra fredag. Vi gikk på våre vanlige turer rundt i Gamlebyen lørdag morgen:

Etterpå ble det et bad i badetrappen og en tur innom gatemarkedet.

Vår minste katt, lille Zouzou, måtte overnatte hos dyrlegen, hun har slitt med oppkast og spiste ingenting. Så hun var dehydrert og dårlig og fikk intravenøs næring og medisiner. Hun kom innom oss i Splantzia etter oppholdet, nå er hun heldigvis mye bedre. Jorgos tok med Leo og katten tilbake til Maleme, mens jeg tok bussen ut i formiddag. 

Nå har vi vært på en deilig tur, spist og så slapper vi av. Bilder fra dagens tur:

våren er rett rundt hjørnet,

Det blåser voldsomt med sønnavind ute, sånn vind som virvler opp støv som blåser i øynene på en. Vi sitter inne i øyeblikket og lille Zouzou, er hjemme igjen og blir stadig bedre.

 

Det ble en myk overgang, med flere turer til byen og overnatting, så jeg merker ikke at jeg har flyttet.