Reisen til Kreta del 2

 

Fra Sitia i 1983,

Tenk, så var vi framme i Patra Πάτρα etter 9 dager på reisefot. Vi hadde jo tatt både tog og båt, overnattet flere steder og på tog og ferge. Nå var vi i Hellas og turen videre gikk med tog til Pireus Πειραίας . Det var februar og ingen turister å se på toget eller i havna i Pireus . 

Dessverre ankom vi for sent til å rekke båten til Kreta Κρήτη og måtte overnatte i Pireus. Jeg husker skuffelsen, nå var jeg sliten og ville bare komme fram et sted og pakke ut. Ikke noe hyggelig sted, masse trafikk, bråk og støv. Rommet var ikke noe særlig og vi la oss tidlig. Neste dag måtte vi bare tusle rundt og vente på kvelden da båten skulle gå. Det jeg ikke visste den gangen, var at det gikk flere ferger til Kreta. Jeg var 100% opptatt av fergen til Iraklio Ηράκλειο. Jeg spurte noen i havna hvor på Kreta jeg burde dra, jeg ville til en mindre by ved kysten. Ierapetra Ιεράπετρα eller Sitia Σητεία fikk jeg som svar. Ok, tenkte jeg. 

Vi kom oss om bord på nok en ferge, Stine synes det var gøy. På turen over til den ukjente øya, lekte Stine i et lekerom med noen greske barn. jeg kom i snakk med mammaen, som lurte på hvor vi skulle. Jeg sa som sant var, at det visste jeg ikke. Ierapetra eller Sitia hadde jeg hørt var bra. Ikke Ierapetra, sa hun, der kommer jeg fra, dra til Sitia dere. 

Da vi ankom Iraklio tidlig på morgenen, spurte jeg etter veien til busstasjonen. Den lå rett ved siden av havna og den første bussen som gikk så tidlig på morgenen, gikk til Sitia! Ok, tenkte jeg, da drar vi dit. 

Det er en ganske lang busstur fra Iraklio til Sitia, vi måtte bytte buss i Agios Nikolaos. Det var en litt grå og småkald februar morgen på Kreta. Vi satt der og så på den flotte utsikten. Turen fra Agios Nikolaos til Sitia var svingete men spennende. Etter hvert føltes det som vi kom lenger og lenger vekk fra sivilisasjonen og ut på landet. Det var mange små landsbyer underveis og jeg syntes at det så spennende ut. Langt om lenge begynte nedoverturen fra høyden og ned til Sitia. Flott utsikt over åser og sjø. Endelig var vi nesten framme etter 10 dager på reise!

Bussen stoppet nede i byen. Dørene gikk opp og vi tumlet ut. Rett ut i veien, grått og trist vær, kjedelige grå bygninger og bagasjen hadde sjåføren lagt rett ned i sølen på veien! Huff tenkte jeg, her blir vi ikke lenge!! Makan til trist sted! Jeg fikk Stine oppi vogna og sekken på ryggen og startet bortover veien på jakt etter overnattings sted igjen! Jeg tenkte at vi fikk sove på det. Litt borte i veien fant jeg en butikk med et håndskrevet skilt i vinduet: Rooms for rent. Ok, jeg tok Stine med inn i butikken og spurte etter rom. "Oh, welcome to Sitia!! Yes,yes, sit down and I will help you." Så tok han en telefon, pratet i vei på gresk, smilte til meg og sa at han skulle kjøre oss til pensjonatet. Nei, nei, sa jeg selvfølgelig, godt oppdratt til å ikke plage andre. No,no, I will take you!! Sånn ble det. Hva hadde jeg å stille opp med? Skulle jeg finne fram på egnhånd i en fremmed by, med sekk og vogn? Nei, nei, han stengte butikken og kjørte oss! Jeg fikk et helt annet inntrykk av Sitia med en gang! Havna, menneskene, ok, kanskje vi skulle bli noen dager.

Vi ble kjørt litt utenfor byen, var framme på 5 minutter. Rented rooms sto det, ikke noe navn. En hvit trapp opp og der ventet Viktoria. En gammel dame, ( sikkert ikke eldre enn 55, men det var gammelt for meg da.) en varm klem, et varmt smil og et forsiktig welcome. Hun snakket dårlig engelsk, men passet godt på oss, foret oss og elsket oss!! For en dame!

Stine i trappen opp til pensjonatet.

Vi var slitne, trøtte og sultne. Hun viste oss rundt, en hage i midten, med en dam, masse rosebusker og rom som var bygget rundt på alle fire sider. Det var et kjøkken i hjørnet, to WC med dusj og et stort spisebord med stoler og benker utenfor kjøkkenet. Jeg likte meg umiddelbart. Et lite rom med en dobbeltseng og et skap, men masse plass ute! Stine kunne være ute alene, ingen ting å være redd for. 

Stine triller Brio-vognen rundt på pensjonatet,

vi spiser med Viktoria og andre beboere,

fra kjøkkenet,

                                                                                               

Vi ble hos Viktoria i tre måneder, koste oss, ble kjent med ungdommer fra hele verden som var innom noen dager, uker eller måneder. Vi levde med det vi hadde i sekken min, men jeg kjøpte litt nytt til Stine som vokste så fort. 

Det hører med til historien at da vi reiste hjem til Risør i mai, lengtet vi "hjem" til Viktoria hele sommeren i Norge. Vi dro tilbake i august og ble en vinter til. Men det har jeg skrevet om før her i bloggen. Vi ble 5 1/2 år, før vi i 1989 satte kursen for vest-kysten og Hania....

Her er andre innlegg med historier fra Sitia: 

https://audoymyr.blogspot.com/2014/12/sitia-1983-bob-og-thanassis.html

https://audoymyr.blogspot.com/2014/12/sitia-tidlig-80-tall-helen-og-lotte.html

https://audoymyr.blogspot.com/2014/12/uta-og-claudia-sitia-83-88.html 

https://audoymyr.blogspot.com/2014/12/siste-sitia-tilbakeblikk.html