På tur med Synne og Marion


 Det er mange av mine tidligere bekjente gjennom turene mine, som dukker opp i Maleme for å gå tur. Mange har lengtet veldig ned hit og synes det er flott å ta en rundtur med meg her ute. Mor og datter Marion og Synne er blant dem. Synne har bevegelseshemming og kan bare gå litt, så hun sitter i rullestol, men det stopper henne ikke.

De kom ut med bussen fra Platanias uten problemer og jeg hadde lagt opp til en tur på asfaltvei en runde innom nabolandsbyen Xamoudohori Ξαμουδοχώρι. Jeg går jo vanligvis dalen opp på en grusvei, men vi valgte den litt lengre veien opp. Synne ruller selv, men hun trengte hjelp i de verste oppoverbakkene. Vi kom oss opp med pauser underveis.




Det var en god følelse å ha kommet seg opp og vi rullet og gikk gjennom landsbyen. Vi møtte folk som hilste og noen gjess i veien.










Så tok vi et stopp på gravlunden og kom i snakk med noen enker som vannet blomstene på mennenes graver. Det var en koselig stund, de vannet med vannslange, som det var hull i, og vi fikk oss en dusj. Det ble latter og smil av det.






Så var det å komme seg nedover igjen, deler av veien var bortover og slake nedoverbakker, hvor Marion holdt igjen rullestolen så ikke Synne skulle rulle fra oss!






Vi traff noen sauer, spiste bjørnebær, druer og plukket fiken underveis. Ved den lille kirken hadde vi den siste pausen og kom oss ned til Maleme før mørket falt på. 


månen var halv og noen trekkfugler fløy forbi,










Mor og datter er så lette å prate med, så det en fryd å dra på tur med dem. Vi håper på tur neste år også. Synne hadde gledet seg til turen og var veldig stolt over å ha fått det til! Stor glede for alle tre. De var innom å hilste på kattene våre, fikk litt vann, fiken og en is, før de tok bussen hjem. Et tidligere innlegg med Synne og Marion:https://audoymyr.blogspot.com/2018/09/fredagstur-til-halepa.html

Det er mange ting man kunne greie hvis man bare gadd å prøve. Jeg vet at ikke alt er mulig for alle, men Synne er et eksempel på at man gjøre mye hvis man bare vil og har støtte. Takk for turen!!

I dag har de gamle kjenningene Bendik og Elisabeth innom i Uglehuset. Bendik er jo også et eksempel på dette. Han har en øyensykdom Retinitis Pigmentosa RP, og ser ganske dårlig nå, men han sykler og holder seg i form. Han og sønnen syklet jo fra Bergen til Platanias et år, helt utrolig. Les mer her: https://audoymyr.blogspot.com/2016/06/sykkeltur-fra-bergen-til-platanias.html

https://audoymyr.blogspot.com/2016/06/syklistene-ankommer-platanias.html

De ser på livet som fult av utfordringer og ikke problemer sier de. Man kan mye man hvis man bare prøver! Alltid like koselig når de kommer på besøk.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Siste dagene i mars

Småprat

Hjemme igjen.

Spilia

Nyheter

Hippiene på Matala stranda.

Kathara Deftera i Nea Hora

25. mars Hellas nasjonaldag

Imbros ravinen

Det greske alfabetet.