Fine septemberdager i Maleme

 

Flotte damer fra Risør.

Jeg har jo skrevet det før, men september er en måned da mange velger å feriere her. Det er litt mindre folk, ikke så varmt og fremdeles varmt i sjøen. Jeg har jo blitt kjent med mange etter hvert som årene har gått med alle turene jeg tar. Noen av dem er blitt venner etter hvert. Denne måneden har jeg truffet Bendik og Elisabeth, som er her på ferie, traff dem på byvandring. Min kusine Bente og mannen Morten er her, mine gode venner Torgeir og Kristin som jeg også har blitt kjent med på byvandring og så er det altså fem damer fra Risør. Marit og jeg har kjent hverandre siden den gangen i 1979 da jeg ble kjæreste med broren hennes Odd. Vi fikk jo lille Stine, men Odd flyttet fra oss. Marit har alltid stilt opp og vært en god tante for Stine og vi er venner. Nå er hun altså her på ferie med fire barndomsvenninner fra Risør. Jeg inviterte dem ut hit på lunsj og de koste seg veldig både Kari, Ågot, Marit, Mai og Elisabeth,.

De fikk lokal mat, bare grønnsaker, og lokal vin. Det er jo noe jeg brenner for, å få folk til å smake på de lokale rettene, ikke bare spise den maten man kjenner fra før. Hvis man ikke leter etter lokale tavernaer og bestiller forretter eller småretter, får man ikke ikke smaken på Kreta mener nå jeg da.




Noen av damene ble med på tur i nabolaget også. På tirsdag skal vi på bytur og da får de prøve å spise i Splantzia, så får vi håpe de liker den lokale maten der!

Marit, Elisabeth og Mai på tur,

I går hadde jeg den glede å ha med Synne og Marion til den tyske krigsminneslunden. Vi kom oss opp dit, det er ikke så langt, men litt oppover deler av veien.




                                         Da vi kom fram, tok vi en pause under oliventreet. 

Synne er opptatt av historie og ville oppleve stedet. Det er jo noen trappetrinn opp til utstillingen, men de klarte hun fint. 


Veien videre er enten trapper, eller en hellelagt vei, men bratt i begynnelsen. Synne valgte trappene og jeg støttet henne mens Marion bar rullestolen. 

Etterpå var det vei oppover.






Vel oppe, med dyttehjelp, satte vi oss helt øverst for en pause.


Utsikten er jo flott, det var solnedgang og deilig temperatur. jeg hadde med en termos med kokende vann, teposer og kaffepulver. Vi fikk oss en deilig stund der før vi satte av gårde rullende nedover.


 









Vi tok veien som går ved siden av minneslunden, først bortover på jordvei. Her så vi månen som kom opp. 







Og så bratt nedover gjennom olivenlundene til bilveien. Marion holdt igjen og vi suste nedover, mens mørket som smygende.




Vel nede på den gamle hovedveien som går gjennom Maleme, kom vi oss ned til et busstopp der. Bussen kom etter en stund og bussjåføren kom bakover i bussen og hjalp til med å få ut rampen til Synnes rullestol. Alt gikk bra og vi hadde hatt en innholdsrik tur. Alltid like hyggelig å ha med disse to sprudlende jentene. I dag drar de tilbake til Stavanger.

Jeg har flere turer booket for neste uke, rapporter følger her i bloggen. God helg til alle, καλό Σαββατοκύριακο.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemme igjen.

Siste dagene i mars

Spilia

Aprilsøndag i havna

Nyheter

Småprat

Imbros ravinen

Hippiene på Matala stranda.

Det greske alfabetet.

Kathara Deftera i Nea Hora