Bryllupsplanlegger for norsk bryllup i Hania på 90-tallet
La meg begynne med begynnelsen. Stine hadde flyttet til Norge og hadde fått jobb på kafe i Sandvika. Hun trivdes veldig godt og fikk noen gode venninner der. En av dem var datter av eieren, og de ble alle venner.
Pappaen skulle gifte seg igjen og de hadde lyst til å ha gresk bryllup og lurte på om Stine kunne spørre oss om hjelp.
Vi sa ja, og jeg begynte å spørre og ringe rundt til forskjellige kirker, men det så umulig ut i og med at de begge var protestanter. Det gikk ikke an å gifte seg gresk ortodoks hvis begge var protestanter, men jeg kunne jo ikke gi meg! Jeg spurte den greske protestantiske pastoren i byen om han kunne forta en vielse i en ortodoks kirke. NEI, ikke aktuelt!!! Jeg ringte sjømannskirken i Aten, ingen ville komme for dette.
Men tilslutt fant jeg en prest, han i den lille kirken oppe ved Venizelos-gravene, han sa at : Ja, han kunne holde helle ritualet, men ikke skrive under på noen papirer. Tradisjonelt gresk ortodoks bryllup, men ikke på papiret, de måtte ta et borgerlig et i Norge etterpå, var det beste jeg kunne klare.
Paret takket ja, de forsto og var meget takknemlige.
Så begynte runden med å finne taverna, alt som skulle til vielsen i kirken som jeg måtte skaffe og fotograf. Jeg bestilte og ordnet og så kom de noen dager før og betalte for alt og var opprømte og glade.
Selve seremonien var magisk, venner og familie begeistret, og festen på tavernaen med mat og drikke kjempefin.
Jeg hadde ikke akkurat glemt dette, men med den hyggelige hilsenen for noen dager siden, kom jeg på det igjen. Jeg tenkte at jeg aldri har fortalt denne historien om da jeg var "bryllupsplanlegger". Det beste ved hele historien er vel at ekteskapet gikk bra!
Jeg har kommet på flere historier fra nittitallet, de kommer etter hvert.
🥰
SvarSlett