Gata vår

En liten hilsen fra Splantzia i Gamlebyen her i Hania. Som du kanskje vet, har Jorgos og jeg bare bodd her de siste 9 årene. Han arvet huset fra sin tante Dimitra, og vi pusset det opp i 2010. I februar 2011 flyttet vi inn.

huset vårt ut mot gata,

Da jeg kom til byen i 1989, var Splantzia regnet som en fattig bydel, en slum. Det bodde mange gamle i de smale gatene i gamle falleferdige hus.
Bydelen er fra bysantinsk tid, dvs. fra 1100 tallet sikkert, og ble bygget opp på 1300 tallet. Smågatene og alle smugene kom til etterhvert, og det ble flere hus i ottomansk tid mellom 1700 tallet og 1900 tallet. Det er en god blanding av venetianske eller ottomanske herskapshus, små smale hus fra rundt 1900, som vårt, og 50-60 talls hus.
Jorgos vokste jo opp her i nabolaget, og han bodde hos tanten og farmoren sin i dette huset som liten, i 5 år.
Jeg husker gata her mens Dimitra levde, Det bodde mest gamle damer i husene, og de tok pinnestolene sine ut i gata på sommerkveldene og satt og pratet med hverandre. Det var Magda en enke som hadde vært prostituert og var så heldig å bli gift med en kunde. han flyttet henne opp fra horestrøket her nederst i Splantzia, og elsket henne høyt. Mannen døde og hans familie ville ikke ha noe med henne å gjøre. Hun var snill og blid, var veldig glad i Jorgos og pratet alltid med meg når jeg gikk forbi. Da hun døde, ble huset stående tomt. Klassisk eksempel på arvinger som ikke kan bli enige om huset. Det er lite og stygt og bygget på 60 tallet, inneklemt i det herskapelige gamle huset rundt det.

Magdas hus,

Her bodde en familie med to sønner i huset de hadde arvet etter bestefaren. Huset er bygget av muslimer på 1800 tallet. Nå er det nyrenovert, og kjøpt opp av et skotsk/ nederlandsk par som har bodd her i to år nå.
Magda satt altså ute i gata, tvers overfor henne bodde en familie med to barn. De kjøpte huset og pusset det opp, og foreldrene bor der ennå. I dag leier de det ut i sommermånedene, da bor de selv hos datteren.
Tvers ovenfor oss bodde den sure, døve gamle fru Koronaki. De eide to hus, og hun bodde i det ene. Sønnene hennes bodde i USA, og mannen var død. Den døve, kalte de andre henne. Hun satt ute hele tiden.
Husk på at i disse trange smugene her blir det veldig varmt og innstengt i husene. De fleste har tre etasjer, et rom i hver etasje, og vindu eller dør bare ut mot gaten. Dessuten er det vanlig å ønske å følge med på hva som skjer, når man selv ikke jobber, eller bor sammen med noen. Tante satt også ute, og i huset ved siden av, Katina. Hun flyttet ned til datteren sin litt lenger ned i Splantzia i fjor, hun nærmer seg 90 og satt ute helt til hun flyttet.

her satt damene på hver sin side av veien nedover,

De seks husene bak kirken, har to innganger og en gård hver. Vi er kjempeheldige. Vi har to rom i hver etasje, og kan gjennomlufte husene våre. Den store Agios Nikolaos kirken fra 1200 tallet, eide tomten rundt, og det ikke bygget vei bak kirken før ganske sent. På 50 tallet solgte kirken tomten til kommunen, som igjen solgte tomter til hvert hus. Husene er en blanding av gammelt og 50-60 tallet. dette er på grunn av bombingene under krigen, da halve nabolag ble borte. I dag er det ikke lov å bygge nytt her.
Halvparten av familiene var fra øya, og halvparten var flyktninger fra Lille Asia. Du ser det på etternavnene i dag også. Muslimer fra øya som bodde i husene, ble tvangsflyttet til Tyrkia, og greskortodokse tyrkere fra Lille Asia kom hit og fikk bo i de tomme husene. Vi har Rousettis, Kanderis, Karantonis, Voutzogoulou, og navn som Koronakis, Verganelakis, en blanding av etternavn fra øya og fra Tyrkia med lang historie.

Andonis, vårt hus og det store huset ved siden av med gårder,

Katerina og Pipinas 60talls hus,

I dag bor vi i Dimitras hus, Jannis Koronakis har flyttet hjem fra USA og overtatt etter sin mor. Broren holder på å pusse opp sitt hus ved siden av. Det kommer en bygningsarbeider hver dag og jobber innvendig. Selv er han i USA ennå. De kjenner hverandre fra barndommen, selv om Jannis er 10 år eldre enn Jorgos.

Koronakis brødrenes hus,

 Katinas sønn, Andonis kommer seks måneder i året, fra Tyskland der han bor.

Litt lenger bort ligger det et hus som er kjøpt opp av franskmenn, står for det meste tomt, ved siden av bor Katrina med datter og datterdatter. Hennes besteforeldre bygget huset på 60 tallet, selv er hun vokst opp i USA. Helt borterst på hjørnet, bor Pipina alene. Hun vokste opp her, arvet huset etter foreldrene og giftet seg sent med Petros. Han var skilt med voksne barn i Tyskland, og de levde der sammen i mange år. Petros døde her i høst, og nå har vi en ny enke her i gata.

Pipinas hus

60 talls hus her i enden av smuget,

I dag har flere hus blitt pusset opp til AirBnB og aller nederst i den andre enden bor Kristina fra Italia det meste av året, med sine mange katter.

Kristinas hus, og "Golden Nest" som kan leies.

Nå er det ingen barn som bor i vår gatestubb, men om sommeren kommer barnebarn og fyller gata vår med glade lyder.
Vi elsker nabolaget, selv om sommeren kan være en prøvelse når "alle" skal til Splantzia, lager mye støy og leter etter parkering. Les et gammelt innlegg fra Splantzia:
https://audoymyr.blogspot.com/2015/06/noen-tanker-om-bo-i-splantzia.html
Ha en fortsatt god uke og husk: våren er rett rundt hjørnet, selv om det kan ta tid lengst der oppe i nord.