Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Storm og jordskjelv
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
havna i går mellom bygene
Vi våknet opp i dag tidlig ca klokka 9.25 av et jordskjelv. Ja, vi sov litt lenge, skjelvet varte i noen sekunder og var ganske kraftig. Senga ristet skikkelig på seg, men så stoppet det brått. Ingen store skader er meldt, hverken fra Kreta, eller resten av Hellas hvor man merket skjelvet. Episenteret var dypt i havet mellom Kissamos og Anti Kithira rett nord for Kastelli.
Når du har sittet og sett bilder og fulgte på skadene etter jordskjelvet i Albania og så våkner opp til jordskjelv selv, er det ganske sterkt. Skjelvet i Albania var på 6.4 richter, mens dette var på 6.1. Forskjellen var at jordskjelvet i morges hadde episenter i sjøen, mens det i Albania var på fastlandet. Ekspertene sier at de to skjelvene ikke har noe med hverandre å gjøre. Det er tragisk å følge med på nyheten fra Albania, og Hellas har sendt hjelp og statsministeren har snakket med den albanske. Hellas har mange spesialutdannede brannmenn som drar dit de trengs, også i naboland som Albania og Tyrkia.
Min mann Jorgos dro til Aten i det voldsomme jordskjelvet i 1999. Han glemmer aldri alle de døde de trakk ut av den blokken han jobbet med. Det var en stor tragedie for Hellas med mange døde. Minner om tragedien i går i vårt naboland. Han vil bare bo i første etasje og er like redd hver gang det rister på seg.
Her på øya er vi veldig vant til små jordskjelv, og av og til kommer det et større et. På starten av 2000 tallet hadde vi et stort et, som jeg husker spesielt godt. Barna var på skolen, Jorgos på jobb og jeg hos fysioterapeuten. Det var mange skader og folk var redde. Skolene jentene gikk på ble stengt og ble jordskjelvsikret før de åpnet igjen ett års tid etterpå. Det er skummelt, men som oftest merker vi ikke noe, men leser om det i avisen dagen etter.
plansje av jordplatene,
Kreta ligger rett over det stedet der den euroasiatiske og den afrikanske platen møtes, og de slås mot hverandre ganske ofte. Hus blir jordskjelvsikret, alle offentlige bygg og det er jordskjelvøvelser stadig vekk på skolene. Vi har fått vite at vi må løpe ut og til nærmeste åpne plass, fotballstadion her i sentrum, ikke ta heis, gjemme seg under bord eller bak en dør, hvis man ikke kan komme seg ut. Dette er jo fordi det oftest er etterskjelv og da kan taket falle over en.
Jeg har kanskje opplevd ti store skjelv her på øya og hundrevis av små. Sånn er det.
Vi slapp unna stormen Jirionis. som herjet Kos, Rodos og deler av Attiki. Byen Kineta utenfor Aten fikk store skader, og man teller fire døde til sammen i landet.
fra Kineta,
fra Rodos,
En eldre kvinne døde på Rodos da huset hennes ble fylt av flomvann i landsbyen Ialiso. Hun var bevegelseshemmet og bodde alene. En annen badet i havet på Kos og ble tatt av bølgene, og to menn dro på fisketur i seilbåt og ble funnet døde da båten traff land. Skummelt, man må jammen passe seg for bølger og vind, og lytte til advarslene som kommer i forkant. Vi blir alltid advart og blir bedt om å holde oss unna bading, ikke dra ut i båt eller kjøre bil under stormvær.
Vi fikk flott vær igjen i dag etter mye regn men ingen vind å snakke om de siste dagene. Heldigvis slapp vi unna i denne omgangen!
sol og fullt på kafeene igjen,
Noen bilder fra i går og i dag rundt om i byen. PS. jeg fikk meg et deilig bad i ettermiddag!
i går morges i Koum Kapi
og det regnet og det regnet,
på kafe i regnværet i går,
Koum Kapi i morges med badende,
torget i Splantzia i morges,
den nedbrente kafeen sees midt i bildet i 2. etasje.
Slik så det ut noen steder mandag, Som en hilsen fra april, kom det mye regn mandag ettermiddag i Attika,( Aten og omegn), på de kykladiske øyene og de siste nettene her på Kreta. Det kom varsel på telefonen om farlige værforhold, men her hos ble det altså ikke så ille som forutsagt. Mandag var det særlig Paros som ble utsatt for voldsomme regnbyger. Men generelt sett ble det ikke så dramatisk som det var forventet. Gater og veier som blir oversvømte, biler som blir stående på kryss og tvers er ille nok for dem som opplever det, men dessverre nokså vanlig syn de siste 10-15 årene. fra Paros mandag Her i byen ble flere veier oversvømt og en bilfører måtte reddes ut av brannvesenet. Vi fikk jo alle 112 varsel på telefonen i forkant ( i 09 tiden) der vi ble advart mot å ferdes ute, men ikke alle følger anbefalinger. Mange kjellere ble fylt med vann og brannvesenet hadde noen travle morgentimer. Flere skoler fikk også vann inn, men ingen katastrofer heldigvis. I dag har det også regne...
Jeg, Helen, Lotte og Therese Da er jeg hjemme igjen etter turen til Sitia Σητεία. Jeg reiste på langs over mot øst på fredag. Min venninne Helen skulle ankomme flyplassen i Iraklio Ηράκλειο klokka tre, så jeg tok buss dit og møtte henne der. Hun hadde bestilt transfer helt fram, så vi hadde både bil og sjåfør!! Deilig. Det var en ung mann som bare hadde kjørt til Sitia to ganger før, så jeg var guiden i bilen. Den veien, den kjenner jeg godt. Jeg husker hver sving og vet hva landsbyene heter. Jeg elsker turen over fra Agios Nikolaos til Sitia. Jeg var jo ikke helt i form, men jeg satt jo bare hele dagen og jeg syns det gikk forholdsvis greit. Vel framme i Petras Πετράς rett utenfor Sitia, innkvarterte vi oss i leiligheten og tuslet til byen. Vi spiste litt, jeg hadde ingen matlyst, tok en liten sving oppom gamle nabolag og mimret. Vi gikk tidlig hjem og slappet av i stuen. Den natten hostet jeg ekstremt mye og på lørdag var også stemmen borte. Jeg bestemte meg f...
Våren er her og jeg nyter fullt ut. På fredag tok jeg meg en tur uten hunder og klarte å finne nye veier jeg aldri hadde gått. Når en har all tid i verden, vet hvor man befinner seg i terrenget, i alle fall sånn cirka, er det bare å gå. Jeg storkoste meg. Her er noen bilder fra fredagens tur: vill lavendel En fant en fin ny plass å ta pause ved et fredet gammelt oliventre. På lørdag var det bydag. Jeg tok bussen inn på formiddagen og hentet Alex i Splantzia. Jeg hadde avtalt med Katerina å besøke dem, hun bor jo sammen med barnebarnet og datteren. Mihalis ventet utålmodig og synes at vi kom veldig sent. Alex har tatt sine første ustøe skritt, omsider, og det er så gøy å se gleden hans!! Vi gikk selvfølgelig en tur på lekeplassen og unger og bestemødre var fornøyde. gården i Splantzia I dag var det hundene som fikk være med på en lengre tur, det var jo deres tur i dag. Nå har jeg sondert terrenget og funnet ut at de kan være med stort sett over alt, søledammene og pyttene har ende...
Stine og jeg i Sitia Jeg ligger på sofaen med en kraftig forkjølelse som ikke vil gi seg, kanskje et virus. Jeg har lite krefter og går bare to små turer om dagen med hundene, alt annet overlater jeg til den gode mannen min. Til helgen SKAL jeg til Sitia, dit kommer jo mine to venninner fra 1980 tallet. Reisen dit bort er lang og tidskrevende når en skal kjøre buss og jeg blir sliten bare jeg tenker på veien dit. I den forbindelse tenker jeg på turen vi hadde fra Sitia til Hania i september1989, da vi faktisk flyttet. Jeg holder på med å skrive ned memoarene mine, foreløpig er jeg kommet til 1998. Her tenker jeg legge ut det jeg har skrevet om turen med lastebil slik vi opplevde den. kafebesøk i havna i Sitia, Her er et bilde tatt utenfor huset vi leide da vi flyttet: her bodde vi på slutten, God søndag videre, jeg hører fra meg igjen når jeg har overskudd og opplevd noe nytt. ...
Jeg savner Sitia, lyset der, morgenene med Helen i leiligheten, turene vi hadde..... jeg fikk jo ikke gjort alt det jeg hadde planer om, men jeg var der og traff mine venner. Nå begynner jeg å finne tilbake til formen min igjen, men blir fortere sliten og har litt problemer med oppoverbakker. Jeg tar jo hundene ut på tur, men ikke de lange turene enda. Det er så deilig nå, blomster, fuglekvitter og ellers stillhet i alt det grønne. April er en deilig måned. Nå har jeg avsluttet antibiotikakuren og det føles bra. Her i Uglehuset går livet sin vante gang og endelig kom lillegutt på besøk på søndag. Michelle kom ut med ham en tur. Det var så artig å se hvordan han stabber av gårde, mister balansen, setter seg på baken, krabber litt og så finner noe å ta tak i. Opp igjen og så videre. Hundene var kjempeglade for å se ham igjen. Tirsdag morgen tok jeg bussen til byen for å hente Alex. Vi har jo ikke tatt bussen sammen på veldig lenge og han var sprudlende glad som alltid. ...
I går fylte jeg 68 år eller går inn i mitt 69. som grekerne sier. Jeg hadde en fin dag med mine nærmeste som befinner seg her nå, dvs. Michelle, Alex, min venn Katerina med hennes barnebarn Mihalis og mannen min så klart. De kom ut hit til oss i Maleme på formiddagen, Michelle kjørte. Det var sol og fint vær og vi koste oss utendørs. Litt kos i gården før vi selvfølgelig gikk på lekeplassen en tur for de minste. Det er så koselig når de to guttene er sammen. Mihalis er 4 og føler seg veldig stor når han er sammen med lille Alex. De husket og koste seg. Alex har enda ikke begynt å gå, han har tatt sine første skritt, men så setter han seg på rumpa og krabber videre. Vi spiste ute i gården, men så ble sola borte og det blåste opp, så vi flyttet inn. Jeg hadde bakt ekte norsk bløtkake, det er populært i min familie og Katerina elsker den. Jeg savnet mine døtre og barnebarn i Norge, men var lykkelig over å feire med de jeg har her. Familie betyr mye for meg, men også vennskap. ...
I Hellas er det mange merkedager for historiske hendelser, en av dem er den 25.mars. Da feires det at man startet opprøret mot tyrkernes herredømme i 1821. Dagen er også en religiøs dag, man feirer Marias bebudelsesdag og den heter Evangelismos. Her har kirken i Halepa, Evangelistra spesiell gudstjeneste den 25.mars. Først gudstjeneste med politikerne, så parade, Fra dagen parade i Hania, Landet markerer også den dagen da Hellas diktator/statsminister Metaxa sa nei til Mussolinis forslag om at Hellas skulle samarbeide med ham. Dette feires den 28. oktober . Les om dette i dette innlegget:http://audoymyr.blogspot.no/2013/10/neidagen-28oktober.html Den 17.november markeres studentenes opprør mot juntaen i 1973 som førte til juntaens fall i 1974. Denne dagen markeres bare av skolebarn og studenter og er IKKE en helligdag. Du kan lese om disse dagene og feiringen av dem i alle mine innlegg fra disse datoene eller dagene rundt. Les innlegget fra ifjor for historiske fakta.ht...
Καλή εβδομάδα, en god ny uke ønskes dere alle. Her på Kreta har varmen forlatt oss igjen og det blåser fra vest og har vært overskyet i dag. Friskt og godt. Det dufter av sitrusblomster i hele landsbyen og alle steder jeg går tur. Her er det jo både sitron og appelsintrær overalt og den duften er helt magisk. Vi har fresiaer i mange av blomsterpottene i gården og de dufter også så godt. ser dere den lille katten vår der inne blant plantene? Ellers er det fuglekvitter, glade ivrige småfugler er det mange av her ute. Jeg har en app på telefonen og det kommer opp veldig mange småfugler når jeg setter den på der jeg hører fugler. Men jeg ser dem jo ikke, de gjemmer seg i trærne og flyr fort av gårde uten at jeg får øye på dem. Nyter lyden. Det blomstrer mer og mer på trær og busker og det er ingen tvil om at våren er her igjen. Vi venter litt regn og kaldere vær, men bare forbigående, så blir det normale temperaturer igjen. Snøen på toppene smeltet en del de siste dagene og li...
Dette året falt nasjonaldagen både på en søndag, og på dagen da sommertiden sluttet. Dessuten er det jo Palmesøndag i det meste av Europa, her er den neste søndag. Vi skrudde som alle andre europeere klokken fram en time nettopp i natt. Paraden er over for denne gang, og jeg har lånt bilder fra den lokale nettavisen Flash News. en lokal dansegruppe, I Hellas er det mange merkedager for historiske hendelser, en av dem er den 25. mars. Da feires det at man startet opprøret mot tyrkernes herredømme i 1821. Dagen er også en religiøs dag, man feirer Marias bebudelsesdag og den heter Evangelismos. Kirken i bydelen Halepa, som heter Evangelistra spesiell gudstjeneste den 25.mars. I år hadde jo alle kirker gudstjeneste, siden det er søndag. Presten vår gikk nettopp hjem. I mine år på Kreta har jeg stått ved utallige parader og sett barna mine marsjere forbi med skolen, speidergruppa, dansegruppe og Jorgos være med på kransenedleggelse som brannmann i fin paradeuniform. Fra Stine v...
I går tok jeg bussen ut til Kοlimbari Κολυμβάρι, det tar under ti minutter på denne tiden av året. Så gikk jeg av gårde mot høyden bak småbyen. Jeg fant stedet der den rød og hvitmerkede stien Chania Trails starter. Her er noen bilder: Stien var vakker, litt vanskelig enkelte steder med ulent terreng, men veldig velholdt, til og med trapper. Det var mye blomster, anemoner og vårblomster. Stien går rett ovenfor byen, med flott utsikt på den ene siden og høyde med huler på den andre siden. Etter en times tid møtte stien kirkegården og gikk over i grusvei ned til bilveien. Det var mange som var på messe i klosteret Gonia Γωνιά på denne søndagsformiddagen. Etter det Ortodokse Akademiet Ορθόδοξη Ακαδεμία, begynte merkingen igjen, på den mosaikkstien der ute. Jeg hadde jo gått der før, men i motsatt retning og gikk etter merkingen. Den tok meg inn på den botaniske stien, en ny del av mosaikkstien, laget mellom 2021 og 2024. Men null merking jeg gikk fram og tilbake, men fant ingenting...
Kommentarer
Legg inn en kommentar