Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Storm og jordskjelv
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
havna i går mellom bygene
Vi våknet opp i dag tidlig ca klokka 9.25 av et jordskjelv. Ja, vi sov litt lenge, skjelvet varte i noen sekunder og var ganske kraftig. Senga ristet skikkelig på seg, men så stoppet det brått. Ingen store skader er meldt, hverken fra Kreta, eller resten av Hellas hvor man merket skjelvet. Episenteret var dypt i havet mellom Kissamos og Anti Kithira rett nord for Kastelli.
Når du har sittet og sett bilder og fulgte på skadene etter jordskjelvet i Albania og så våkner opp til jordskjelv selv, er det ganske sterkt. Skjelvet i Albania var på 6.4 richter, mens dette var på 6.1. Forskjellen var at jordskjelvet i morges hadde episenter i sjøen, mens det i Albania var på fastlandet. Ekspertene sier at de to skjelvene ikke har noe med hverandre å gjøre. Det er tragisk å følge med på nyheten fra Albania, og Hellas har sendt hjelp og statsministeren har snakket med den albanske. Hellas har mange spesialutdannede brannmenn som drar dit de trengs, også i naboland som Albania og Tyrkia.
Min mann Jorgos dro til Aten i det voldsomme jordskjelvet i 1999. Han glemmer aldri alle de døde de trakk ut av den blokken han jobbet med. Det var en stor tragedie for Hellas med mange døde. Minner om tragedien i går i vårt naboland. Han vil bare bo i første etasje og er like redd hver gang det rister på seg.
Her på øya er vi veldig vant til små jordskjelv, og av og til kommer det et større et. På starten av 2000 tallet hadde vi et stort et, som jeg husker spesielt godt. Barna var på skolen, Jorgos på jobb og jeg hos fysioterapeuten. Det var mange skader og folk var redde. Skolene jentene gikk på ble stengt og ble jordskjelvsikret før de åpnet igjen ett års tid etterpå. Det er skummelt, men som oftest merker vi ikke noe, men leser om det i avisen dagen etter.
plansje av jordplatene,
Kreta ligger rett over det stedet der den euroasiatiske og den afrikanske platen møtes, og de slås mot hverandre ganske ofte. Hus blir jordskjelvsikret, alle offentlige bygg og det er jordskjelvøvelser stadig vekk på skolene. Vi har fått vite at vi må løpe ut og til nærmeste åpne plass, fotballstadion her i sentrum, ikke ta heis, gjemme seg under bord eller bak en dør, hvis man ikke kan komme seg ut. Dette er jo fordi det oftest er etterskjelv og da kan taket falle over en.
Jeg har kanskje opplevd ti store skjelv her på øya og hundrevis av små. Sånn er det.
Vi slapp unna stormen Jirionis. som herjet Kos, Rodos og deler av Attiki. Byen Kineta utenfor Aten fikk store skader, og man teller fire døde til sammen i landet.
fra Kineta,
fra Rodos,
En eldre kvinne døde på Rodos da huset hennes ble fylt av flomvann i landsbyen Ialiso. Hun var bevegelseshemmet og bodde alene. En annen badet i havet på Kos og ble tatt av bølgene, og to menn dro på fisketur i seilbåt og ble funnet døde da båten traff land. Skummelt, man må jammen passe seg for bølger og vind, og lytte til advarslene som kommer i forkant. Vi blir alltid advart og blir bedt om å holde oss unna bading, ikke dra ut i båt eller kjøre bil under stormvær.
Vi fikk flott vær igjen i dag etter mye regn men ingen vind å snakke om de siste dagene. Heldigvis slapp vi unna i denne omgangen!
sol og fullt på kafeene igjen,
Noen bilder fra i går og i dag rundt om i byen. PS. jeg fikk meg et deilig bad i ettermiddag!
i går morges i Koum Kapi
og det regnet og det regnet,
på kafe i regnværet i går,
Koum Kapi i morges med badende,
torget i Splantzia i morges,
den nedbrente kafeen sees midt i bildet i 2. etasje.
Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...
Vi nærmer oss slutten på november og vi nyter det fine været og lille Alex, den nye kattungen, som vokser og Mons som både kommer og går. Mons stakk ut en kveld og var borte i over en uke. Vi trodde kanskje at han hadde fått et nytt hjem, var skadet, eller bare hadde stukket av, så dukket han opp igjen! Hverken medtatt eller spesielt sulten, men han har holdt seg hos oss siden. Stikker ut så vidt det er, men er raskt hjemme igjen. Han har blitt venner med de andre dyrene i huset og freser nesten ikke lenger. Lille Alex har vært litt redd for Dias, men nå kan han til og med sitte ved siden av han på sofaen, så lenge Dias sover altså. Alex, Leo og Dias, Det går en virus i barnehagen, så han var hos oss hele dagen i går og vi koste oss masse. Var på tur på stranda og hilste på geitene vi har her i Maleme. På ettermiddagen gikk vi på lekeplassen og der traff han en jente på 2 1/2 og ville klemme henne. De var så søte. På mandag hadde vi lekebilen hans med og han kjørte ru...
Livet humper videre med nye medlemmer her i huset. Denne helgen tok jeg det veldig med ro, etter en hard natt med mye oppkast på torsdag, har jeg hatt lavt energinivå. Denne fordøyelsen er ikke så lett å håndtere alltid. Vi har fine dager med varme og lite vind og jeg har badet mye. På søndag fikk hundene løpe nede på strandpromenaden mens jeg svømte. Leo badet også, men Cookie er litt skeptisk til sjøen. I dag gikk vi en lengre tur og de fikk løpe fra seg på den tomme stranda. Stengte hotell og helt stille der nede i dag. Helt utrolig med så lite vind i november, mens det i juli blåser nordavind nesten hver dag! Leo prøver vannet, Cookie og lille Dias liker hverandre godt og Cookie lar ham leke litt mellom bena sine: Mons har funnet seg tilrette og er mye ute og flyr. Mick Jagger har vært på Kreta og var tre dager i Hania. Det må ha vært deilig å tusle rundt i byen uten at folk reagerte noe særlig.Ingen livvakter eller politi, ingen ståhei, men noen bilder til lokala...
På onsdag var jeg så heldig å få være med på biltur. En riktig høstlig biltur i høyden bak Souda Σούδα. Vi kjørte opp fra byen i 12.30 tiden og kjørte ut av byen og vekk fra motorveien. Svingete veier med masser av geiter forbi avkjørselen til Malaxa Μαλάξα. Litt lenger fram ligger inngangen til ravinen Diktannos Δίκταμο. Svingete smale veier gjennom landskapet som heter Keramia Κεραμιά. Vi skulle til landsbyen Drakonas Δρακόνας hvor den kjente tavernaen Dounias Ντουνιάς ligger. Nt ντ ΝΤ på gresk uttales d, mens δ Δ, er en stemt d. Det var et mektig landskap med høye gamle platantrær og sypresser . Sjåføren syntes det var en svingete vei, men interessant å kjøre. Vi tok det med ro oppover i høyden. Vel framme bestemte vi oss for å sitte ute, selv om det var masse plass inne i de to rommene, var det deilig ute. Det viste seg å være ekstremt mye fluer, så det hadde kanskje vært bedre inne? her kokes maten over åpen ild, ' Dounias er kjent for sin langkokte mat på åpen ild . D...
Desember er her, første vintermåned og det regner heldigvis. I natt hadde en natt med mye tordenvær og Cookie var livredd. Han skalv hele tiden og strevde med å sove. I dag har vi regn og det var bare grått fra morgenen av. Det har regnet veldig mye i Attiki (Aten området) der det var oversvømte veier og store problemer i trafikken. Vi fikk farevarsel på telefonen i går kveld om farlige forhold i natt i Hania området, men det gikk bra. Det ventes farlige forhold rundt om i landet de neste dagene. Her klarnet det opp i fire tiden og etter det har det vært opphold, men det vil nok regne igjen i natt. Jeg har vært ute og fotografert på turen med Leo: På mandag var det teater her i Maleme, på kulturhuset. En forestilling som reiser øya rundt, Kretas eget teater som setter opp stykker et par, tre ganger om året. De er som oftest innom her hver gang. Slett ikke verst å ha det rett over veien! Stykket var bra, en riktig morsom gresk komedie, jeg lo og koste meg. Det er p...
I dag regner det her i Maleme, temperaturen har sunket og det er høstvær. Det er nok ikke så lenge før vi må fyre i pelletsovnen igjen. Da er det hyggelig å være inne og å se på regnet innefra. Noen turer med hundene blir det jo, men ikke de lange. Hania er julepyntet og her er noen bilder fra på torsdag da jeg og Alex først var i byparken, Kipos der han kysset og klemte trærne med de fine lysene og så gikk jeg en tur i havna etterpå: Vi nærmer oss første vintermåned og det er meldt kaldere og regn utover. Det fine været har gjort at innhøstingen av oliven har stått på for fullt og eierne er fornøyde. November har vært flott og jeg har benyttet hver anledning til å gå på tur og å bade. I går var jeg på tur i Agii Apostoli med Nina og vi hadde en flott tur og et deilig bad. Det er så deilig der ute nå som strendene er nesten tomme, med glade vinterbadere, turgåere og dem som elsker å møtes på strandkafeene. Det er jo ikke det at det ikke er folk på strendene, men solsen...
Fra dagens prosesjon gjennom byen, Så langt har november vært helt fantastisk. Nesten vindstille de fleste dager, med de beste svømmeforholdene hittil i år. I juli blåste det nordavind nesten daglig, med røde flagg og vanskelige forhold, så kommer november med de beste dagene. Jeg nyter og benytter meg av dette til fulle. Jeg har heller ikke vært syk, så jeg har kunnet bade. Det er en velsignelse å gå ned på stranda, se på horisonten og få ro i sjela. En svømmetur i tillegg er prikken over i-en. Lille Alex kommer på sine faste dager og er sånn en glede å ha i huset. Han ler og synger og tuller masse. Jeg spør han når han kommer fra barnehagen med pappous: Har dere kjørt bil i dag? Motorsykkel, svarer han og ler. Så søt. Han snakker en blanding av norsk og gresk og man må følge godt med, for han lærer stadig nye ord. Har pappa jakke, spør jeg. Ja, svarer han. Har Cookie jakke? NEI. Sånn holder vi på. Han ler av at hundene og alle kattene ikke har jakke. Vi går på leke...
På denne flotte søndagen våknet jeg opp med lyst til å ta en tur alene opp til parken ved landsbyen Xirokambi Ξηροκάμπι. Jeg tok med te og noe å bite i og boka jeg leser om dagen. Turen opp gikk gjennom grønt landskap og en koselig liten landsby, Kiliada Κοιλιάδα. Vel oppe tok en lang og deilig pause der i parken ved det fine store bordet. Jeg plukket årets første modne koumara, frukten fra jordbærtreet, de er så flotte og gode. Gul/oransje før de blir modne og røde når de er klare til å spises. Mmmmm. κούμαρα , Så var det bare å ta fatt på tilbaketuren. Først går det nedover med flott utsikt. Så må man gå litt oppover, men etter det er bare lett vei hjem. Jeg gikk gjennom flere landsbyer og det høstes oliven overalt. Særlig i helgen er det full aktivitet overalt. Biler parkert langs veikanten og liv og røre i de ellers nokså stille landsbyene.
Det har opp igjennom vært en stygg tradisjon på Kreta, vendetta. Her på øya er det alltid to familier som er i krig med hverandre. Som oftest starter det med en uenighet om eiendom i en landsby langt utenfor byene. Det vanligste er at denne uenigheten går i arv i generasjoner. Før i tiden var det ikke noe eiendomsregister her på øya og ofte ingen papirer på hvem som eide hva. Slik begynte ofte krigen om et jordstykke, som begge familiene mente tilhørte dem. Dessverre har det alltid vært lett tilgang på våpen her på øya og da ble det ofte avfyrt skudd som drepte. Deretter skulle familien til den drepte hevne seg på den andre familien og drepte en av dem. Som oftest kom gjerningsmennene i fengsel og så fortsatte krigen med de som var ute. I de senere årene har det heldigvis blitt mindre av det og har vært et viktig tema å få slutt på denne meningsløse tradisjonen. Det offentlige jobber hardt for å stoppe dette og de unge tar avstand og flytter bort for å slippe unn...
Mye vind i dag. Søndag med mye vind, men oppholdsvær. I dag hadde jeg planlagt kalvestifado etter ønske fra Ellen som har feriehus litt lenger nedi veien her. Hun ville gjerne lære hvordan man koker stifado. Jeg liker å lage maten, fotografere den, og så beskrive den, så altså stifado i dag. Kjøttet skal koke lenge, så jeg satte over kjøttet og forberedte meg på en tur med fotoapparatet i havna. Dette likte Jorgos dårlig, en gang brannmann, alltid brannmann. Han har jo rett så klart, han har sett tusenvis av nedbrente kjøkken fordi noen gikk fra maten på platen, eller glemte en plate med en tom gryte på. Ok, jeg er ikke demens ennå, kan hende om en 10-15 år at jeg må passes på.Vel, han sjekket at alt var ok, og det var det!! Så jeg tok en sving i havna med fotoapparatet, resultatet her: Bølgene slår opp over havna. Pass opp, bølgen kommer. Mye folk i havna i dag, endelig søndag tid for kafebesøk med venner. Veldig irriterende med diss...
Kommentarer
Legg inn en kommentar