Byens lyder
Trafikk skaper støy, |
Selgere kjører rundt med høytalere, eller dodokes som de kalles og roper: "PATATES EHÅ, KREMIDIA EHÅ, PATATES KE KREMIDI". Jeg har poteter, løk har jeg, poteter og løk. Eller: KAREKLES EHÅ, TRAPEZIA KE KAREKLES!! Jeg har stoler, bord og stoler. Om sommeren selger de blomster,: GARDENIES EHÅ, Jeg har gardenier. De høres, og husmødrene springer ut og kjøper ett par kilo poteter, eller seks plastikk hagestoler. Smart og mye billigere, men støyende.
Er det er tivoli eller teater i byen gjelder det samme. Her om dagen var det salg på Italian Factory Outlet, de hadde en bil med høyttaler: ELATE; OLA 80 % . KOM, ALT TIL 80 %.
Parkeringsvakten som blåser i fløyta når noe har parkert på fortauet eller i gata. Eieren kommer løpende og flytter bilen, eller får bot og blåsingen flytter seg lenger ned i gata. Dobbeltparkering er en vane og praktiseres av alle.
I min by er det mange høye lyder, og det er meningen at man skal høres.
Mødre som roper på barna sine, ungdommer som krangler eller ler støyende.
kirkeklokker kan irritere, |
I to små kirker i mitt nabolag er det høyttalere utenpå, så hele gudstjenesten høres fra 7 til 10 hver søndag, og ellers i uka hvis det er noe på gang om ettermiddagen!
høyttalere på veggen til kirkens nabohus, |
du hører godt at messen er i gang, |
Demonstrasjoner med roperter og høy musikk fra plassen ved Agora er et vanlig fenomen, da spilles det Nikos Ksilouris på full guffe, mens det ropes høyt i roperten. Etterpå er det taler før toget ropende setter igang sin runde i byens gater, mens irriterte bilister venter.
Snakk i mobiltelefon foregår selvsagt på gata, eller på kafe, og det er om å gjøre å snakke høyest mulig! Roping er helt innafor, og forståelig. Grekere banner veldig fort, og man snakker generelt høyt og kan høres sinte ut. Men som oftest er det bare en måte å snakke på, høyt og fort behøver ikke bety at man er sint. Mobiltelefoner som ringer......
Jeg våkner ofte av at noen snakker rett under vinduet mitt, veldig høyt. Oftest i mobil.
I de smale gatene i Gamlebyen snakker alle naboene med hverandre i gata, utenfor husene, roper til hverandre og hilser når de går forbi.
Hunder på verandaer og balkonger i bygårdene, kan høres nede i gata hvis det går en annen hund forbi.
Naboer roper til hverandre fra balkongene og generelt kan lydnivået virke veldig høyt for nordboere som bor i byer med en annen kultur for hvor mye lyd man kan lage.
Naboer som griller på en stille søndagsformiddag med greskmusikk på full guffe er helt normalt, og som oftest prøver de å gi deg litt mat og raki. Bare å være tålmodig, de legger seg til å sove etterhvert!
Jeg husker min mor ga meg beskjed om at jeg måtte dempe meg på gaten i Oslo, og ikke rope på Stine slik jeg gjorde på Kreta. Oj, tenkte jeg da, så fort man får nye vaner!!
Unger skriker også høyere her, og foreldre og besteforeldre svarer med samme mynt. Utestemmen er noen hakk høyere her enn i det høye Nord.
MEN, mellom 15 og 17 skal det være stille. Det vil si at ungene er inne, hunder skal helst ikke bjeffe ute, og radioer skal dempes. Da kan du anmelde naboen for bråk i den stille tiden. Κοινή ησυχία,Kini isihia heter det. Da skal det heller ikke bygges, og du kan ringe politiet hvis noen jobber etter klokka 15. Etter 1. oktober gjelder det fra 15.30.
Ja, byen har mange lyder, og ofte høres det ivrig fuglekvitter når trekkfuglene kommer i hundrevis og slår seg ned i trærne ved Agora. Det er en fryd å høre dem, og det hører også med til byens lyder, like som duenes kurring.
duekurring og bølgesus del av Hanias lyder |
Duene lever på byens tak og deltar ivrig i lydbildet. Om våren nyter vi svalenes kvitring og roping.
Gatemusikanter med gitarer og sang, holder for det meste til nede i havna, og er en fryd for øret.
Man kan også høre stemmer og musikk fra byens utesteder som stenger når siste gjest går hjem, det kan bli sent, eller heller tidlig! Kafeer og tavernaer er åpne hele dagen, og alle sitter ute når været tillater det.
Mange av byens borgere er mektig irritert på dette bråket, og klager høylytt, men hjelper det? Ikke alltid, sommer betyr uteliv, turisme og mye nattebråk. Dette er slitsomme lyder, bråk og uro som ingen liker. Fulle ungdommer på gata som roper, biler som kjører med høy musikk.
liten bar med høy musikk, |
Har jeg glemt noe eller noen nå tro?
Kanskje selgeren som går gjennom byens gater hele året og selger fjellte og urter? "Malåtira, tsai tou vonou, Μαλοθύρα, τσαί του βονού", roper han, men ikke FOR høyt, han er en stille mann, en fjellets mann.
Dette er min by, disse lydene er byens og hører til. Byens mange stemmer, byens sjel. En levende by med folk fra alle verdens kanter.Vi elsker eller hater, men dette er byen slik den er. En by med sjel, med varme og masse bråk, det er HANIA!!
Kommentarer
Legg inn en kommentar