Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Troulakis hotellene
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Jeg skrev om Bendik og Stig og deres familie som syklet fra Bergen til Troulakis Village i siste innlegget. Det var naturlig for dem å bruke dette hotellet som målet sitt, siden de har besøkt hotellet i de siste 10 årene og er blitt gode venner med eierfamilien. I den forbindelse besøkte jeg Troulakis Village og Troulakis Hotel. Du ser hva Troulakis familien har fått i stand her i videoen. De kalte inn den lokale tv kanalen Nea tv for å interjuvet dem. Du ser både Kostas, Pavlos og Mary på videoen fra gårsdagens nyhetssending. De forteller om turen og om sykdommen. Flott gjort av alle!!! Du ser også at Troulakis ga dem minneplater fra hotellet som en medalje!! Les innlegget mitt, så forstår du mer.
Her ser du velkomsten til disse varme menneskene som elsker sine gjester og tar seg av dem som sin egen familie. De har vært med på planlegningen og ventet på dem i de tre ukene de syklet. Her ser du hele gjengen utenfor Troulakis Village søndag morgen, sammen med hele Clausen familien, dette bildet har jeg fått av Cecilie Clausen:
I hvite t-skjorter:Kostas Troulakis, Catrine, Elizabeth og Cecilie Clausen, ellers Jorgos, Maria og Pavlos Troulakis med Stig og Bendik utenfor hotellet.
Min historie med Troulakis familien, begynte høsten 2012, da jeg ble spurt om å undervise dem i norsk. Her begynte både min historie som norsklærer og mitt vennskap med Troulakis familien, eller klanen om du vil.
Maria skriver på tavlen til gjestene,
Kostas med kone og søster på skolebenken,
De eier tre hotell i Agia Marina og Platanias, men er uhøytidelige, enkle, varme mennesker. Hotellene heter Troulakis Hotel, Troulakis Village og Alkionides. Du har allerede lest om Anna og Georgia Troulakis på Alkionides, som jeg skrev om den 19.06.16.
Anna utenfor Alkionides,
La oss begynne med familiehistorien. To brødre bygger et hotell i Agia Marina, de kaller det Troulakis som er deres etternavn. Hotellet ligger ved stranda og har både basseng og solsenger på stranda.
Troulakis Hotel ved stranda,
fine solsenger i år,
Deres barn, brødrene Pavlos og Jorgos og søsknene Maria og Kostas er med og jobber på hotellet hver sommer. De var i baren og den enkle serveringen og i resepsjonen ved nye ankomster, vasket rom, hjalp til på kjøkkenet osv. Mødrene sto for maten og fedrene driften generelt. Som voksne var de alle involvert, og etter hvert fikk de seg egne familier , Pavlos giftet seg med Anna, Jorgos med Georgia, Kostas med Mary og Maria med Michalis. Og det ble vanskelig for alle å leve av hotellet. Pavlos og Jorgos far bygget Alkionides nede ved stranda i enden av Platanias, og Anna jobber der, mens svigermoren sto på kjøkkenet. Etterhvert involverte de også sine eldste barn, Mando og Stratos. Så bygget de Toulakis Village oppe på oversiden av veien, rett under gamle Platanias, og her gikk Pavlos og Maria sammen om driften.
inngangen til Troulakis Village,
Marias mann Mihalis er ansvarlig for baren og restauranten.
mini markedet,
den flotte baren,
kafeen ved bassenget,
Kostas, Jorgos og Mary er igjen på Troulakis. Gjester som bor på Troulakis Village, bade ofte nede ved Troulakis og blir dermed kjent med Kostas, Mary og Jorgos også.
I dag driver fedrene med dyrking av grønnskaker til restaurantene og er alltid i nærheten med sine koner. De hjelper også til med de yngste barnebarna. Jorgos og Georgias datter Amanda jobber på Troulakis ved stranda i sommer.
Hva kan jeg si om Troulakis Village? Jeg arbeidet i resepsjonen sommeren 2012, men jeg har jo aldri bodd der selv så klart!! Flott luksus hotell, fine leiligheter i forskjellige størrelser, supert basseng, minimarked og innendørs basseng og treningsrom.
mange bygg og flott basseng anlegg,
Bassenget sett fra restauranten,
Restauranten er litt finere enn den ved stranda, og hotellets gjester spiser for det meste her. Ved bassenget har de også en bar og de serverer enkel mat til bassengkanten. En gang i uka arrangerer Mihalis gresk aften med dans og mat.
fra restauranten
Trær, blomster og grønt overalt og en deilig stille atmosfære.
fine detaljer,
Maria er den smilende kvinnen som er alle steder, som Anna er det på Alkionides. Hun lever og puster for hotellet og gjestenes ved og vel. Dessverre var hun ikke tilstede da jeg var innom på søndag, men her ser du Pavlos sjefen over alle de tre hotellene i resepsjonen. Pavlos er økonomisk ansvarlig for hele prosjektet, og jobber i bakgrunnen. Med et varmt smil og en beskjedenhet. Du finner ham enten på kontoret, nede på Alkionides hvor familien hans jobber, eller nede hos bror og fetter ved stranda.
Pavlos i resepsjonen på Troulakis Village,
Troulakis Beach Hotel som det også kalles, er nyoppusset og består av flere bygninger ved stranda.
strandhotellet, det originale Troulakis
De har basseng og en restaurant som også besøkes av byens befolkning.
Baren er åpen til sent, Jorgos står i baren, mens Kostas serverer og prater med alle. Han var heller ikke tilstede med sin søte kone Mary og deres to gutter da vi kom.
Jorgos i baren ved Troulakis på stranda,
Uansett om du bare skal spise litt og bade, kan du besøke Alkionides og Troulakis og vil du prøve et supert basseng og nyte fin mat, prøv Troulakis Village. Vil du bo her, samarbeider de med (unntatt Alkionides) og har både finske, norske, svenske og danske gjester. Noen bilder fra stranda og restauranten.
greske familier spiser her,
stranda nedenfor hotellet,
lekeplass,
koselige detaljer,
restauranten ved stranda,
Det aller siste tilbygg er kafeen oppe ved veien ovenfor strandhotellet. Samme hvor mye de bygger ut, pusser opp, er de de samme enkle varme menneskene.
Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...
Det har opp igjennom vært en stygg tradisjon på Kreta, vendetta. Her på øya er det alltid to familier som er i krig med hverandre. Som oftest starter det med en uenighet om eiendom i en landsby langt utenfor byene. Det vanligste er at denne uenigheten går i arv i generasjoner. Før i tiden var det ikke noe eiendomsregister her på øya og ofte ingen papirer på hvem som eide hva. Slik begynte ofte krigen om et jordstykke, som begge familiene mente tilhørte dem. Dessverre har det alltid vært lett tilgang på våpen her på øya og da ble det ofte avfyrt skudd som drepte. Deretter skulle familien til den drepte hevne seg på den andre familien og drepte en av dem. Som oftest kom gjerningsmennene i fengsel og så fortsatte krigen med de som var ute. I de senere årene har det heldigvis blitt mindre av det og har vært et viktig tema å få slutt på denne meningsløse tradisjonen. Det offentlige jobber hardt for å stoppe dette og de unge tar avstand og flytter bort for å slippe unn...
Vi nærmer oss slutten på november og vi nyter det fine været og lille Alex, den nye kattungen, som vokser og Mons som både kommer og går. Mons stakk ut en kveld og var borte i over en uke. Vi trodde kanskje at han hadde fått et nytt hjem, var skadet, eller bare hadde stukket av, så dukket han opp igjen! Hverken medtatt eller spesielt sulten, men han har holdt seg hos oss siden. Stikker ut så vidt det er, men er raskt hjemme igjen. Han har blitt venner med de andre dyrene i huset og freser nesten ikke lenger. Lille Alex har vært litt redd for Dias, men nå kan han til og med sitte ved siden av han på sofaen, så lenge Dias sover altså. Alex, Leo og Dias, Det går en virus i barnehagen, så han var hos oss hele dagen i går og vi koste oss masse. Var på tur på stranda og hilste på geitene vi har her i Maleme. På ettermiddagen gikk vi på lekeplassen og der traff han en jente på 2 1/2 og ville klemme henne. De var så søte. På mandag hadde vi lekebilen hans med og han kjørte ru...
Livet humper videre med nye medlemmer her i huset. Denne helgen tok jeg det veldig med ro, etter en hard natt med mye oppkast på torsdag, har jeg hatt lavt energinivå. Denne fordøyelsen er ikke så lett å håndtere alltid. Vi har fine dager med varme og lite vind og jeg har badet mye. På søndag fikk hundene løpe nede på strandpromenaden mens jeg svømte. Leo badet også, men Cookie er litt skeptisk til sjøen. I dag gikk vi en lengre tur og de fikk løpe fra seg på den tomme stranda. Stengte hotell og helt stille der nede i dag. Helt utrolig med så lite vind i november, mens det i juli blåser nordavind nesten hver dag! Leo prøver vannet, Cookie og lille Dias liker hverandre godt og Cookie lar ham leke litt mellom bena sine: Mons har funnet seg tilrette og er mye ute og flyr. Mick Jagger har vært på Kreta og var tre dager i Hania. Det må ha vært deilig å tusle rundt i byen uten at folk reagerte noe særlig.Ingen livvakter eller politi, ingen ståhei, men noen bilder til lokala...
Så er vi inne i siste høstmåned og sesongen er over. Her ute har vi stranda for oss selv nå og jeg kan slippe hundene fri der nede. Været har skiftet i dag og vi har regn, lyn og torden, deilig. Det er varmt i været og sjøen har vært så deilig de siste dagene, uten bølger. Her hjemme er det store forandringer. Den lille kattungen har fått navn, Dias og har fått sine første riktige måltider med kattemat for kattunger. Vi er snart i bunnen av boksen med melkepulver nå og i morgen er det to uker siden han kom til oss. Han har blitt godkjent av de andre dyrene her, hundene var det enklere med faktisk, særlig Cookie , han er så snill og tålmodig. Han lar lille Dias leke med bena sine. Alt så ut til å gå bra og vi roet oss ned og hadde kommet inn i en rytme, så forandret livet seg igjen. Michelle fortalte at katten vår Mons inne i byen, plaget naboen og deres innekatt. Mons kom til oss da han var omtrent ett år. Han dukket haltende opp i gården og knyttet seg straks til m...
På onsdag var jeg så heldig å få være med på biltur. En riktig høstlig biltur i høyden bak Souda Σούδα. Vi kjørte opp fra byen i 12.30 tiden og kjørte ut av byen og vekk fra motorveien. Svingete veier med masser av geiter forbi avkjørselen til Malaxa Μαλάξα. Litt lenger fram ligger inngangen til ravinen Diktannos Δίκταμο. Svingete smale veier gjennom landskapet som heter Keramia Κεραμιά. Vi skulle til landsbyen Drakonas Δρακόνας hvor den kjente tavernaen Dounias Ντουνιάς ligger. Nt ντ ΝΤ på gresk uttales d, mens δ Δ, er en stemt d. Det var et mektig landskap med høye gamle platantrær og sypresser . Sjåføren syntes det var en svingete vei, men interessant å kjøre. Vi tok det med ro oppover i høyden. Vel framme bestemte vi oss for å sitte ute, selv om det var masse plass inne i de to rommene, var det deilig ute. Det viste seg å være ekstremt mye fluer, så det hadde kanskje vært bedre inne? her kokes maten over åpen ild, ' Dounias er kjent for sin langkokte mat på åpen ild . D...
Fra dagens prosesjon gjennom byen, Så langt har november vært helt fantastisk. Nesten vindstille de fleste dager, med de beste svømmeforholdene hittil i år. I juli blåste det nordavind nesten daglig, med røde flagg og vanskelige forhold, så kommer november med de beste dagene. Jeg nyter og benytter meg av dette til fulle. Jeg har heller ikke vært syk, så jeg har kunnet bade. Det er en velsignelse å gå ned på stranda, se på horisonten og få ro i sjela. En svømmetur i tillegg er prikken over i-en. Lille Alex kommer på sine faste dager og er sånn en glede å ha i huset. Han ler og synger og tuller masse. Jeg spør han når han kommer fra barnehagen med pappous: Har dere kjørt bil i dag? Motorsykkel, svarer han og ler. Så søt. Han snakker en blanding av norsk og gresk og man må følge godt med, for han lærer stadig nye ord. Har pappa jakke, spør jeg. Ja, svarer han. Har Cookie jakke? NEI. Sånn holder vi på. Han ler av at hundene og alle kattene ikke har jakke. Vi går på leke...
På denne flotte søndagen våknet jeg opp med lyst til å ta en tur alene opp til parken ved landsbyen Xirokambi Ξηροκάμπι. Jeg tok med te og noe å bite i og boka jeg leser om dagen. Turen opp gikk gjennom grønt landskap og en koselig liten landsby, Kiliada Κοιλιάδα. Vel oppe tok en lang og deilig pause der i parken ved det fine store bordet. Jeg plukket årets første modne koumara, frukten fra jordbærtreet, de er så flotte og gode. Gul/oransje før de blir modne og røde når de er klare til å spises. Mmmmm. κούμαρα , Så var det bare å ta fatt på tilbaketuren. Først går det nedover med flott utsikt. Så må man gå litt oppover, men etter det er bare lett vei hjem. Jeg gikk gjennom flere landsbyer og det høstes oliven overalt. Særlig i helgen er det full aktivitet overalt. Biler parkert langs veikanten og liv og røre i de ellers nokså stille landsbyene.
I går var jeg så heldig å få med meg Risør-damene på tur til Halepa. Det var en fin dag etter masse regn dagen før. Det regnet mest her i hele landet på torsdag. Godt med regn, men det var voldsomme mengder som falt. Vi tuslet utover til det flotte nye arkeologiske museet der. Mine venner tok runden der inne, mens jeg slappet av på verandaen på museets kafe. Her er utsikten fra kafeen: Så gikk vi innom den flotte russiskinspirerte kirken Agia Magdaleni. Her er bilde fra plassen utenfor kirken: Vi hadde planlagt et bad i den fine kulpen som er som et basseng, Koukoura og dit gikk vi. Det er så koselige smale gater der ute ned mot sjøen. Jeg drev jo med litt guiding så klart, klarer ikke la være å spre litt kunnskap som steder vi går forbi. Det var også ganske lenge siden jeg hadde vært der ute på tur. Hilde, Elfi og jeg badet, mens Nina fotograferte oss. Du kan tro at vi koste oss! Jeg elsker å bade der ute på denne fine badeplassen. Hvis du har fulgt bloggen min...
I dag regner det her i Maleme, temperaturen har sunket og det er høstvær. Det er nok ikke så lenge før vi må fyre i pelletsovnen igjen. Da er det hyggelig å være inne og å se på regnet innefra. Noen turer med hundene blir det jo, men ikke de lange. Hania er julepyntet og her er noen bilder fra på torsdag da jeg og Alex først var i byparken, Kipos der han kysset og klemte trærne med de fine lysene og så gikk jeg en tur i havna etterpå: Vi nærmer oss første vintermåned og det er meldt kaldere og regn utover. Det fine været har gjort at innhøstingen av oliven har stått på for fullt og eierne er fornøyde. November har vært flott og jeg har benyttet hver anledning til å gå på tur og å bade. I går var jeg på tur i Agii Apostoli med Nina og vi hadde en flott tur og et deilig bad. Det er så deilig der ute nå som strendene er nesten tomme, med glade vinterbadere, turgåere og dem som elsker å møtes på strandkafeene. Det er jo ikke det at det ikke er folk på strendene, men solsen...
.jpeg)
Thanks for sharing, nice post! Post really provice useful information!
SvarSlettFadoExpress là một trong những top công ty chuyển phát nhanh quốc tế hàng đầu chuyên vận chuyển, chuyển phát nhanh siêu tốc đi khắp thế giới, nổi bật là dịch vụ gửi hàng đi đài loan và gửi hàng đi pháp và dịch vụ gửi hàng đi canada uy tín, giá rẻ