September på Loutro.

Fra brygga,
Fredag i september,
Jeg har vært så heldig å få tre dager på Loutro med Elisabeth. Vi tok bussen torsdag morgen og 10.30 båten over til Loutro. Dette var Elisabeths første tur dit, og hun hadde høye forventninger.
første glimt fra båten,


grei måte å besøke Loutro på i egen seilbåt,


morgen på Scirocco de lokale gutta og Elisabeth,



soloppgang 



Ved første syn av Loutro, begynte hun å glede seg veldig. Vi hadde varmt fint vær og hadde fått rom på Scirocco etter endel ringing rundt får lenge siden. Det viser seg at september har vært den beste måneden i år. Helt fullt alle steder og det er det neste helg også. Vi trålte rundt og spurte siden Elisabeth vil ha Rune med neste helg. Fullt overalt, men hun fikk et rom på Scirocco neste helg allikevel. Jeg må jo si at på disse 24 årene som jeg har besøkt stedet flere ganger hver sommer, så har det utviklet seg, utvidet seg, men det ser jeg på som positivt. De har holdt stedet rent, stille og unikt. Det at mange har oppdaget denne perlen og drar dit, er positivt og sånn må vi se det. Jeg vet at det er lett å tenke at Loutro er " mitt" sted og jeg vil ha det for meg selv, men da klarer de seg nok ikke så bra de som lever av dette. Det at du hører norsk, svensk eller dansk rundt deg irriterer mange skandinaver, huff nå blir stedet ødelagt. Neida, ikke Loutro, de holder en stille profil og bråkete masete turister drar, de trives ikke. Men i august er det greske familier som dominerer og da er støynivået litt høyere. Men likevel.... Loutro er Loutro, hverken ditt eller mitt, men alles, grekere, skandinaver, tyskere, briter og franskmenn. Vandrere, solbadere og kanoroere, nytere av god mat, det er plass til alle.


vi går i bakgatene,

blått og hvitt,



Mange vandrere som bor i to og tre uker, franskmenn, tyskere og skandinaver kommer på denne tiden. For meg var det en ny opplevelse å bo i det borterste hjørne på Loutro.
Vi koste oss og tok livet med ro, badet, spiste godt og nøt kveldene på balkongen med lokal hvitvin og verdens beste utsikt.
utsikten fra balkongen,
kveldstemning,
















Livet på Loutro er rolig, stille og meget velorganisert. Alt foregår med plan, alt skal fraktes sjøveien, mennesker, varer, søppelbilen, isbilen, postmannen, rørleggeren osv. Det er båtliv og ferjene og taxibåtene kommer og går hele dagen. Men det er ok, ikke som biltrafikk.
Neptun kommer og køen er lang,

siste båten kommer,

Daskalogianni henter isbilen,

søppelbilen skal hentes ved fyllingen,

søppelbilen vel ombord,

taxibåter kjører til og fra Sfakia hele dagen,

Til Elisabeths store forskrekkelse la den store Daskalogianni ferjen til på stranda da den skulle laste av bygnings materiale. Hvis du ikke har sett det før er det ganske spektakulært. I dag kom søppelbilen og ble satt av ved fyllingen, og hentet med neste båt. Ganske fascinerende å følge med på.
kveldsbåten på vei til Sfakia
























Siden det er valghelg og skolefri både fredag og mandag, fyltes Loutro opp med barn og unge på fredag.
barn og unge samlet,

Og de hadde barnedåp der i dag, og mange gjester ankom med båten i formiddag. De hadde pyntet ved den lille kirken som er bygget inn i fjellet og ligger utenfor landsbyen og samme pynten på tavernaen de hadde leid for anledningen. En liten gutt, alt i lyseblått.
det pyntes til dåp,

samme pynt på tavernaen hvor to hele lam ble grillet,
Jeg tenker å lage to innlegg til fra Loutro, ett om rundtur i naturen, og ett om spising på Loutro. Mat og natur er viktige deler av oppholdet for de fleste. Dere som ikke er interessert, får ha meg unnskyldt!!! Hvorfor elsker vi dette stedet( vi som gjør det)? 1. Vakkert stille sted. 2. God mat og drikke. 3. Ingen biltrafikk. 4. Krystallklart vann og flott natur. 5. Hyggelige mennesker og god service. Noen flere?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Til minne om Bjørn.

Nyheter

Hjemme igjen.

Aprilsøndag i havna

Spilia

Lafonisios dromos

Siste dagene i mars

Imbros ravinen

Det greske alfabetet.

Småprat