Kriti mou.....mitt Kreta.




Det vakre fyret i Hania,
Jeg tenker på hva det vil si å høre til et sted. Når kan du si mitt om et sted du bor, hvor du ikke er vokst opp? Jeg hører ikke til i Oslo lenger, den er ikke min by, mens Hania er byen i mitt hjerte, Kreta min øy. Jeg husker første gangen jeg sa til Jorgos at Kreta var min øy, nei sa han den er min. Den er vår svarte jeg da. Sånn er det, Kreta er min øy, Hania er min by.
Hania, byen i mitt hjerte.Η πόλη στην καρδιά μου.
Jeg var med for første gang i en ny sanggruppe på tirsdag. Jeg satt sammen med disse stolte kretenere og sang av full hals: "Κρήτη μου όμορφο νησί",( Kriti mou omorfo nisi) Kreta min vakre øy. Jeg følte det helt inn i margen, og tenkte at ja, det er her jeg hører til. Jeg begynner jo å bli nostalgisk og lettrørt nå på mine gamle dager.
Jeg leste en bok som heter : "Kriti mou", Min Kreta, dette er en bok skrevet av en tyrkisk kvinne hvis familie kom fra Hania. De ble tvangssendt til Tyrkia i 1923 da den store befolkningsutvekslingen fant sted mellom Hellas og Tyrkia. Det hadde jo vært krig en stund i mellom landene etter at det Ottomanske keiserdømme måtte gi fra seg Hellas. For å få fred , ble det bestemt i Lausanne i Sveits at man skulle flytte alle gresk orthodokse fra Tyrkia til Hellas, og alle muslimer fra Hellas til Tyrkia. Dette betydde at millioner av mennesker ble revet opp med røttene sine fra hjemstedet sitt, og sendt til et fremmed land som flyktninger.En stor tragedie for alle disse sjelene. Boka slutter med at alle ombord synger Kriti mou omorfo nisi, da båten seiler ut fra Hania,og de ser Kreta for aller siste gang. De var kretere med røtter i Hania og hadde aldri vært i Tyrkia og snakket ikke tyrkisk , de følte seg alltid som kretere i sitt hjerte hele livet.
dette var noe av det siste de så da de seilte ut fra havna i Hania,

en av familiene som måtte flytte til Tyrkia,
minner fra tiden da Splantzia var bebodd av greske muslimer,

en av minaretne som står igjen på øya,
byer, fjell, strender, turmuligheter, you name it....
Kreta rører ved mange sjeler. Er det naturen, fjellene, strendene, olivenlundene, historien som går 7000 år tilbake? Er det menneskene, musikken, maten, luktene, blomstene, den rene varme sjøen? Alle har vi ulike grunner til å elske denne øya og å savne den når vi ikke er der.
Platanias,



fra Vamos i Apokoronas,

fyret i Rethimno,

koselige smug i Rethimno,

gamle bysantinske kirker over hele øya,

verdensberømte strender som Falassarna,

Askifous om vinteren,

høye snøkledde fjellkjeder,


Øya har alt, vakre byer på nordkysten, mindre byer og steder i sør som Loutro, Paliohora, Ierapetra, Plakias,utrolige strender på sørkysten, vakre nesten urørte perler langs hele kysten, overfylte strender og turistmaskiner som Hersonissos og Platanias. Stor by som Iraklio, mindre byer som Sitia , Rethimno, Kastelli, Mires. Det er bare å velge......... Høye fjell som fjellkjedene Psiloritis og Lefka Ori, snøkledde om vinteren, bare om sommeren, turveien E4 som er elsket av mange.alle ravinene, Samaria den mest kjente, men ikke den vakreste. Behøver jeg si mer???
på vei til Loutro langs E4.
Kreta min vakre øy, nøkkelen til paradiset. Κρήτη μου όμορφο νησί κλειδί του παράδεισο.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hippiene på Matala stranda.

Kathara Deftera i Nea Hora

Rapport fra Maleme

Siste dagene i februar.

Småprat

Nyheter

Elefterna- Margarites

Tur rundt Kamisiana

Nyheter

Søndagstur med Platanias kommune.