Hverdagsliv på Kreta

26. november i dag, en sorgens dag i vår nærmeste familie.Den 26.november 2012 døde min greske svoger Spyros, han ble 51 år gammel, og etterlot seg en kone og to unge døtre. Den 25.november 2008 mistet min søster Gro sin 60år gamle mann Jan.Det er utrolig såre vonde dager. Her i Agios Nikolaoskirken var det minnegudstjeneste, mnimosino, for ett årsdagen til Spyros død på søndag. Til minne om Jan. Til minne om Spyros, her med Katerina i hagen vår i fjor sommer.Siste gang vi var samlet alle sammen. Gro derimot deroppe i Risør har ingen slike dager hvor hun kan dele sorgen etter Jan med andre. Det er så ulike kulturer den gresk ortodokse og den nordeuropeiske også når det gjelder sorg.I Hellas blir den døde liggende hjemme i stuen i kisten alt fra noen timer til ett døgn. I store byer tillater ofte ikke blokken dette, de vil ikke ha døde inn i huset, men her på Kreta er det skikk. Begravelsen skjer neste dag, eller så snart som mulig.Det betyr at du har den døde i åpen kiste,du ...

Det var fint å besøke Michelle og hyggelig å få en tur til Aten. Jeg hadde en behagelig reise tilbake fra Vironas.Først dro vi ned til sentrum og møtte en god venninne av Michelle.De har studert sammen i fire år,  nå skriver de hovedoppgave sammen, og skal på ett sosionomseminar i Berlin om to uker. Jota er fra en by som heter Agrinio og har to søsken. De bor alle tre i Aten og studerer for tiden, så de deler leilighet.Det er trangt om plassen og lite penger i familien, men det går.Barna hjelper til så godt de kan økonomisk. Foreldrene selger tøfler og sko på Laiki rundt omkring i distrikt, og på forskjellige panigiria.Panigiri er den feiringen som foregjør kvelden før en helgendag, utenfor byene for det meste. Da samles landsbyfolk og reisende det er lokalmusikk, souvlaki, og basar, du kan få tak i det meste. Jota og Michelle sosinomstudentene! Jota pleier å hjelpe foreldrene sine om sommeren når hun er hjemme.Hun er vant til vanskeligheter og er så spent på å reise utenland...

En tettpakket by med 5 millioner innbyggere. I dag øser det ned, og det er bra å sitte i senga til Michelle å lese litt. Jeg skal jo avgårde med båten ikveld hjem igjen til mann,,dyr og elever.Jeg tenker litt på hvordan livet er her i millionbyen Aten for den vanlige greker,ikke han med svømmebasseng på taket! Aten har nesten 5 millioner innbyggere og hele landet 10, så det er klart at det er trangt om plassen.Alikevel har byen mange parker og grønne lunger og takket være Akropolis og området rundt en åpen grønnlunge med utrolig flotte arkeologiske bygninger og ruiner.Dette med at man ser Akropolis fra alle kanter virker beroligende på folk i storbymylderet, men ikke alle har giddet dra seg opp dit. Akropolis ligger der oppe for all evighet og gir håp. Det er frustrende i alle storbyer å bruke så mye av tiden på busser og baner, i køer og ventende på busstopp og stasjoner.Nå har jeg vært her i tre dager og er allerede kraftig lei.Jeg husker min ungdoms Oslo og all reisingen ...

Fra Monastiraki er utsikten til Akropolis flott. Nok en solskinnsdag, nok en dag å nyte selskapet til min mellomste datter Michelle. Dette regnet som var meldt har falt over Rodos i kjempestore mengder og skapte utrolige problemer, med to druknede kvinner og mange ødelagte hus bl.a. Her i Aten har det bare vært solskinn og glede. For tiden er det rolig i Aten,men ingen vet hvor lenge det varer, mye ulmer under for tiden.Det er unøye,fattigdom og redsel for nynazistene.Forståelig nok, vi føler det alle som bor i dette ellers så flotte og stolte landet!! I gårkveld tok vi bussen til sentrum og gikk i butikker i Ermou som er handlegata. Fult av folk, og helt tilfeldig traff vi først to søstre fra Hania, Michelles barndoms venninne med søster,på Zara, ved kassa kom en annen av Michelles venninner og Giota som hun studerer med !!I Aten med sine 10 millioner,utrolig men sant, men  Zara i Ermou er verdens navle for disse jentene, så kanskje ikke SÅ rart alikevel. Michelle og jeg...

Plaka  med Akropolis  Jeg sitter her på sofaen til Michelle på Vironas, mens hun selv sover litt.Hun er sliten etter å ha stått tidlig opp og vært på sykehuset hvor hun er i praksis som sosionom. I dag var de fire praktikantene også på besøk på FNs flyktningekontor i Aten. Bye,bye Souda! Ute på dekk, friskt og deilig! Jeg hadde en grei tur med fergen. den var ikke full en torsdag i november, men folk er det alltid. Noen skal til lege eller behandling, noen på kurs, noen videre, i forretninger, eller noen skal besøke barn og barnebarn.Vi har jo bare to alternativer hvis vi skal vekk fra øya, fly eller båt.De fleste velger faktisk båt, enten av økonomiske grunner, eller fordi de har motorkjøretøy med. Ute kan man røyke og spise gyros. Inne er det servering av alle slag. De er jo veldig vanlig at folk i alle aldere kjøper billett uten seng og sover hvorsom helst på båten.Det gjorde jeg som ung med Stine, men uff i dag er det ikke noe alternativ for meg...