Småprat

 


Jeg sitter i gården min her i Uglehuset og tenker tilbake på uken som gikk. Når jeg ikke jobber, men bare lever mitt vanlige liv, enten i byen, eller her ute i Maleme, er livet enkelt. Når jeg der i mot guider, må jeg planlegge, bruke hodet, fortelle historie og snakke generelt om Kreta. Jeg må være veldig våken, følge godt med på alles behov og være tilstede. Denne gangen hadde jeg to dager med jobb, to dager fulle av opplevelser, av nye mennesker å bli kjent med, svare på spørsmål hele dagen og bare smile og ha det fint. Ja, det er slitsomt, ja jeg blir sliten og må hvile ut noen dager etterpå, men du for en glede det gir! Det er så absolutt verdt det. Vi snakker et par dager med flere års mellomrom, det er jo gøy å fremdeles kunne dele litt på kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom mange år på Kreta. Det som rører meg mest er hvor glade folk blir, hvor mye de setter pris på det jeg kan tilby. Det røre mitt hjerte og gir meg krefter. jeg må innrømme at jeg synes den heldagsturen til Iraklio er slitsom, hele veien med buss fra Hania til Iraklio og tilbake, tærer på kreftene. Jeg sier at dette var siste gang, det blir litt for mye både for hodet og kroppen. Jeg sitter igjen med nye gode minner, truffet hyggelige mennesker, en fra Risør også, vi hadde felles bekjente, og andre som kjente noen jeg kjente, morsomt. 





En liten rapport fra bussturen bort til Rethimno torsdag morgen 07.30. Jeg skulle jo møte gruppen( de bodde i Rethimno) der, for så å kjøre til Knossos først. Ved Kalives kom det på en superblid billettør. Hun hilste på alle, så på billettene våre og ønsket alle hronia polla χρόνια πολλά og Hristos Anesti Χριστός Ανέστη, som man jo sier etter påske. Så kom det på diverse som hun tydeligvis kjente fra daglige turer med 07.30 bussen. Noen gikk av ved de store hotellene langs veien mot Rethimno og noen skulle dit. Hun passet på alle, fant sitteplasser, passet på å få folk av på riktig stopp, hentet kofferter fra under bussen og var alltid like blid. Flott med sånne folk. Dagen er reddet når du er på bussen og smiler til oss, sa en som kom på underveis. Fint sagt og så riktig. Nå kan jo dagen bli ødelagt av andre som forsurer dagen din etterpå, men den startet i alle fall bra.


Akkurat nå har jeg besøk og på fredag var vi på Fix, spisestedet i Splantzia på kvelden. Michelle, Jorgos og lille Alex var også med en stund. Her er noen bilder: 












Våren er på sitt beste, det blomstrer, fuglene synger og bygger reder, luften er ren og klar og vi har gode lange dager. Hundene liker både turene i det grønne og å være ute i gården. Jeg har tenkt å utnytte mai måned som best jeg kan. Gå lange turer før varmen setter inn og bade så mye jeg kan. Det kommer mange på besøk i mai og det gleder jeg meg til. Også passe lillegutt når det trengs. Jeg er så heldig, så privilegert tenker jeg. Jeg synes at jeg får både i pose og sekk.







Det er søndag og stille i landsbyen. Vi skal på tur langs strandpromenaden med Anne litt senere, det blir bra. Det blåser fra nord og blir ikke noe bading på meg i dag. April har vært litt kjøligere enn mars! I mars måtte vi enkelte dager finne fram sandaler og shorts, så var det fram med joggesko og langbukser igjen. Vi får se hvordan mai blir.

Fortsatt god søndag.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Småprat

På bussen sommeren 2025.

Junihverdager.

Imbrosravinen med Anne-Lise og Tore

Hverdagshistorier

Første uke som dagmamma

Oppdateringer

På tur med kommunen rundt Limni

På tur til Theodorou

Gode råd for en bedre ferie på Kreta.