Småprat

 De siste dagene har jeg hatt litt program, lege, tannlege, blodprøver, helseforsikring og sprøyte pluss barnebarnet. Fredag var jeg hos legen jeg går til to ganger i året for å følge opp revmatismen og fibromyalgien. Han konstaterte at jeg trengte en kraftigere behandling for problemene jeg har med fingrene. Så nå skal jeg ta en sprøyte i uka i fire måneder. Jeg håper jo at dette vil hjelpe og at jeg får mindre smerter og mer bevegelse. I dag fikk jeg den første sprøyten, den satte de på vårt lokale apotek her ute i Maleme. 

Jeg skulle få fornyet helseforsikringen min, som fornyes hvert år i mars. Det vil si, den løper ut 28. mars hvis man ikke selv følger opp og bestiller tid og stiller opp selv med dokumenter. Dette gjorde jeg i går morges. Så da er det i orden fram til 28.mars 2026. Nav betaler inn en månedlig sum til den statlige helsekassen IKA, så er jeg dekket. Siden jeg også hadde min årlige tannlege sjekk opp i dag morges, bestemte jeg og Michelle at jeg skulle overnatte i byen og heller passe Alex der. Vi traff Tone, som er her på vinterferie i byparken først. Det var sol og varmt og en deilig stund. Alex sovnet og vi fikk oss en prat og rolig stund.

 Etterpå gikk vi en runde i havna, før Tone gikk til Nea Hora og jeg til Splantzia.

 På ettermiddagen besøkte vi Katerina, Melina og Mihalis. Det satte de to guttene stor pris på. Alex hvinte av fryd og Mihalis, som nå er 4 år, var lykkelig over besøket. Det er gøy for oss bestemødre å se at de begynner å ha glede av å være sammen, nå som Alex ikke er en baby lenger.

I morges var jeg så hos tannlegen og det gikk veldig bra. Tennene ble renset og et lite hull plombert. Jeg har en veldig flink tannlege som har kurert meg for tannlegeskrekken jeg hadde. Jeg har gått til ham de siste 30 årene og er så fornøyd. Neste time er i februar neste år. Da jeg kom tilbake til Maleme, fikk jeg satt den første sprøyten. Nå er jeg spent på å se om jeg merker noen forskjell.

Letingen etter den savnede tyske unge mannen fortsatte fram til i går, men med store vanskeligheter. Det snør og har vært tåke i ravinen og letearbeidet har vært ekstremt vanskelig. Brannmenn har vært inne i ravinen og lett, men uten hell. Droner og helikopter søker forgjeves. Søsknene hans er kommet og er der oppe hver dag og venter spent på svar. De har også satt i gang leting på eget initiativ, da det tar lang tid. I morgen er det to uker siden han forsvant og forholdene er vanskelige der oppe i snøen og kulden. Det er en grunn til at ravinen er stengt om vinteren og våren, det er mye vann i ravinen og nesten umulig å komme seg fram. han må ha gått ned i ravinen fra siden, en veldig vanskelig vei spekuleres det i, eller han kan ha gått en ekstremt vanskelig ravine som går parallelt. 

På fredag 28. blir det generalstreik over hele landet og demonstrasjoner i alle byer som støtte til de etterlatte familiene til dem som døde i den tragiske togulykken ved Tembi utenfor Larisa for 28. februar for 2 år siden. De ønsker at de som virkelig er ansvarlige for ulykken blir straffet og at hele jernbanen i Hellas blir sikrere  og tryggere for passasjerene og de ansatte på togene. Denne ulykken burde ha vært unngått og mange mener at det er begått store feil i etterforskningen og at ansvarlige har sluppet unna. Dette er kort fortalt, historien er jo lang og ganske innviklet synes jeg, men hele nasjonen står bak familiene som kjemper. Det var jo veldig mange unge studenter på toget. 57 døde, deriblant de to lokførerne og 85 skadde. En signalfeil førte til at to tog i motsatt retning kolliderte. Dette skulle ikke være mulig, men det skjedde altså, den største togulykken i landets historie. 

Du kan lese mer om ulykken her:

https://audoymyr.blogspot.com/2023/03/tragisk-nyhet-fra-hellas.html

https://audoymyr.blogspot.com/2023/03/mer-om-togulykken.html

Vi håper alle at noe vil skje og at de ansvarlige blir straffet og at sannheten kommer fram. Hele landet vil bli preget av denne streiken og disse demonstrasjonene og politiet forbereder seg på opptøyer, særlig i de store byene, Aten og Thessaloniki.