Jeg vil gjerne fortelle litt i dag, om ting som skjer, ting jeg opplever, men ikke har bilder til. Man kan faktisk ikke fotografere alt!
Det regner, ikke bare en time nå og da, men det regner i timevis og flere dager etter hverandre. Ok, tenker du, so what? Jo, det skal jeg si deg, Kretas jord trenger MASSE regn, men helst ikke i løpet av en time så det blir flom. Som de hadde på Rodos. Vi har derfor det helst perfekte vær om dagen. Masseturismen er over for i år, alle bordene og stolene er pakket sammen, la det regne!
Det pipler fram grønt gress og syre overalt og det er så vakkert. Det legger seg snø på toppene også.
Jeg tar bussen inn til byen nokså ofte og ser og hører mye der. Før regnet kom var det mangel på regn som var den store "snakkisen", nå er det mest hvor mye oliven de har fått plukket og hva de betaler arbeiderne. For det meste er det pensjonister og skoleungdom på bussen nå om dagen. Elevene tar bussen til og fra videregående og gymnas og hjemmet deres. De har egne kort og kjører gratis på bussen. Fra skolen i Platanias er det mange elever som går av utover mot Gerani og Maleme, siden vi bare har førskoler og barneskoler i landsbyene. Jeg tar bussen til byen og henter lille Alex og så busser vi tilbake. Han liker det, jeg parkerer vogna og tar han på fanget og så setter vi oss ved vinduet. Han roper glad og pludrer med alle på bussen. En bestefar som satt rett overfor oss sist, sa strengt: Han tar på vinduet, han blir skitten på hendene!!! Sånt irriterer meg og jeg svarte at det gjør ingenting. Pass på å vaske hendene hans!! Ja, ja...
De aller fleste ler og prater med ham, men noen blir vel sure. De fleste som tar bussen utover på formiddagen, har vært tidlig i byen til legen eller for å handle. De treffer kjente på bussen og skravler i vei. Sladder om han og hun og vet du hva som skjedde forrige uke.... Mange forteller om barnebarna sine, tvers over setene, spiller ingen rolle hvor langt fra hverandre de sitter, de skravler høyt i vei. Alex pleier å sovne underveis og når jeg reiser meg for å gjøre meg klar til å legge ham i vogna igjen, blir de fulle av interesse og kommer med råd. Ikke reis deg enda, du kan falle. Vent til bussen stopper! Pass på!!
Sånn er det her i landet, alltid noen som skal gi deg råd, eller spørre om ting de ikke har noe med. Er du gift? Hvor mange barn har du? Og så videre. Du har kanskje opplevd det selv, men man vender seg til det. Billettørene er så hjelpsomme, passer på at vi kommer av på riktig stopp og hjelper eldre med handleposer, trillebager og folk med barnevogner. Stiller seg opp ved utgangen før stoppet, trykker på stoppknappen og hjelper med vogna. Som oftest blide og ivrige.
Vi har en situasjon her i landsbyen nå. Det bor en søt, lav tispe her som går fritt omkring. Hun og vår lave ikke-kastrert hund Cookie er gode venner. Det er ikke alltid like lett å gå tur med begge hundene når hun kommer løpende etter oss. Hun og Cookie vil jo lukte på hverandre og leke. Ofte har hun to eller tre andre hunder etter seg. Noen ganger kommer de utenfor her og vil inn i gården. Stakkars Cookie hører henne og ligger ved vinduet og vil ut.
Nå har hun løpetid og har gått løs. Jeg skulle til byen på lørdag og skulle bare ta hundene ut en runde før jeg dro. Da møtte vi selvfølgelig henne med de tre beilerne i følge. Dere skulle ha sett oss! Jeg var lettere desperat og dro og dro på Cookie. Leo er kastrert og er ikke så interessert. Hun gikk helt innpå oss og oppetter Cookie. Hvis noen hadde filmet oss, hadde det blitt en kjempemorsom video som alle hadde ledd masse av, men jeg lo ikke!!
Jeg klarte med masse draing og kjefting å få begge hjem uten å falle eller noe verre. Dagen etter dukket hun plutselig opp i gården vår med to på slep. Hvordan de kom seg inn vet vi ikke. Cookie bjeffer som en gal. Etter det var hun utenfor i timevis. Hvordan gå tur med den stakkars hunden? Vi tar Leo ut først og sonderer terrenget, er hun ikke å se, går vi rundt kirken, der er hun aldri. Litt av en sjau!
Nå venter jeg på lille Alex som morfar har kjørt for å hente. Han skal overnatte for første gang her hos oss og de blir spennende og helt sikkert bra.
Kommentarer
Legg inn en kommentar