Lafonisios dromos

Vi er inne i gresk påske uke, Megali evdomada Μεγάλη Εβδομάδα som den heter på gresk. Hver dag heter megali μεγάλη foran, den store....  På søndag, palmesøndag Kiriaki ton vaion, Κυριακή των Βαΐων var det et løp ved Elafonisi. Bussen som var satt opp for oss kjørte fra busstasjonen klokken 07. Litt tidlig synes vi alle, men vi ville jo delta. For meg er bussen eneste mulighet. Turen bort gikk fint, vi hadde det hyggelig i bussen. Med var Kosti som alltid er med med sin mor. Han har en form for psykisk utviklingshemming og hadde en kamerat med på denne søndagen. De svømmer for Hania i konkurranser for  utviklingshemmede og trener nesten hver dag. Mor er med på alle arrangementer enten det er løping eller svømming, alltid med bussen. Tøff dame, med masse tålmodighet.

Kosti er med helt til venstre i bildet,

Vi fikk utdelt t-skjorter og nummer+ en tøyveske og så ventet vi. Det var 300 påmeldte.

200 års markering

De som løp 18.5 km, startet før oss. Det var også et barneløp, 1 km, og det var en del barn med. De er så søte og løper med et stort smil!

Som vanlig var det barn med og en hund. Vi hadde med en som sitter i rullestol og er med veldig ofte, med en eller to som dytter rullestolen. Mor og far kjører ham i en spesiallaget bil og er med som støttespillere. Det var også en blind med, som løper med en annen.

Så startet vi med å løpe fra Hrisoskalitissa til Elafonisi, 6 km. Lett vei, lite oppover og det blåste litt så det var helt greit å løpe. Denne gangen løp jeg det meste av veien.

Jeg gikk ned på stranda og fikk meg et deilig bad, før premieutdelingene.

en vakker dag på stranda,

svett, men lykkelig,

Her ser dere noen av dem som fikk premier:

her er den døve og blinde, han i rullestol synes dessverre ikke.

Etterpå var det en tale om den store nedslaktingen av kvinner og barn omtrent 600, som foregikk på påskedagen 1824 ute på øya. Hele løpet var til minne om de 200 årene siden den dagen. Dette er en nesten ukjent historie. Politikere og representanter for lokale organisasjoner var tilstede for å legge ned kranser ved minnesmerket. Og munker fra klosteret som holdt en liten seremoni.

Den siste delen av programmet var en tur helt ut til stedet der dramaet skjedde. For å komme seg ut dit, må man vasse et stykke ut, så går man langs de vakre som strendene utover på øya. 

 

Helt ytterst ser man et kors, under det ligger hulen og der er det minnes merker og et alter.

Vi hadde med en historie professor som fortalte oss mer om dramaet som fant sted ved denne hulen. Det var kommet egyptiske styrker for å hjelpe tyrkerne med å stoppe motstandsbevegelsen på Kreta. Omtrent 600 kvinner og barn hadde søkt tilflukt der helt ytterst ute på øya der de ventet på båter som skulle redde dem, som aldri kom. Noen av dem ble tatt til fange og solgt som slaver i Egypt og det finnes nedskrevet om to gutter som kom til gode mennesker og klarte seg bra i Egypt.

de fineste strendene er ute på øya,

Vi gikk/vasset tilbake opp til bussen som kjørte oss hjem igjen. Jeg spurte sjåføren om han kunne sette meg av på tilbake veien, siden jeg skulle til Maleme. Så klart, jeg kjører nedom Maleme så du kommer helt hjem. Han satte meg av her like ved huset!! Jeg var hjemme klokka 19. En full tolvtimers tur!

Det har ikke kommet noen resultater eller bilder fra løpet, det ville hjulpet innlegge mitt med bedre bilder, men, men...