Retzakas Trial Run

 

Tenk så har jeg vært med på terrengløp også! Det var gøy, men ble en våt og kald affære. Vi som ikke kjørte egen bil, tok en buss som kjørte fra byen klokken 07. Tidlig avgang en søndag morgen. Det var den vanlige løpegjengen, som man treffer på alle løp, pluss "vanlige folk" som meg. Når man legger opp til både løping og gåing, får man jo mye større deltagelse. Det var 210 som deltok i 8 km, og 140 løp 23 km! I tillegg var det et barneløp. 

Vi hadde en fin tur over til landsbyen Plokamiana, en av de siste landsbyene man kjører gjennom før Elafonisi. Vel framme begynte det å regne litt.

Vi fikk t-skjorte, nummerlapp og trackingbånd til å feste på en sko. Vi måtte gå et stykke før vi kom fram til den gamle skolen, der løpet skulle starte fra. Det var heldigvis god plass inne i skolen, hvor vi fant stoler og slo oss ned. Vi skiftet til løpeutstyr og ventet på vår tur. 

klare for å komme oss av gårde,

Arrangørene hadde sent oss mange e-poster med info, den siste kom rundt midnatt. TA MED PARAPLY sto det. Det blir regn, men løpet blir ikke avlyst. Dette er et trial løp og avlyses IKKE på grunn av regn, skrev de i hver e-post. Det var meldt at uværet "Barbara" skulle treffe Kreta fra søndag kveld, med lave temperaturer, snø, regn, vind og frost. 23 km startet klokken 10 og vi som løp 8, klokken 10.30. Her er den fiolinspillende Maria Manousaki som gir litt pep til løperne: 

den eldste løperen til 23 km,

Mange som var med skulle gå 8 km runden og var ikke i løpemodus. Det var oppholdsvær og en fin tur på landevei oppover i åsen til vi møtte en sti opp til "fossen" Retzakas. Her er fossen, med en svett deltager som tok seg en kald dusj!

den omtalte fossen med dusjende mann,

jordbærtrær, koumoura langs veien,

frivillige teller deltagere,

et glimt av det Libyske hav,

 

Det var frivillige under hele ruten og Røde Kors var til stede. De hadde også en ambulanse klar. Heldigvis kunne den dra uten pasienter. Røde Kors der i mot ble det litt bruk for her og der med småskader bare. 

Røde Kors gjengen samlet etter løpet,

best å gå i oppoverbakker

Jeg gikk så fort jeg kunne i oppoverbakkene og på stien opp til fossen, og løp i nedoverbakkene. Det småregnet litt de siste ti minuttene før jeg nådde skolen og mål. Jeg hadde, som en av få, med meg staver og det var jeg glad for. Jeg er jo fjellvant og går alltid med staver på turer i ulent terreng. Jeg var superglad for dem på denne runden for det var ganske glatt mange steder. Mange datt i sølen som oppstod etter regn og mange løpere. Jeg er benskjør og setter helsa først!

gamla underveis,

framme ved mål!

med medalje,

Etter løpet fikk vi bananer, juice, kjeks, kaker, potetgull og fasolada, gresk bønnesuppe med brød og pølser. Det ble kokt fasolada i kjempesvære gryter på kjøkkenet og det var nok til alle. Det er noe grekere flest er vokst opp med og super mat på en kald dag. Dette var et veldig miljøbevisst arrangement, med bare papp, papir og treprodukter. Vi fikk vann i pappkrus underveis, maten i pappboller og tremedaljer!! Vinnerne fikk en treskulptur, en flaske vin, en vevet lokal sekk og lokalprodusert syltetøy!

noen spiser fasolada og noen skifter,

tremedaljer,

Det skulle ha vært levende musikk etter løpene, men det bøttet ned uavbrutt, så det ble avlyst naturlig nok. Vi oppholdt oss innendørs alle mann( kvinner og barn). Vi skiftet, spiste, drakk og skravlet med hverandre. Under premieutdelingen kom ikke vinnerne ut, men ble ropt opp og fikk premiene inne. De som hadde løpt 23 km, var slitne, hadde skiftet alt de hadde på seg, endelig varme tørre klær, gadd ikke å gå ut i regnet igjen! En skled og falt akkurat da han kom inn i skolegården. Han hadde løpt 23 km i shorts og t-skjorte og ble fullstendig full av gjørme og fikk knærne skrubbet opp. Han var våt og kald og hadde ikke ekstra klær med seg, stakkars fyr.

bra inne,

ikke så fint utenfor,

Alt i alt er flott arrangement på tross av at regnet satte en stopper for en del av arrangementet, var det jo vellykket. Folk var glade og stemningen høy. Etter hvert begynte vi dog å kjede oss litt. Vi som skulle med bussen, ventet på den og andre håpet at regnet skulle gi seg litt før de gikk til bilene sine. Heldigvis kom bussen før den skulle og vi kom oss av gårde i regnværet. Nesten alle hadde paraplyer og vi stolpret oss nedover i gjørmen og vannet som rant som bekker i veien ned fra skolen.

på vei til bussen,

Det kom regnvann fossende nedover asfaltveien opp til landsbyen der bussen ventet på oss. Alle ble våte på sko og sokker rett før vi skulle hjem! Vi så at det hadde snødd helt nederst i åsene, der vi hadde løpt noen timer før! Uværet Barbara kom litt før det var varslet. Litt før 15, var vi klare for hjemreisen og det hadde snødd mye under tiden fra vi kom på morgenen. På bussen hjem hadde vi fin utsikt og fikk sjokolade som arrangørene spanderte på oss.

Katerina med nummer på benet,

snø på åsene 

Katerina og jeg tok oss en kakebit med te på busstasjonen før Jorgos kom og hentet meg. Han hadde Choco i Maleme og det var godt å komme dit.

Det var 5 grader i Plokamiana da vi dro derfra og 7 grader i Maleme. I morges haglet det og var 5 grader her. Nå er det 7 grader og det regner fortsatt. Og det snør og snør i høyden. Jammen kan man si at vinteren kom! Skolene er stengt mange steder her, siden veiene er stengt og på fastlandet er det kaos mange steder, som i Aten. Jeg innrømmer gjerne at jeg kjenner det i lårene i dag.