Småprat



 Disse dagene raser av gårde i full fart og jeg har nok å gjøre. September er måneden da mange jeg kjenner kommer hit på ferie. Akkurat nå er det mange her samtidig og for meg er det veldig hyggelig. Både gamle og nye venner og bekjentskaper. I går hadde jeg vært en tur i Platanias og blant annet hjulpet en norsk dame med et legebesøk. Det gikk veldig fint på legesenteret og jeg er glad for å være til hjelp. Etterpå skulle jeg ta bussen til byen og jeg gikk opp til torget for å vente på bussen. Det varte og rakk, men ingen buss viste seg. Det skal gå buss hvert 20.minutt, men jeg ventet i hvert fall i en halv time. Ett eller annet hadde skjedd. I mellomtiden hadde det samlet seg mye folk på busstoppet. Det blåser veldig disse dagene med røde flagg på strendene og mange vil til byen.

 Da bussen endelig kom, var det nesten ingen sitteplasser igjen. Synne og Marion sto/satt i rullestol rett innenfor døren! Du vet, de som var med på tur på søndag. Så rart at vi endte opp på samme buss. Synne vil gjerne på en tur til, så de kommer igjen på fredag. Hele veien innover var alle busstoppene fulle av folk og bussen ble fullere og fullere. Stakkars Synne var jo klemt opp i hjørnet i rullestolen sin og følte seg inneklemt. Om sider kom vi til byen og folk tøt ut av den overfylte bussen. Vi ventet med å gå ut og en snill passasjer hjalp med en rampe som kan løftes opp fra gulvet. Sjåføren så ikke rullestolen med Synne i inne i bussen og begynte å lukke dørene. Vi fikk gitt beskjed og han kom for å sjekke at alt gikk bra. 

Dagens busstur tilbake, gikk bedre. bussen var full, men ikke overfylt. En liten gresk jente satt sammen med oldemoren sin på den siden av bussen hvor solen kom inn. Moren satt på setet bak. Hun ville ikke sitte i solen og moren sa at de kunne flytte til andre seter når noen gikk av. Etter hvert ble det ledige seter ved siden av meg og de flyttet dit. Det viste seg å være aller første gangen hun hadde tatt buss! Seks år gammel fra Kolimbari som alltid hadde blitt kjørt i bil. Hun flyttet rundt i bussen hele tiden fra det ene setet til det andre! Da jeg skulle av, skulle hun sitte på mitt sete, de hadde jo et stykke vei igjen før de var framme. Hun ville gjerne trykke på stoppknappen for meg og vinket lykkelig til meg fra setet mitt! Så søt, første gang på busstur.

I går kveld gikk jeg på tur i byen og på Mikis Theodorakis Μίκης Θεοδωράκης utstillingen nede i havna med Kristin og Torgeir, som er her på ferie. Her er noen bilder fra utstillingen med bilder fra livet hans fra han var barn til gammel mann. Bilder av familie, fra militære, krigen, konserter, noter og avisutklipp. 







































I den forbindelse, (det er ett år siden han døde og det markeres over hele landet,) tenkte jeg å dele noen sanger med dere. Tidlig på sekstitallet skrev en gresk poet Iakovos Kabanellis Ιάκωβος Καμπανέλλης noen dikt fra sin tid som fange i konsentrasjonsleiren Mauthausen i Østerrike. Han spurte sin venn Mikis om han kunne skrive melodier til tekstene og så ble Balladen om Mauthausen til. Musikken og sangene er gripende og de handler om kjærligheten mellom en jødisk jente og en ung gutt. I den første sangen forteller gutten om den vakre jenta med spenne i håret og fin kjole, bortskjemt av moren sin og elsket av broren sin. Men så ser han henne uten spenne og med skitten kjole, tynn og blek. Ingen visste hvor vakker hun var. Har noen sett kjæresten min spør han fortvilet i hvert refreng.  En vakker og trist sang om kjærlighet under harde forhold, som ikke endte godt. Asma asmaton Άσμα ασμάτων heter den og er blant de sangene barna lærer på skolen her. I de andre sangene beskriver han hva den unge gutten opplever i fangenskap og at han rømmer. Lytt gjerne, dette er en innspilling konserter fra 1973 og 74. Maria Farandouri Μαρία Φαραντούρη synger sammen med koret Terre Entiere fra Paris og Bolonia.

Mikis Theodorakis var en stor kunstner, komponist, dirigent, sanger og politiker. Det er sjelden noen så store talenter blir født. Han gjorde mye for Hellas og musikken hans nådde over hele verden. 

Det er en tegneserie festival i byen om dagen, Chaniartoon kaller de den. Her er bilder fra utstillingslokalet og en link: https://www.chaniartoonfest.gr/index.php/en/



Tilslutt noen bilder fra i går:







Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemme igjen.

Siste dagene i mars

Spilia

Aprilsøndag i havna

Nyheter

Småprat

Imbros ravinen

Hippiene på Matala stranda.

Det greske alfabetet.

Kathara Deftera i Nea Hora