Julitur til Loutro

 

Endelig fikk jeg en del av familien med meg til mitt elskede Loutro Λουτρό. Jeg foretrekker ikke akkurat juli når jeg besøker dette stedet, men når de har ferie i juli, har jeg jo ikke noe valg. Vi fikk Jorgos til å kjøre oss til Sfakia, eller Hora Sfakion som havna der kalles. Hele området heter Sfakia, mens landsbyen rundt havna heter Hora Sfakion Χώρα Σφακίων, som betyr byen Sfakia. Dette kan virke litt forvirrende når man besøker stedet for første gang.

Vi tok fergen over til Loutro, som altså ikke er en øy, men et sted uten bilvei langs sørkysten. Turen bort tar 20 minutter og i sesongen går det båter hele tiden på dagtid til og fra Loutro.

Vi pleier å bruke den offisielle ferjen som går videre til Agia Roumeli Άγια Ρουμέλη, men små private foretak kjører fram og tilbake hele tiden i juli og august.

små fergeselskaper kjører folk fram og tilbake,

Vel framme dro vi til Pantelitsas rom der vi alltid bor. Vi leier en liten leilighet der med sengeplass til 4 voksne og 5 hvis 2 er barn. Her koser vi oss, nyter utsikten og sover godt.

på verandaen med Helen og Daniel,

Mine døtre er vant til å feriere på Loutro og det er tradisjon for dem. Denne gangen fikk jeg med den yngste Tonia og den eldste Stine med sine to sønner, mine barnebarn Daniel og Sebastian. Alle hadde gledet seg veldig og lengtet. 

Det ble bading hele dagen, Sebastian har lært seg å svømme her på Kreta og å dykke med dykkemaske. Alle som har vært på Loutro vet at det er krystallklart vann der og mye fisk å beundre under vann. Vannet er jo litt kaldere på grunn av vannkilder med kaldt vann fra fjellet som kommer opp i sjøen. Alltid forfriskende.

                               Uten trafikk, med rent, klart vann, vakre omgivelser og god mat, er stedet mitt yndlings-sted på Kreta. Det er jo også flotte turmuligheter.  Stedet tiltrekker seg barnefamilier, turgåere og livsnytere. Men noe uteliv er det ikke, bare et par kafeer som holder åpent om kvelden og serverer drinker.

Min venninne Helen fra Sveits og kjæresten kom også innom Loutro. De ferierer på sørkysten og hadde vært i Agia Roumeli noen dager. Vi spiste sammen på Blue House og gikk tur til neste sted, Finikas Φοίνικας. En deilig og kort tur som er flott ved solnedgang. Det var varmt selv etter at sola ble borte. Siste kvelden gikk Tonia, Sebastian og jeg en fin runde. Her er bilder fra turene:

Vi bare nøt livet og det forfriskende vannet og Tonia leide kano to av dagene. Det er tradisjon, hun gjør det hver gang og elsker å padle rundt. Denne gangen ble nevøene med og de elsket det. Første gangen i kano.

Nå har de utvidet antall solsenger og det hjelper jo veldig på situasjonen på stranda. Veldig mange kommer innom på dagstur med badetøy og håndklær og de opptar solsengene på dagtid. Man kan tenke hva man vil om solsenger og mange badegjester, men stedet utvikler seg.

Jeg har jo kommet dit i 30 år, men lar meg ikke påvirke negativt av utviklingen. Loutro er og blir Loutro, et sted der man kan kan koble av. Jeg forstår folk som synes det blir for turistifisert eller for trangt og klaustrofobisk i denne lille bukten. Går man seg en tur oppover E4 stien mot Finikas og Marmara Μάρμαρα, åpner landskapet seg opp, eller turveien bort mot Glika Nera Γλυκά Νερά  eller Sfakia Σφακιά. 

Etter tre dager vendte vi nesene hjemover til byen med båt og buss til byen. Turen gikk veldig fint og nå er jeg og barnebarna på plass i Uglehuset med kattungene igjen. Loutro er et godt og lyst minne vi vil bære med oss til neste gang.