Omalos

 

Omalos ved inngangen til Samaria ravinen,

Jeg er så heldig at jeg fikk meg nok en tur, denne gangen til Omalos. Min kusine Bente og mannen Morten var lystne på en tur dit og inviterte meg med. Vi ankom Ksiloskala øverst der ravinen begynner etter at alle hadde rast nedover ravinen og det var stille. Vi har hatt det veldig varmt i de siste dagene og ventet på en dag med litt lavere temperaturer. Vi ville gjerne gå litt der oppe. Vi tok en kaffe/te på kafeen og startet ut på stien mot Kallergi. 

muldyr klart for ravinen,

kafeen,

vi startet til venstre fra parkeringen, Gingilos til høyre

Dette er fjellklubben Eos sin fjellhytte.

https://www.kallergi.co/

Vi gikk ut av den merkede stien etter en stund, og slet litt med å finne stien, men kom innpå den igjen. Da ble det mye lettere å gå. Problemet med å gå på disse  steinete stiene, er at en lett sklir.

Så gikk vi inn på veien opp til hytta. Dette er vanligvis en enkel vei, litt kjedelig kanskje med de mange svingene. Man kan også ta en sti som går rett opp. Vi tok pauser i skyggen hele tiden og drakk mye vann, men det ble i varmeste laget for Morten. Vi snudde og gikk tilbake, men vi hadde hatt en fin tur med flott utsikt.

platået,

Fra Xiloskala kan man altså gå opp til Kallergi og derfra videre innover Lefka Ori. Her er det lett å gå på grusvei til man tar av til en av de mange toppene. Selv har jeg vært på Melidaou. Man kan også gå hele veien til Askifou-platået, men da trenger man to dager. Kallergi er bemannet og man avtaler overnatting der på forhånd. Opplysninger finner du på nettet. Vi klatret litt opp på siden av veien og kikket ned i ravinen og så fjellene.

utsikt mot ravinen og fjellkjeden

 Voliakas og Gingilos 

Hvis du går rett opp fra parkeringen finner du veien til Gingilos som er et veldig populært fjell å bestige. Jeg har vært der oppe to ganger, tungt og slitsomt i ura opp til kammen før selve fjellet, men en forholdsvis enkel vei videre opp. Flott utsikt men bare stein hele veien. Man kan gå videre til neste topp Voliakas, steinete og langt, men fantastisk utsikt ned i ravinen, mot fjellkjeden Lefka Ori og man ser sjøen ved Agia Roumeli. Da jeg tok turen brukte vi 9 timer. Jeg har sluttet med toppturer og er lykkelig over at jeg kunne og gjorde det!! I dag kan jeg si: Der oppe har jeg vært!! Det holder i massevis.

Vel nede igjen gikk vi litt rundt og så kjørte vi til Neos Omalos hotell, det første på platået, og fikk oss et herlig måltid der. Hotellene og tavernaene på platået er åpne hele året, men bare i helgene i vinterhalvåret. Det er populært å dra til Omalos om vinteren for lokalbefolkningen. I januar/februar er det ofte mye snø der oppe. 

Nå er platået fullt av epler og poteter, ved siden av geitene og sauene. Eplene selges på gatemarked hele høsten og vinteren og er så søte og gode.

Man kan ta veien om Seliniotikos giros på vei ned, her kan man også kjøre ned til Agia Irini ravinen eller helt ned til Sougia. Vi tok samme vei ned som vi kom, over Lakki.

Jeg har skrevet flere innlegg fra Omalos, her er to:

https://audoymyr.blogspot.com/2014/01/pa-tur-mot-omalos.html

https://audoymyr.blogspot.com/2014/02/omalos-agia-irini-omalos.html