Øyhopping april og mai 1983

Stine og jeg på tur.

Jeg og lille Stine hadde ankommet Sitia tidlig i februar 1983. Vi reiste fra Oslo i januar, og hadde reist i 10 dager gjennom Europa. Nå var vi klare for å reise videre. Stine ble snart 3, 14.mai, og mormor skulle komme  til Kos første uka i mai. Hun ville at vi skulle møte henne der, før vi reiste hjem. Det gikk en ferje fra Sitia, som kjørte innom mange øyer på vei mot Pireus. Vi tok den til den lille øya Halki, like ved Rodos. Her ble vi noen uker. Bodde i telt og koste oss. Halki er en liten øy, og i 1983 var den nesten magisk. En vakker havn med fine bygninger, og bak byen, kunne man finne olivenlunder til å slå opp telt, en badestrand og en enkel taverna. Hit kom det turister fra Rodos på dagsturer med båt, ellers ingen turister på øya. Vi ble godt likt og var nede i Hora, som byene på øyene kalles, om kveldene. Stine som var vant til livet på Kreta, likte seg godt på Halki. Vi var ute hele dagen, og sov godt i teltet vårt. Jeg husker en amerikansk kvinne med tre barn som også lå i telt der, (det var ingen campingplass), hun var veldig fri og hippie, og en av sønnene het River.
stranda på Halki,

på tur opp i høyden på Halki,







Vi måtte videre for å treffe mor, men jeg lovet meg selv at vi skulle tilbake dit.
Vi tok ferje videre, og ankom Kos siste dagen i april. Jeg spurte meg for i havna, og ble forklart veien til campingplassen. Jeg gikk og gikk langs stranda med Stine i vogna og den svære sekken på ryggen. Tenkte aldri på å ta en taxi.
på campingen på Kos,
Det var nesten tomt på campingen, men de som drev den, var en koselig familie med barn, og de fikk oss til å føle oss hjemme. 1. mai plukket vi blomster, laget kranser og grillet.
Så skulle vi inn til byen og vente på mormor. Hun hadde vinket oss farvel på Østbanestasjonen da vi dro i januar, og vi gledet oss veldig til å se henne igjen. Vi fant hotellet hun skulle bo på, og ventet der. Endelig kom hun sammen med de andre norske turistene hun hadde reist sammen med. 

Vi bodde på camping og hun på hotell, vi badet og koste oss på stranda, leide sykler og tok båtturer til øyene rundt.


Jeg var sjokkert over Kos, med sine barer og kafeer og veldig mye bråk og turister. Det var fullt av skandinaver da, og veldig masete. Jeg savnet Sitia allerede.

Mor fløy hjem etter en uke, og vi tok ferje videre til Pireus og fly fra Aten til København og endelig gode gamle Fornebu.
Jeg hadde bestemt meg for å dra tilbake til Hellas på høsten, og ville gjerne tilbake til Halki igjen, men Kos? NEI TAKK!!!!!
Fortsettelse følger......

Kommentarer

  1. Fin lesning, gleder meg til fortsettelsen. Reiste selv med ryggsekk og telt gjennom Europa for første gang i 1986. Havnet med en tilfeldighet på Kreta. Første ledige båt fra Pireus. Siden den gangen har Kreta blitt ferieøya for meg 🇬🇷

    SvarSlett
    Svar
    1. tusen takk, ja det var en fin måte å reise på med overraskelser og fine opplevelser.

      Slett
  2. Jeg leser med interesse din blogg. Det er mange fellestrekk med mine reiser i Hellas, som startet allerede i 1973.
    Hva er det med Kreta? Hva vet vi om folk og kultur?
    Hva med reisen?
    Jeg er opptatt av fortellingene.
    Jeg har et hjem på Kreta, SpitiCare på nordsiden midt mellom Rethymno og Georgopolis.
    Her har jeg lyst å få til kulturutveksling.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Siste dagene i mars

Hjemme igjen.

Spilia

Nyheter

Småprat

Hippiene på Matala stranda.

Kathara Deftera i Nea Hora

25. mars Hellas nasjonaldag

Imbros ravinen

Det greske alfabetet.