Søndagshilsen

God søndag til alle der ute. Jeg har ikke skrevet noe på mange dager, ikke likt meg. Grunnene er flere, men først og fremst føler jeg meg ikke helt på topp om dagen. Jeg har hatt så mye smerter i kroppen i sommer. Nye smerter i hendene og føttene og sterkere hodepine enn jeg pleier. Dette har gjort skrivingen vanskeligere og livet tøffere. Jeg fikk nylig diagnosen fibromyalgi og dette har slått meg helt ut. Mange av de plagene jeg har hatt i årevis er nå samlet i en sekk, men det er jo ingen gode prognoser for fibromyalgi.Jeg kjenner at energien er lav. Dessuten har vi Dexter, døtrenes hund i pensjon som er under trening og det er gøy, men litt slitsomt for meg. Som ikke alt dette var nok, har de altså forandret, fornyet denne bloggsiden, og det sliter jeg med. Så jeg er ikke så energisk og flink til å skrive om dagen. Jeg forteller meg selv at jeg ikke MÅ skrive, dette er ingen jobb. Korona-situasjonen har tatt på oss alle, og vi blir jo aldri kvitt denne truslen, eller får anledning til å glemme. Jeg synes det er tungt, som alle andre. Jeg pleide å skrive positive innlegg, nå er det bare koronanyheter synes jeg. Uff, nå har jeg skrevet det ned her og da kommer det til å gå bedre, helt sikkert! Dette er ikke ment som en unnskyldning, bare en forklaring, jeg har ingenting å be om unnskyldning for. Jeg øver meg på å trappe ned på aktiviteter som øker smertene, og å si nei litt oftere. Her er de siste dagers bilder som jeg har tatt i byen og her ute i Maleme:

Min sveitiske venninne Helen reiser hjem igjen i morgen, og vi har hatt en super måned. Hun har kost seg i huset vårt alene med kattene, tatt vare på seg selv, gått lange turer og badet hver dag. Nå reiser hun hjem til et land med mange smitteutbrudd og hun både gruer og gleder seg. Vi har kjent hverandre i 37 år,siden tiden i Sitia på 80-tallet og setter stor pris på hverandre og tar godt vare på vennskapet vårt. Hun håper å komme igjen til våren med kjæresten. Men ingen vet om man kan reise da.