Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 43 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Sommer i Splantzia
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Det er deilig med en uteplass,
Det er sommer, med høye temperaturer om dagen. Hjemme hos oss tar vi det veldig med ro. Tonia er hjemme, Dexter er her på ferie, og de tar jo litt plass begge to.
Dexter småslåss med Ektoras, som er 10 år, terrier og alltid har syntes at han er masete og irriterende. Dexter kommer jo alltid på ferie sammen med Tonia fra Norge der de bor, og blir noen uker. Katten William, holder seg alltid unna de første dagene, men så kommer han og skal gni seg inntil Dexter. Da står han der litt stiv og småredd, men det går greit.
Ektor med selskap av William og Dexter,
william gnir seg inntil Dexter
Dexter ble sterilisert på tirsdag. Da han kom hjem, tenkte Tonia at det var best å la han være i fred på rommet hennes oppe i 2. etasje. Men de andre hundene ville også være med, og Ektor la seg ved siden av ham for å hjelpe og trøste. Jack lå ute i gangen til Dexter kom ned og var helt seg selv igjen på kvelden.
Tonia med Dexter og Ektor,
Jack venter i gangen,
Vi går på turer i nabolaget, og savner lille Sebastian som var med og gikk med Ektor.
på tur i nabolaget,
gata vår,
vi savner Sebastian,
Vi sender en videohilsen til mamma Michelle som er igjen i Norge og savner hunden sin:
Som du forstår blir alle påvirket av besøket. Tøffe og lekne Jack synes det er fint med besøk, og snille gode Boubouka er helt upåvirket. Jeg liker jo best å sitte ute i gården jeg. I alle år har jeg bare leid der jeg har hatt en uteplass, bor man i Hellas må man kunne sitte ute tenker jeg. Vi bruker gården hele tiden, og har mye besøk av venner som er på ferie her, familie og gode naboer.
og nabobesøk om kveldene,
Både Jorgos og Tonia liker å sove lenge, og så er det tennis og fotball på tv om dagen. De ser på begge deler sammen, hvis de er hjemme samtidig. Wimbledon kampene er jo midt på dagen, og da har det vært for varmt for meg å sitte ute. Stuen vår er ganske liten, og det er jo tre hunder og så her for tiden. Far og datter kommer alltid opp i hissige diskusjoner. Sånn har det alltid vært mellom dem. Tonia har veldig kort lunte når det gjelder pappa og storesøster Michelle. I år er det første gang vi har hatt dem her hver for seg, og det hjelper jo på situasjonen.
Men altså når det er tennis kamper sitter de her og krangler. Jorgos roper ut som han alltid gjør når han ser sport på tv: Nei, nei din idiot!! Se på den ballen! Håper han taper, han er så dårlig spiller!
tennis på tv,
Tonia mister besinnelsen og roper at man kan ikke snakke sånn når man der på tennis. Tennis er en annen sport enn fotball!! Og siden han aldri har spilt tennis, skal han ikke snakke sånn!!
Og når de ser på fotball, og han roper ut, sier vi alltid at han må huske at han ikke er på brannstasjonen med de andre brannmennene!! Jeg har i alle fall spilt fotball sier han, å ja, du var keeper i noen kamper for brannmannslaget, det teller ikke! Det gjør det det. Osv, osv. Noen som kjenner seg igjen? Jeg tipper at det ikke bare er hos oss det blir sånn.
Men det går høylytt for seg, og jeg synes egentlig at begge sportene er kjedelige, så jeg prøver å lese eller skrive, men man får jo ikke ørens lyd!!
Da tar jeg boken opp i sengen min, for en siesta i fred og ro. Hundene følger alltid med, men de er stille.
deilig å sove
Sommerferie er topp, men å ha familiemedlemmer for tett innpå hverandre over tid, kan bli slitsomt ja.
Ellers bader jeg jo i trappen, og der er jeg ikke alene om dagen. Mange bruker trappen, og det synes vi er hyggelig vi som bruker den daglig. Av og til kan noen av de eldre faste bli litt småsure når hele trappen er full av klær og sko, og man må rydde seg vei for å dusje eller gå ned trappen. Men det gjør ingenting.
yacht på besøk i Koum Kapi,
de faste badende,
stranda i Koum Kapi,
Ellers er det ting på gang i gata vår. En ny liten gutt er nettopp født, og vi hører han gråter, og det gjør oss glade. Naboene som er her bare i sommerhalvåret, har besøk av barn og barnebarn og det høres. Naboene på den andre siden har også mye besøk, men nå reiser de bort, og skal bytte hus med andre. DEt blir spennende å se. De skal bytte hus med en familie først i Frankrike, og etterpå i Italia. Så da kommer det familier hit, og skal prøve nabolaget vårt. Katerina flytter og vi gruer oss til det. I forgårs ringte det på døren. Javel, hvem kan det være? Jo, der sto det et ungt par som lurte på om dette var airbnb? Nei, sa jeg. Men det er jo nummer 5? Hva skal jeg si, ja vi bor i nummer 5, men leier ikke ut.
Nede på torget er det folksomt hele døgnet nesten, og vi hører så vidt summingen av stemmer hit opp til oss.
torget i Splantzia i dag,
Fortsett helgen, med tennis, fotball VM eller bare sommerferie.
Selv skal jeg snart ned og bade og i morgen tidlig har jeg en guidet tur. Uansett hvor du er og hva du gjør: God helg!!!
I år er det 43 år siden jeg ankom øya med min da 2 1/2 år gamle datter Stine. Vi ankom en tidlig morgen i begynnelsen av februar i 1983. Da hadde vi reist i 10 dager gjennom Europa med tog og båt. Tidlig morgen i Iraklio steg vi av fergen og gikk bort til busstasjonen og første buss gikk til Sitia, så det ble Sitia! Vi ble 5 1/2 år i der, flotte år, en bra barndom for Stine. Denne byen hadde og har lite trafikk og et fint havneområde hvor vi tilbrakte mye tid. Stine hadde sine venner og jeg mine. Jeg traff ungdommer fra hele verden som var ute og reiste som meg, og unge som hadde slått seg ned i Sitia, enten av kjærlighet eller bare likte seg der. Noen kom og jobbet en periode og dro igjen, andre var etablerte der med familie etter hvert. Gode år, jeg elsket Sitia( det gjør jeg enda) men det ble for kjedelig der for meg og vi flyttet på oss igjen. Jeg hadde bestemt meg for Hania, som jeg fikk anbefalt av greske venner) og vi flyttet hit uten å kjenne noen her i byen. Septem...
Aller først: Tusen takk for alle de rørende god bedring hilsenene jeg har fått den siste tiden, det varmet. Nå er jeg bra og kan se tilbake på det og tenke på hvor heldig jeg er som har små problemer som går over igjen. TUSEN TAKK!!! Vi er midt i februar og været forandrer seg fra dag til dag. Den ene dagen regner det, neste dag er det strålende sol og varmt, så har vi afrikastøv i luften og kan problemer med vinden som brenner i halsen og vi får støv i øynene. Så regner det igjen og i dag er det vinden som er mest framtredende. Vi hadde 15 grader her i dag, men vinden gjorde at det kjentes kaldere. Det har blåst siden i går, i natt blåste opp til storm her og det var forbud for fergene å forlate Pireus og her ligger det flere store lasteskip ankret opp siden søndag på grunn av vinden. lasteskipet skimtes i sjøen, Den ene dagen går vi uten jakke, neste dag blåser det og kjennes kaldere, så regner det en hel dag. På mandag hadde vi deilig vær og jeg tok Alex med på tur til lekeplas...
Jeg har skrevet om og lagt ut bilder fra den flotte mosaikkstien i Kolimbari før her på bloggen, men denne gangen tenkte jeg et innlegg bare om stien. Jeg gikk den igjen i går sammen med fire nordmenn som overvintrer i Nea Hora: Elin, Steinar, Rannveig og Kjerstin. Det var en ganske grå dag med sterk nordavind, men solen tittet heldigvis fram nå og da og vi nøt turen. Jeg kan anbefale denne turen for de aller fleste. Den er ikke lang, trappene er enkle å gå i, litt opp og litt ned, mye bortover og mange sitteplasser underveis. Man må stoppe opp å lese det som står om hvert mosaikk-kunstverk og det tar sin tid. Utsikten og naturen er flott. På denne tiden er det blomstring også. Vi så til og med en liten orkide. Stien går bort til en gammel hulekirke. Man kan gå avslutte turen derfra, eller fortsette tilbake samme vei og ta av til det de kaller botanikkstien. her tar man opp til resten av turen, tas etterpå, gå hele turen bort til hulekirken først, Den er nyere og ve...
Vi er inne i første uke i mars og verdenssituasjonen er forandret etter Israel og USAs krigføring mot Iran. Det finnes alltid mange som blir redde når en krig bryter ut i et området ikke så langt fra sitt eget land. Her er det uro i forbindelse med Kypros som mulig mål for raketter fra Iran. Hellas har sendt to krigsskip og jeg leser at Frankrike også sender et skip. Det er alltid negative reaksjoner på at vi har en amerikansk basen her. Her om dagen var det en demonstrasjon mot basen. Det ligger jo også en Nato- base her, så en del er urolige. Selv tror jeg ikke at Hania er et mål, men de har styrket sikkerheten i tilfelle terrorattakk mot basene. Vi hadde et amerikansk krigsskip, Gerald Ford her i forrige uke og byen var full av marinesoldater, både kvinner og menn. I fritiden tok en bytur og de var rundt i alle gatene. Dette skipet ligger nå utenfor Israel og det kjennes ikke bra at Kreta på denne måten er involvert. Samtidig ankommer det hele tiden nye båter med e...
Jeg tenker på barna og barnebarna mine der oppe i nord, med alle deres daglige små og store problemer som jeg ikke kan gjøre så mye med. Det er alltid en bakside av det å leve langt vekk fra sine kjære. Som mor og mormor synes jeg ofte at dette er tungt, men sånn er det nå engang. Jeg hjelper til så godt jeg kan og vi har god kontakt. Daniel er jo 13 og Sebastian 10 og de har ikke akkurat behov for å prate med mormor så ofte, det forstår jeg godt. Men så har jeg den minste som kommer glad og blid til oss tre ganger i uken og det gir så mye glede. Nå har han lært å si Aud og det sier han ofte. Mine hverdager er fulle av små og store smerter, men jeg har ingen livstruende sykdommer, tar ingen slitsomme behandlinger, er bare lei av disse helseproblemene. Når det så kommer en bihulebetennelse og et vondt kne i tillegg, så topper det seg og jeg føler meg sliten og lei. Jeg måtte søke hjelp for bihulebetennelsen igjen og nå håper jeg snart det er over. Jeg er jo optimist, men noen gang...
I dag er det Καθαρά Δευτέρα Kathara Deftera rene mandag, dagen da fasten starter. Karnevalet er over, siste søndag var i går med store arrangementer over hele landet. Man spiser tradisjonelt sjømat, reker, blekksprut o.l., belgfrukter, bønnestuing, φασολάδα fasolada er vanlig og grønn salat, artisjokker og χαλβά, halva som er søtt uten egg, smør og melk. Matbutikkene holder åpent bare noen formiddagstimer og mange familier drar på picnic eller går ut og spiser. Drager sendes opp og dette er en typisk familiedag, hvor pappene er med hele dagen. I Άγιοι Απόστολοι Agii Apostoli var det stort arrangement, også kalt κούλουμα koloma med fasolada til alle og musikk. Veldig mange drar dit ut for å fly med drager. Det var en flott dag, med vind nok og sol. Vi hadde rekespagetti i dag og jeg var nede på stranda og fotograferte familier med drager. Her i Maleme var en taverna åpen med bare Kathara Deftera- meny. Det var fullt av folk og biler parkert overalt. Her er bildene mine...
Psiloritis sett fra Anogia Sist helg var det skirenn på Kreta. Det arrangeres annet hvert år og er veldig populært, også utenfor Hellas. Rennet heter Pierra Creta og holdes i området rundt Psiloritis Ψιλορήτης ved landsbyen Anogia. Ανόγεια Det var en del nordmenn ed i år også og deltagere fra mange land. 271 deltagere fra 15 land leser jeg. Man bruker randonee-ski, går opp med skiene på ryggen til der rennet starter og kjører ned. Dette er utenfor løyper, det finnes ingen slalåmbakker på Kreta. Det som gjør det så spennende og populært, er måten det arrangeres på, med arrangementer rundt, musikk, dans, raki og masse godt humør. Her er et bilde av Juha som kom fra Bærum for å delta og hans kone Anne Kristin var med uten å kjøre selv. Flere venner av meg som har hus på Kreta var med. Det er tøft at de reiser fra Norge i mars for å delta i et skirenn på Kreta!! Her bilder fra Pierra Cretas egen facebookside: Jeg leser i avisen at Samaria ravinen Σαμαρία var et av d...
Nå er vi vel hjemme etter karnevalet i Kolimbari og jeg hadde fotoapparatet med. Det var en varmt dag med masse støv i luften og her ser du hvordan det var: Vi gikk opp til havna der opptoget skulle starte og der alle ventet på å gå. Alt det gule i det fjerne er Malemes bidrag Minions. Eller Maleminios som de kalte seg. De skulle gå helt sist. Vi hadde denne i nabolaget fra i går: Det var mange med i dette andre karnevalet i Kolimbari og heldigvis hadde det sluttet å regne på denne søndagen. Det er jo aldri godt å vite i februarmåned, hvordan været blir. Det var mye nerver på forhånd etter så mange timers forberedelser og forventninger til dagen. Det var mange landsbyer med, fra de minste til Platanias og Kolimbari. Paliohora stilte også med et innslag fra deres opptog som skal være neste helg. Her er noen av bildene jeg tok: aller sist kom Maleme med maleminions så var det over for i år. Fortsatt god kveld.
I går var jeg en tur i byen for å treffe Katerina. Vi sees ikke så ofte nå og som oftest med barnebarna. Vi hadde avtalt et møte på kafe uten barn denne gangen. Været var strålende så jeg tok turen til byen, selv uten mye energi. stengt i skinngata om dagen, Her er noen bilder fra byen: Vi møttes i Koum Kapi og gikk bort til seilforeningens kafe ved moloen og satte oss der i solen og bare slappet av i noen timer. Mocca var med til byen, Jeg er ikke helt i form om dagen, sliter med en bihulebetennelse som jeg måtte få antibiotika for, dessverre. Jeg har slitt med bihulene fra barndommen og jeg vet godt hva som feiler meg når det starter. Jeg kom meg til legen i Platanias på onsdag og ble undersøkt. Legen var enig, det var bihulebetennelse som måtte behandles med antibiotika. Kneet går det langsomt bedre med og jeg prøver å være optimist og håpe på bedre dager. Det jeg lengter etter akkurat nå, er en langtur med hundene i det grønne her ute og et sjøbad, men det får ven...
Vi har kommet til de siste dagene i januar og det er stille her i Maleme. Vi har som alltid lille Alex her tre dager i uken og det fyller jo livene våre med glede og innhold. Jorgos spiller tavli med venner i Platanias om kveldene er fornøyd med livet. Platanias er ikke helt nedstengt om vinteren og det bor faktisk folk her ute som trenger en kafe eller en taverna på vinterstid også. Han liker at han kan hente Alex fra barnehagen og de har et veldig tett bånd de to. Nå prater han i vei, men er i følge barnehagen litt etter siden han lærer to språk. Det tenker vi at ikke er noe problem, siden han da får et "gratis" språk. Jeg jobber med norsken hans. Han forstår alt jeg sier og snakker mer og mer norsk. Vi synger norske barnesanger og ser i billedbøker. Livet i januar er jo generelt stille, men jeg har jo vært så heldig å ha min venninne Nina her også i januar. Nå har hun og vennen reist hjem. Jeg skulle vært med på et terrengløp, Retzakas Trial Run på søndag, men må droppe ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar