Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Sommer i Splantzia
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Det er deilig med en uteplass,
Det er sommer, med høye temperaturer om dagen. Hjemme hos oss tar vi det veldig med ro. Tonia er hjemme, Dexter er her på ferie, og de tar jo litt plass begge to.
Dexter småslåss med Ektoras, som er 10 år, terrier og alltid har syntes at han er masete og irriterende. Dexter kommer jo alltid på ferie sammen med Tonia fra Norge der de bor, og blir noen uker. Katten William, holder seg alltid unna de første dagene, men så kommer han og skal gni seg inntil Dexter. Da står han der litt stiv og småredd, men det går greit.
Ektor med selskap av William og Dexter,
william gnir seg inntil Dexter
Dexter ble sterilisert på tirsdag. Da han kom hjem, tenkte Tonia at det var best å la han være i fred på rommet hennes oppe i 2. etasje. Men de andre hundene ville også være med, og Ektor la seg ved siden av ham for å hjelpe og trøste. Jack lå ute i gangen til Dexter kom ned og var helt seg selv igjen på kvelden.
Tonia med Dexter og Ektor,
Jack venter i gangen,
Vi går på turer i nabolaget, og savner lille Sebastian som var med og gikk med Ektor.
på tur i nabolaget,
gata vår,
vi savner Sebastian,
Vi sender en videohilsen til mamma Michelle som er igjen i Norge og savner hunden sin:
Som du forstår blir alle påvirket av besøket. Tøffe og lekne Jack synes det er fint med besøk, og snille gode Boubouka er helt upåvirket. Jeg liker jo best å sitte ute i gården jeg. I alle år har jeg bare leid der jeg har hatt en uteplass, bor man i Hellas må man kunne sitte ute tenker jeg. Vi bruker gården hele tiden, og har mye besøk av venner som er på ferie her, familie og gode naboer.
og nabobesøk om kveldene,
Både Jorgos og Tonia liker å sove lenge, og så er det tennis og fotball på tv om dagen. De ser på begge deler sammen, hvis de er hjemme samtidig. Wimbledon kampene er jo midt på dagen, og da har det vært for varmt for meg å sitte ute. Stuen vår er ganske liten, og det er jo tre hunder og så her for tiden. Far og datter kommer alltid opp i hissige diskusjoner. Sånn har det alltid vært mellom dem. Tonia har veldig kort lunte når det gjelder pappa og storesøster Michelle. I år er det første gang vi har hatt dem her hver for seg, og det hjelper jo på situasjonen.
Men altså når det er tennis kamper sitter de her og krangler. Jorgos roper ut som han alltid gjør når han ser sport på tv: Nei, nei din idiot!! Se på den ballen! Håper han taper, han er så dårlig spiller!
tennis på tv,
Tonia mister besinnelsen og roper at man kan ikke snakke sånn når man der på tennis. Tennis er en annen sport enn fotball!! Og siden han aldri har spilt tennis, skal han ikke snakke sånn!!
Og når de ser på fotball, og han roper ut, sier vi alltid at han må huske at han ikke er på brannstasjonen med de andre brannmennene!! Jeg har i alle fall spilt fotball sier han, å ja, du var keeper i noen kamper for brannmannslaget, det teller ikke! Det gjør det det. Osv, osv. Noen som kjenner seg igjen? Jeg tipper at det ikke bare er hos oss det blir sånn.
Men det går høylytt for seg, og jeg synes egentlig at begge sportene er kjedelige, så jeg prøver å lese eller skrive, men man får jo ikke ørens lyd!!
Da tar jeg boken opp i sengen min, for en siesta i fred og ro. Hundene følger alltid med, men de er stille.
deilig å sove
Sommerferie er topp, men å ha familiemedlemmer for tett innpå hverandre over tid, kan bli slitsomt ja.
Ellers bader jeg jo i trappen, og der er jeg ikke alene om dagen. Mange bruker trappen, og det synes vi er hyggelig vi som bruker den daglig. Av og til kan noen av de eldre faste bli litt småsure når hele trappen er full av klær og sko, og man må rydde seg vei for å dusje eller gå ned trappen. Men det gjør ingenting.
yacht på besøk i Koum Kapi,
de faste badende,
stranda i Koum Kapi,
Ellers er det ting på gang i gata vår. En ny liten gutt er nettopp født, og vi hører han gråter, og det gjør oss glade. Naboene som er her bare i sommerhalvåret, har besøk av barn og barnebarn og det høres. Naboene på den andre siden har også mye besøk, men nå reiser de bort, og skal bytte hus med andre. DEt blir spennende å se. De skal bytte hus med en familie først i Frankrike, og etterpå i Italia. Så da kommer det familier hit, og skal prøve nabolaget vårt. Katerina flytter og vi gruer oss til det. I forgårs ringte det på døren. Javel, hvem kan det være? Jo, der sto det et ungt par som lurte på om dette var airbnb? Nei, sa jeg. Men det er jo nummer 5? Hva skal jeg si, ja vi bor i nummer 5, men leier ikke ut.
Nede på torget er det folksomt hele døgnet nesten, og vi hører så vidt summingen av stemmer hit opp til oss.
torget i Splantzia i dag,
Fortsett helgen, med tennis, fotball VM eller bare sommerferie.
Selv skal jeg snart ned og bade og i morgen tidlig har jeg en guidet tur. Uansett hvor du er og hva du gjør: God helg!!!
Gjennom alle de 42 vintre jeg har bodd på Kreta, har jeg feiret jul her kanskje 35 ganger, det blir 36 med denne julen. En av de tingene som jeg likte best de første årene var å slippe norsk jul. Jeg syntes det var et hysteri med stress og mas. Ord som julesjau, julestria, julerengjøring, julestress og julegaveinnkjøp ga meg "allergi". Jeg syntes julepynt i gatene fra tidlig desember var overdrevent og jeg likte det ikke, og jeg bodde i lille Risør. Folk maste rundt etter gaver og mat og ble stresset og sure. Når man som jeg, hadde lite penger var ikke julegaveinnkjøp noe gøy. Jeg var lei av juleaften med min familie, kjempekjedelig. Ribbe med svor, æsj, syngejulesanger rundt juletreet, kjedelig. Mor skulle lese opp alle julekortene hun hadde fått etter gavene. Det ble jo bedre etter at vi søstrene flyttet til Risør og jeg ble mor til lille Stine, men like kjedelig egentlig. Da vi flyttet til Sitia og skulle feire vår egen jul bare vi to, kunne jeg lage mine egne nye tradisj...
I år har vi et lite barn i familien og en datter som har flyttet hjem og julen ble koselig og familiær. Lille juleaften laget vi pepperkaker sammen med Katerina og hennes barnebarn Mihalis i Splantzia. De ble kjempegode som alltid. Vi delte på tre og Katerinas kaker ble spist opp dagen etter, av sønnen Paris som elsker dem, og mesterbaker Mihalis. Jeg koser meg med pepperkaker, greske julekaker og julete, mmmm. litt for liten til å hjelpe til, Jeg var barnevakt for lille Alex på juleaften fra formiddagen og vi koste oss sammen. Michelle og mannen var ute på litt julehandel og etter det ute med venner på torget i Splantzia. Der var det satt opp partytelt, det var høy musikk og masse folk over alt i Gamlebyen, ikke bare i Splantzia. Jeg gikk en tur med Alex i vogna rundt havna. Det var litt oppholdsvær på en regnværsdag og mye liv overalt. Så kom morfar Jorgos innom og de unge kom hjem. Vi hadde en koselig stund med julegavedeling. Det er deilig at vi er flere i år, har...
På lekeplassen i Maleme. Den første helgen i 2025 går mot slutt og den har vært fin for min del. Katerina og jeg hadde planlagt lenge at hun og Mihalis skulle komme ut hit til Maleme en dag vi juleferien hans. Fredag var dagen da jeg tok bussen til byen for å hente Alex og vi møttes på busstasjonen og dro sammen utover. Mihalis var glad og spent og Alex bare sprudlende glad og satt på fanget mitt og ropte glad som han alltid gjør. Bussen var som vanlig full av eldre mennesker og en dame som satt foran i bussen, snudde seg og sa surt: " Man roper ikke sånn på bussen!" " Han er ett år gammel og veldig glad, hva vil du jeg skal gjøre, be han slutte?" svarte jeg. Hun svarte ikke på det, men de andre på bussen holdt med meg og Alex. "Der ser man hvem som er en dårlig person", sa en eldre mann til meg. Vel, vel, kanskje hadde hun bare en dårlig dag. Vi fikk som vanlig hjelp av billettøren til vognene, vi hadde to. Mihalis ville i parken med en gang, men beste...
Jorgos og jeg giftet oss den 19. desember 1990. I år er det altså 34 år siden vi giftet oss, borgerlig riktignok. Vi hadde kirkebryllup med barnedåp i mars 91, men merkedagen vår er 19. desember. Vi glemmer ofte å feire, det blir sjeldnere og sjeldnere at vi husker på det. I år kom vi på det, men var begge forkjølete på selve dagen, så vi ble hjemme. I dag gikk vi derimot på Tamam og fikk et godt måltid, en hyggelig stund i julepyntede omgivelser. Her er noen bilder fra dagens Tamam -besøk. Først hadde jeg gått forbi 1866 plassen på vei fra busstasjonen og der var det mye folk og forskjellige aktiviteter. Det var også som vanlig mange som buer, eller hus, med julebasar til veldedige formål. Her fant jeg noen fine hjemmestrikkede votter til norgesturen i januar. Etterpå fikk vi oss en deilig tur i havna før vi endte opp på seilforeningens kafe i enden av havna, der moloen starter. Vi satt der mens mørke kom og havna ble så fint lyst opp av alle julelysene. Her er et gli...
6. januar feires hvert år med velsignelse av vannet. Det skal være til minne om Jesu dåp av Johannes Døperen. jeg har skrevet mange innlegg om dette, men da fra havna i Hania. https://audoymyr.blogspot.com/2014/01/6januar-theofania-eller-ta-fota.html I år dro jeg til nabobyen, Kolimbari. Selveste biskopen skulle kaste korset i sjøen leste jeg. Jeg tok bussen bort og stilte meg opp for å se på begivenheten. Det var tjukt av folk i havna, en fin varm dag og mange skuelystne. Jeg har både filmet selve kastingen av korset og både før og etter. Her er bildene: Og videoen: korset leveres til biskopen, Så skulle jeg prøve ut en mosaikk-sti jeg hadde lest om. Tenkte jo å ta med meg noen nordmenn ut dit og ville finne stien og prøve den. Den ble laget av tyske og greske ungdommer og skal være en meditasjonssti. Det er lagt stener å gå på og det er laget mosaikk av stener langs hele veien. Den har et kristent motiv og er beregnet for meditasjon. Siden den ligger i forbindelse me...
Det er nyttårsaften og jeg sitter på sofaen min i Uglehuset og tenker tilbake på året som gått. For oss var det et godt år, med en ny liten gutt i familien. Det var deilig å endelig få en datter hjem til Kreta og få oppleve det første året til lille Alexios på nært hold. Deilig å få være mormor til hverdags ikke bare i ferier som med de to i Norge. Jeg har også fått prøve å bo i landsbyen hele året rundt og det har gitt mersmak. Alle de flott turene jeg får gå her ute og kort vei til byen og Splantzia. Morfar Jorgos er som en liten gutt selv når han sitter med lillegutt på fanget. For Kreta har det vært et litt uvanlig år, sånn værmessig. Altfor varmt nesten hele året. For lite regn og snø på fjellene i januar og februar fortsatte mer litt for varm og tørr vår, sommer og nesten hele høsten. Tørken ble et problem og man spådde harde tider. Det var brunsvidd overalt fra tidlig juni og vannmangel. Så kom desember 2024 og hjelpe meg som det har snudd!! Takk og lov. Det har regn...
Jeg tenkte det var på tide med en langtur igjen, ganske lenge siden sist syntes jeg. Sist jeg gikk lengt alene, gikk jeg til landsbyen Μανολιόπουλο Manoliopoulo, på vei tilbake så jeg skilting mot en annen landsby, dit skal jeg neste gang, tenkte jeg da. Det ble altså i dag. Jeg startet ut på en kjent vei, for å komme til landsbyen Λουτράκι Loutraki. Den har jeg nå gått gjennom noen ganger. Her var det flott utsikt mot området jeg skulle prøve for første gang. det høstes oliven overalt, utsikt mot området jeg skulle prøve ut, utsikt fra åsen, mot Kolimbari, Jeg trodde sikkert at jeg kunne veien, men tok ikke av fra kjerreveien jeg gikk på, etter min første te-pause ved en kirke. fin te-pause ved kirken, Dermed endte jeg opp i Ξηροκάμπι Xirokampi hvor jeg IKKE skulle. Da var det bare å snu å gå tilbake. Jeg tenkte at jeg visste jo hvor landsbyen lå, så jeg kunne prøve å finne fram uten å gå helt tilbake der jeg skulle tatt av. det ble en spennende runde i et for...
Vi skriver 2025, men verden er akkurat den samme. Vi her ute i Maleme går våre daglige turer i det nå vintergrønne. Jeg tenkte kanskje du ville være med oss? I alle fall se bilder fra dagens tur. Vær så god, her er bilder av hundene som spiser gress, oliventrær, utsikt til sjøen, landsbyer og snøkledde, (men dessverre dekket av skyer) fjelltopper: mot slutten av turen må de gå i bånd igjen, tilbake til landsbyen, Det var bildene fra dagens tur, håper du koste deg. Vi tar så gjerne folk med på tur, hele året.
Jeg trodde kanskje at jeg ville syntes vinter i Maleme vill bli litt kjedelig, i fjor altså, da jeg flyttet ut hit. Det nærmer seg ett år siden nå, jeg flyttet ut i begynnelsen av februar. Hele sommeren har jeg jo vent meg til å være her de siste mange årene, men om vinteren bodde jeg mest i byen. Man kan venne seg til alt mulig du. Det viste seg at det å våkne opp her ute hver morgen bare er en glede, dessuten går det forholdsvis fort å kjøre til byen. Noen ganger kjører jeg med mannen min inn til byen, som vi gjorde på lørdag da Michelle fylte 34. Vi kjørte inn på formiddagen, gikk en tur med Alex i havna før vi spiste på torget i Splantzia og så gikk Michelle og jeg på kafe, kake må man ha på en bursdag. lillegutt sover på kafeen, Søndag hadde vi strålende vær og jeg fikk meg et deilig bad. Jeg har kjent det i stortærne etter min lange tur på fredag, men det var det verdt. Det blir fine turer i nærområdet med hundene og på søndag begynte det så vidt å regne litt mens vi ...
Her er jeg igjen, litt sliten etter en lang tur i dag, med en sliten hund sovende ved min side. Men vi kommer tilbake til dagens tur..... Fra dagens tur La oss begynne med tirsdag, som alltid mormor og Alex-dag. Først gikk jeg på tur med hundene i olivenlundene bak Maleme: Så hentet jeg ham på busstasjonen som vanlig. Denne gangen kjørte vi tilbake med den samme bussen jeg kom med, samme sjåfør og billettør. Jeg hadde kjøpt en tur/retur billett av ham og da jeg var på samme buss tilbake, men med et lite barn på fanget, smilte han og gadd ikke sjekke billetten. Lille Alex elsker disse bussturene, han skravler i vei på sitt eget språk og roper av glede. Alle ler med og vil prate med ham. Billettøren kom og satte seg på sete tvers over midtgangen da det ble ledig og de fant tonen!! He, he, det er så koselig. Du skal av ved Sinka i Maleme, ikke sant? Jo, det skulle jeg jo. Han trykket på knappen, gikk av først og løftet vogna av. Alex klappet i hendene og alle smilte og ropte "ja sou...
Kommentarer
Legg inn en kommentar