Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Sommer i Splantzia
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Det er deilig med en uteplass,
Det er sommer, med høye temperaturer om dagen. Hjemme hos oss tar vi det veldig med ro. Tonia er hjemme, Dexter er her på ferie, og de tar jo litt plass begge to.
Dexter småslåss med Ektoras, som er 10 år, terrier og alltid har syntes at han er masete og irriterende. Dexter kommer jo alltid på ferie sammen med Tonia fra Norge der de bor, og blir noen uker. Katten William, holder seg alltid unna de første dagene, men så kommer han og skal gni seg inntil Dexter. Da står han der litt stiv og småredd, men det går greit.
Ektor med selskap av William og Dexter,
william gnir seg inntil Dexter
Dexter ble sterilisert på tirsdag. Da han kom hjem, tenkte Tonia at det var best å la han være i fred på rommet hennes oppe i 2. etasje. Men de andre hundene ville også være med, og Ektor la seg ved siden av ham for å hjelpe og trøste. Jack lå ute i gangen til Dexter kom ned og var helt seg selv igjen på kvelden.
Tonia med Dexter og Ektor,
Jack venter i gangen,
Vi går på turer i nabolaget, og savner lille Sebastian som var med og gikk med Ektor.
på tur i nabolaget,
gata vår,
vi savner Sebastian,
Vi sender en videohilsen til mamma Michelle som er igjen i Norge og savner hunden sin:
Som du forstår blir alle påvirket av besøket. Tøffe og lekne Jack synes det er fint med besøk, og snille gode Boubouka er helt upåvirket. Jeg liker jo best å sitte ute i gården jeg. I alle år har jeg bare leid der jeg har hatt en uteplass, bor man i Hellas må man kunne sitte ute tenker jeg. Vi bruker gården hele tiden, og har mye besøk av venner som er på ferie her, familie og gode naboer.
og nabobesøk om kveldene,
Både Jorgos og Tonia liker å sove lenge, og så er det tennis og fotball på tv om dagen. De ser på begge deler sammen, hvis de er hjemme samtidig. Wimbledon kampene er jo midt på dagen, og da har det vært for varmt for meg å sitte ute. Stuen vår er ganske liten, og det er jo tre hunder og så her for tiden. Far og datter kommer alltid opp i hissige diskusjoner. Sånn har det alltid vært mellom dem. Tonia har veldig kort lunte når det gjelder pappa og storesøster Michelle. I år er det første gang vi har hatt dem her hver for seg, og det hjelper jo på situasjonen.
Men altså når det er tennis kamper sitter de her og krangler. Jorgos roper ut som han alltid gjør når han ser sport på tv: Nei, nei din idiot!! Se på den ballen! Håper han taper, han er så dårlig spiller!
tennis på tv,
Tonia mister besinnelsen og roper at man kan ikke snakke sånn når man der på tennis. Tennis er en annen sport enn fotball!! Og siden han aldri har spilt tennis, skal han ikke snakke sånn!!
Og når de ser på fotball, og han roper ut, sier vi alltid at han må huske at han ikke er på brannstasjonen med de andre brannmennene!! Jeg har i alle fall spilt fotball sier han, å ja, du var keeper i noen kamper for brannmannslaget, det teller ikke! Det gjør det det. Osv, osv. Noen som kjenner seg igjen? Jeg tipper at det ikke bare er hos oss det blir sånn.
Men det går høylytt for seg, og jeg synes egentlig at begge sportene er kjedelige, så jeg prøver å lese eller skrive, men man får jo ikke ørens lyd!!
Da tar jeg boken opp i sengen min, for en siesta i fred og ro. Hundene følger alltid med, men de er stille.
deilig å sove
Sommerferie er topp, men å ha familiemedlemmer for tett innpå hverandre over tid, kan bli slitsomt ja.
Ellers bader jeg jo i trappen, og der er jeg ikke alene om dagen. Mange bruker trappen, og det synes vi er hyggelig vi som bruker den daglig. Av og til kan noen av de eldre faste bli litt småsure når hele trappen er full av klær og sko, og man må rydde seg vei for å dusje eller gå ned trappen. Men det gjør ingenting.
yacht på besøk i Koum Kapi,
de faste badende,
stranda i Koum Kapi,
Ellers er det ting på gang i gata vår. En ny liten gutt er nettopp født, og vi hører han gråter, og det gjør oss glade. Naboene som er her bare i sommerhalvåret, har besøk av barn og barnebarn og det høres. Naboene på den andre siden har også mye besøk, men nå reiser de bort, og skal bytte hus med andre. DEt blir spennende å se. De skal bytte hus med en familie først i Frankrike, og etterpå i Italia. Så da kommer det familier hit, og skal prøve nabolaget vårt. Katerina flytter og vi gruer oss til det. I forgårs ringte det på døren. Javel, hvem kan det være? Jo, der sto det et ungt par som lurte på om dette var airbnb? Nei, sa jeg. Men det er jo nummer 5? Hva skal jeg si, ja vi bor i nummer 5, men leier ikke ut.
Nede på torget er det folksomt hele døgnet nesten, og vi hører så vidt summingen av stemmer hit opp til oss.
torget i Splantzia i dag,
Fortsett helgen, med tennis, fotball VM eller bare sommerferie.
Selv skal jeg snart ned og bade og i morgen tidlig har jeg en guidet tur. Uansett hvor du er og hva du gjør: God helg!!!
Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...
Vi nærmer oss slutten på november og vi nyter det fine været og lille Alex, den nye kattungen, som vokser og Mons som både kommer og går. Mons stakk ut en kveld og var borte i over en uke. Vi trodde kanskje at han hadde fått et nytt hjem, var skadet, eller bare hadde stukket av, så dukket han opp igjen! Hverken medtatt eller spesielt sulten, men han har holdt seg hos oss siden. Stikker ut så vidt det er, men er raskt hjemme igjen. Han har blitt venner med de andre dyrene i huset og freser nesten ikke lenger. Lille Alex har vært litt redd for Dias, men nå kan han til og med sitte ved siden av han på sofaen, så lenge Dias sover altså. Alex, Leo og Dias, Det går en virus i barnehagen, så han var hos oss hele dagen i går og vi koste oss masse. Var på tur på stranda og hilste på geitene vi har her i Maleme. På ettermiddagen gikk vi på lekeplassen og der traff han en jente på 2 1/2 og ville klemme henne. De var så søte. På mandag hadde vi lekebilen hans med og han kjørte ru...
Desember er her, første vintermåned og det regner heldigvis. I natt hadde en natt med mye tordenvær og Cookie var livredd. Han skalv hele tiden og strevde med å sove. I dag har vi regn og det var bare grått fra morgenen av. Det har regnet veldig mye i Attiki (Aten området) der det var oversvømte veier og store problemer i trafikken. Vi fikk farevarsel på telefonen i går kveld om farlige forhold i natt i Hania området, men det gikk bra. Det ventes farlige forhold rundt om i landet de neste dagene. Her klarnet det opp i fire tiden og etter det har det vært opphold, men det vil nok regne igjen i natt. Jeg har vært ute og fotografert på turen med Leo: På mandag var det teater her i Maleme, på kulturhuset. En forestilling som reiser øya rundt, Kretas eget teater som setter opp stykker et par, tre ganger om året. De er som oftest innom her hver gang. Slett ikke verst å ha det rett over veien! Stykket var bra, en riktig morsom gresk komedie, jeg lo og koste meg. Det er p...
Fra Iraklio i dag, Vi er inne i en periode med masse regn og tordenvær. Stakkars Cookie skjelver og er livredd hver gang det tordner. I går hadde vi et voldsomt tordenvær som varte i flere timer her ute langs nordkysten. Temperaturen har sunket betraktelig og det blåser fra nord. Her er dagens bilder: Vi har sluppet unna det verste uværet, lite flom i Hania- området heldigvis. Her må jeg skyte inn at kommunene har blitt flinkere til jobbet hardt med forberedelsene til uvær og eventuell flom og sånn blir mye unngått på grunn av forebyggende arbeid. Denne helgen har det vært en del uro her, men også hyggelige nyheter. Bøndene og husdyrbøndene har blokkert hovedveiene i hele landet med sine traktorer og lastebiler. De blokkerer i en halvtimes tid av gangen, så lar de bilene kjøre, og blokkerer igjen. Dette er noe de gjør hver vinter, for å minne politikerne om hvor dårlige forholdene er for dem. De kom med nyheten om at de skulle blokkere inngangen til flyplassene...
På onsdag var jeg så heldig å få være med på biltur. En riktig høstlig biltur i høyden bak Souda Σούδα. Vi kjørte opp fra byen i 12.30 tiden og kjørte ut av byen og vekk fra motorveien. Svingete veier med masser av geiter forbi avkjørselen til Malaxa Μαλάξα. Litt lenger fram ligger inngangen til ravinen Diktannos Δίκταμο. Svingete smale veier gjennom landskapet som heter Keramia Κεραμιά. Vi skulle til landsbyen Drakonas Δρακόνας hvor den kjente tavernaen Dounias Ντουνιάς ligger. Nt ντ ΝΤ på gresk uttales d, mens δ Δ, er en stemt d. Det var et mektig landskap med høye gamle platantrær og sypresser . Sjåføren syntes det var en svingete vei, men interessant å kjøre. Vi tok det med ro oppover i høyden. Vel framme bestemte vi oss for å sitte ute, selv om det var masse plass inne i de to rommene, var det deilig ute. Det viste seg å være ekstremt mye fluer, så det hadde kanskje vært bedre inne? her kokes maten over åpen ild, ' Dounias er kjent for sin langkokte mat på åpen ild . D...
I dag regner det her i Maleme, temperaturen har sunket og det er høstvær. Det er nok ikke så lenge før vi må fyre i pelletsovnen igjen. Da er det hyggelig å være inne og å se på regnet innefra. Noen turer med hundene blir det jo, men ikke de lange. Hania er julepyntet og her er noen bilder fra på torsdag da jeg og Alex først var i byparken, Kipos der han kysset og klemte trærne med de fine lysene og så gikk jeg en tur i havna etterpå: Vi nærmer oss første vintermåned og det er meldt kaldere og regn utover. Det fine været har gjort at innhøstingen av oliven har stått på for fullt og eierne er fornøyde. November har vært flott og jeg har benyttet hver anledning til å gå på tur og å bade. I går var jeg på tur i Agii Apostoli med Nina og vi hadde en flott tur og et deilig bad. Det er så deilig der ute nå som strendene er nesten tomme, med glade vinterbadere, turgåere og dem som elsker å møtes på strandkafeene. Det er jo ikke det at det ikke er folk på strendene, men solsen...
Fra dagens prosesjon gjennom byen, Så langt har november vært helt fantastisk. Nesten vindstille de fleste dager, med de beste svømmeforholdene hittil i år. I juli blåste det nordavind nesten daglig, med røde flagg og vanskelige forhold, så kommer november med de beste dagene. Jeg nyter og benytter meg av dette til fulle. Jeg har heller ikke vært syk, så jeg har kunnet bade. Det er en velsignelse å gå ned på stranda, se på horisonten og få ro i sjela. En svømmetur i tillegg er prikken over i-en. Lille Alex kommer på sine faste dager og er sånn en glede å ha i huset. Han ler og synger og tuller masse. Jeg spør han når han kommer fra barnehagen med pappous: Har dere kjørt bil i dag? Motorsykkel, svarer han og ler. Så søt. Han snakker en blanding av norsk og gresk og man må følge godt med, for han lærer stadig nye ord. Har pappa jakke, spør jeg. Ja, svarer han. Har Cookie jakke? NEI. Sånn holder vi på. Han ler av at hundene og alle kattene ikke har jakke. Vi går på leke...
På denne flotte søndagen våknet jeg opp med lyst til å ta en tur alene opp til parken ved landsbyen Xirokambi Ξηροκάμπι. Jeg tok med te og noe å bite i og boka jeg leser om dagen. Turen opp gikk gjennom grønt landskap og en koselig liten landsby, Kiliada Κοιλιάδα. Vel oppe tok en lang og deilig pause der i parken ved det fine store bordet. Jeg plukket årets første modne koumara, frukten fra jordbærtreet, de er så flotte og gode. Gul/oransje før de blir modne og røde når de er klare til å spises. Mmmmm. κούμαρα , Så var det bare å ta fatt på tilbaketuren. Først går det nedover med flott utsikt. Så må man gå litt oppover, men etter det er bare lett vei hjem. Jeg gikk gjennom flere landsbyer og det høstes oliven overalt. Særlig i helgen er det full aktivitet overalt. Biler parkert langs veikanten og liv og røre i de ellers nokså stille landsbyene.
I går gikk jeg en tur på egenhånd. Jeg trengte virkelig å gå litt lengre enn bare rundt i nabolaget og uten hundene. Det har regnet ganske mye over flere dager og da rekker det ikke tørke og det er gjørmete overalt i olivenlundene. Jeg er sikker på at hundene har savnet turene våre, men i morgen skal vi ut å gå litt lenger. Jeg bestemte meg for å gå på asfaltveier for å unngå gjørmen. Jeg startet med å gå opp til landsbyen Kondomari Κοντομαρί. minnesmerket der alle de mannlige innbyggerne ble skutt av tyskerne juni 1941 Så fortsatte jeg veien oppover til Xirokambi Ξιροκάμπι som ligger øverst oppe i åsen. Det var lenge siden jeg hadde gått den veien opp. Jeg liker utsikten og trærne langs veien. Det var ingen trafikk på denne onsdagen, men olivenhøsting overalt hvor jeg gikk. Det var skyet, men lite vind og en perfekt dag for en lengre tur. Vel oppe satte jeg meg i den parken jeg liker så godt der oppe. Jeg plukket noen koumara κούμαρα som det heter på gresk og ...
Det har opp igjennom vært en stygg tradisjon på Kreta, vendetta. Her på øya er det alltid to familier som er i krig med hverandre. Som oftest starter det med en uenighet om eiendom i en landsby langt utenfor byene. Det vanligste er at denne uenigheten går i arv i generasjoner. Før i tiden var det ikke noe eiendomsregister her på øya og ofte ingen papirer på hvem som eide hva. Slik begynte ofte krigen om et jordstykke, som begge familiene mente tilhørte dem. Dessverre har det alltid vært lett tilgang på våpen her på øya og da ble det ofte avfyrt skudd som drepte. Deretter skulle familien til den drepte hevne seg på den andre familien og drepte en av dem. Som oftest kom gjerningsmennene i fengsel og så fortsatte krigen med de som var ute. I de senere årene har det heldigvis blitt mindre av det og har vært et viktig tema å få slutt på denne meningsløse tradisjonen. Det offentlige jobber hardt for å stoppe dette og de unge tar avstand og flytter bort for å slippe unn...
Kommentarer
Legg inn en kommentar