Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 42 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Søndagstur til Palia Roumata
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Fra Vavouledi ravinen,
Som jeg fortalte i siste innlegg, startet jeg i et nytt kor på lørdag. De skulle på tur på søndag og jeg ble med. Koret heter Καθ'ωδων, Kath'odon, som betyr underveis, med meningen på veien, de synger ofte gående rundt i byen.
Hvorfor ikke bli med, tenkte jeg. Beste måten å bli kjent på, og komme litt inn i gruppen.
Vi kjørte i privatbiler til et vakre området sør for Voukoulies på vei mot Paliohora, og tok av mot Παλιά Ρούματα Palia Roumata. Landsbyen ligger i en frodig dal mellom åser og hører til Platanias kommune.
frodige åser rundt,
ved kirken i Palia Roumata,
vakker natur,
Landsbyen kalles også Μικρή Μόσχα Mikri Mosha, lille Moskva siden det bodde bare kommunister her under krigen og under borgerkrigen. Landsbyen har flere jordbrukskollektiver, og høyt samhold. De har en aktiv kvinnegruppe som vever,baker, selger og gir kurs i veving og laging av silke.
Vår gruppe bestod av familier med barn, og mange venner av korets medlemmer. Vi delvis gikk, delvis ble kjørt med pick-uper fra landsbyen og opp til der ravinen Βαβουλέδω,Vavouledo starter. Det er lett å finne ravinen, og er 2 km å gå eller kjøre. Jeg gikk sammen med flere andre. Underveis gikk vi forbi en familie som renset kastanjer, noe området er kjent for. Det er kastanjetid nå, og hele området er fullt av disse vakre trærne fulle av modne kastanjer.
rensing av kastanjer,
nyplukkete kastanjer,
noen ble kjørt,
og noen gikk opp,
framme ved ravinen,
liten taverna,
Ved inngangen til ravinen, ligger det en lite stenbygget taverna. Litt etter stedet man går ned ravinen, ligger det en kirke fra 1300 tallet med flotte og godt bevarte veggmalerier.
Ravinen er lett å gå, deilig frodig med kastanjetrær, valnøtttrær og platantrær, og den har en elv i vintermånedene.
ved starten av ravinen,
fine rasteplasser,
etter ravinen går man på veien til landsbyen,
Du finner info om den mange steder, og jeg anbefaler den til alle som elsker å gå. Man kan alternativt gå opp og ned, eller gå veien opp slik vi gjorde. Ravinen tar ca 50 minutter og er 3 km lang.
http://www.cretanbeaches.com/en/gorges-and-canyons-in-crete/west-crete-gorges-chania/vavouledo-gorge
Etter at ravinen slutter går man på en fin vei ned til Palia Roumata.
tsikoudiabrenneri,
tilbake i landsbyen,
eldgamle oliventrær over 3000 år gamle,
Flere av korets medlemmer hadde kommet til barneskolen, hvor vi fikk en omvisning på barneskolen, hvor de holder til i deler av bygget.
forklaring om laging av silke med silkeormer,
Det var avtalt måltid på tavernaen Bouboulis. Her fylte vi tavernaen med glade korister, famile, venner og barn i alle aldre.
Etter masse retter, typisk for Kreta og vanlig i bryllup her, sang vi sangene koret synger, til gitar og trekkspill!
høstsalat og kalitsounia med horta,
kokt lammekjøtt,
pilafi,
med trekkspill,
og gitarer. Jannis, korlederen vår,
Det må jeg bare si, dette er en gjeng positive blide musikkglade mennesker, og turen var topp! Den yngste som gikk, var 2 1/2!
Så, dette tror jeg blir superpositivt for meg, og jeg anbefaler turen til Palia Roumata og ravinen!
Vi har kommet til de siste dagene i januar og det er stille her i Maleme. Vi har som alltid lille Alex her tre dager i uken og det fyller jo livene våre med glede og innhold. Jorgos spiller tavli med venner i Platanias om kveldene er fornøyd med livet. Platanias er ikke helt nedstengt om vinteren og det bor faktisk folk her ute som trenger en kafe eller en taverna på vinterstid også. Han liker at han kan hente Alex fra barnehagen og de har et veldig tett bånd de to. Nå prater han i vei, men er i følge barnehagen litt etter siden han lærer to språk. Det tenker vi at ikke er noe problem, siden han da får et "gratis" språk. Jeg jobber med norsken hans. Han forstår alt jeg sier og snakker mer og mer norsk. Vi synger norske barnesanger og ser i billedbøker. Livet i januar er jo generelt stille, men jeg har jo vært så heldig å ha min venninne Nina her også i januar. Nå har hun og vennen reist hjem. Jeg skulle vært med på et terrengløp, Retzakas Trial Run på søndag, men må droppe ...
Det er vinter på Kreta og det blåser nordavind, regner og snør på toppene. Bølgene slår høyt og vindene blåser tvers gjennom klærne. Temperaturen ligger på rundt 10, men det føles kaldere. I går regnet det så og si hele dagen, i dag er det vinden som er verst. Vi fyrer i ovnen og koser oss inne. Jeg fikk hundene med ned på stranda i dag og de løp glade rundt. Vi møtte tre biler som kjørte sakte forbi, det var alt. Jeg ser på skiskyting og gleder meg til OL om to uker. Her på øya og nærmere bestemt i områdene rundt Hania og Rethimno, letes det etter en 33 år gammel lege. Han var ute og kjørte med bilen sin og ringte sin far for å be ham komme til Kreta siden han ikke følte seg bra. Faren tok første fly til Kreta, men fant ikke sønnen, som bodde i Iraklio. Ett par dager senere fant man bilen hans ved Fres. Siden da har de lett etter ham, men ingen spor er å finne. Nå er det over en måned siden han forsvant og foreldrene er naturligvis ute av seg av frykt for hva s...
Jeg tenker på barna og barnebarna mine der oppe i nord, med alle deres daglige små og store problemer som jeg ikke kan gjøre så mye med. Det er alltid en bakside av det å leve langt vekk fra sine kjære. Som mor og mormor synes jeg ofte at dette er tungt, men sånn er det nå engang. Jeg hjelper til så godt jeg kan og vi har god kontakt. Daniel er jo 13 og Sebastian 10 og de har ikke akkurat behov for å prate med mormor så ofte, det forstår jeg godt. Men så har jeg den minste som kommer glad og blid til oss tre ganger i uken og det gir så mye glede. Nå har han lært å si Aud og det sier han ofte. Mine hverdager er fulle av små og store smerter, men jeg har ingen livstruende sykdommer, tar ingen slitsomme behandlinger, er bare lei av disse helseproblemene. Når det så kommer en bihulebetennelse og et vondt kne i tillegg, så topper det seg og jeg føler meg sliten og lei. Jeg måtte søke hjelp for bihulebetennelsen igjen og nå håper jeg snart det er over. Jeg er jo optimist, men noen gang...
I går var jeg en tur i byen for å treffe Katerina. Vi sees ikke så ofte nå og som oftest med barnebarna. Vi hadde avtalt et møte på kafe uten barn denne gangen. Været var strålende så jeg tok turen til byen, selv uten mye energi. stengt i skinngata om dagen, Her er noen bilder fra byen: Vi møttes i Koum Kapi og gikk bort til seilforeningens kafe ved moloen og satte oss der i solen og bare slappet av i noen timer. Mocca var med til byen, Jeg er ikke helt i form om dagen, sliter med en bihulebetennelse som jeg måtte få antibiotika for, dessverre. Jeg har slitt med bihulene fra barndommen og jeg vet godt hva som feiler meg når det starter. Jeg kom meg til legen i Platanias på onsdag og ble undersøkt. Legen var enig, det var bihulebetennelse som måtte behandles med antibiotika. Kneet går det langsomt bedre med og jeg prøver å være optimist og håpe på bedre dager. Det jeg lengter etter akkurat nå, er en langtur med hundene i det grønne her ute og et sjøbad, men det får ven...
Hei igjen. Jeg skrev om turgåerne som satt fast oppe i 2000 meters høyde oppe i fjellkjeden Taigetos Ταυγετος nær Kalamata Καλαμάτα. De hadde sklidd ned i en kløft og fire av de åtte var skadet. De var bundet sammen, dermed skled alle åtte sammen ned skrenten. Det ble satt i gang en stor redningsaksjon fra de meldte fra klokken 13. Etter 8 timer kom alle seg velberget ned fra fjellet Profiti Elias Προφήτη Ηλίας. De som ble sendt til sykehuset, kom ut dagen etter. Helikopteret som skulle frakte de skadede ned, kunne ikke lande på grunn av værforholdene, så det ble bakkemannskapets jobb å få dem ned. Selv uttalte de at de kunne ha frosset i hjel hvis de hadde måttet bli natten over på grunn av kulden der oppe. Det er jo en kald bølge over landet for tiden og det er meldt snø over store deler av fastlandet og det er rød kode for mange fylker, deriblant Attiki, altså ventes det snø i Aten i morgen. vindene som har blåst over Hella...
Da er vi inne i vinterens siste måned, en måned som kan by på mye dårlig vær her på Kreta. Det kan komme mye regn og snø i høyden og temperaturene vil helt sikkert synke mange ganger. Akkurat i dag har vi hatt en fin dag med sol og lite vind. Snøen ligger på toppene og minner oss på at det er vinter. Nord i landet har det vært mye nedbør og kalde perioder og i går var mange familier innesnødde på et skisenter nær Drama i Nord- Hellas. Det sies at det var rundt 100 personer som hadde dratt for å stå på slalåm på denne søndagen, men de ble innesnødd og ventet på brøytebiler. De kom seg jo ned tilslutt, men de hadde nok ikke så bra mens de ventet. Blant dem var det mange barn. Sånt skjer i Hellas også. Her har man jo ikke vinterdekk, så det er en risk å ta, å kjøre opp i høyden når det er snø i vente. Resten av landet har hatt kulde og snø, mens vi har hadde afrikavind og regn med støv i går. Jeg skulle ha vært med på det flotte arrangementet Retzakas Trial Run i går, men ble ...
I går var det oppholdsvær og jeg hadde helt fri fra alt. På sånne dager klør det i bena etter en skikkelig tur. Jeg tok hundene ut på morgentur og deretter dro jeg alene av gårde. Jeg gikk opp til nabolandsbyen Xamoudohori Ξαμουδοχώρι og gjennom den oppover mot sør. Her tok jeg av en sidevei som jeg har prøvd et par ganger og tenkt å prøve igjen. Veien deler seg i fem veier og jeg hadde prøvd to av dem. Her er det skikkelig gjørmete kan du tro. Det viste seg at den veien jeg tok bare sluttet i en olivenlund. Det var bare å gå videre oppover mot veien jeg ville inn på. Til slutt var det bare hjulspor og så ingenting. Jeg fant veien og kom fram til den lille kirken jeg liker å ta en pause ved. Eieren var der, han og kona holdt på å beskjære drueplantene. Jeg spurte om jeg kunne sette meg ved kirken og han var smørblid. Bare sitt hvor som helst og det er en spring med vann også. Bare drikk!! utsikt fra kirken Jeg drakk teen min og spiste nisten før jeg gikk...
Vi har hatt mange dager med regn og kalde vinder og det har vært sparsomt med lange turer. På onsdag som jeg ikke hadde Alex avtalte Nina og jeg en tur i byen. Det blåste friskt fra sør, men allikevel gikk vi ut til fyret. Når det blåser fra nord er det fint å gå utover, siden moloen tar av for vinden, men nå blåste det altså fra sør, så det merket vi vinden godt. Det er så lenge siden jeg har vært ute på moloen og det kjentes riktig godt og friskt med en tur dit igjen. Vi møtte bare en under hele turen. Det er en helt annen opplevelse enn i juli og august da man går i kø utover. Nina hadde ikke vært der ute, så for henne var det en ny opplevelse. Denne gangen er hun her med vennen sin og de har leid noe i Nea Hora for tre uker, så vi har ikke mye tid. Jeg legger her ut bildene fra turen vår på denne januardagen: Ellers var jeg i byen i går også, da jeg fulgte lillegutt hjem til mamma i Splantzia. I dag er det hviledag og det regner igjen. God helg fra Maleme.
Nå er vi vel hjemme etter karnevalet i Kolimbari og jeg hadde fotoapparatet med. Det var en varmt dag med masse støv i luften og her ser du hvordan det var: Vi gikk opp til havna der opptoget skulle starte og der alle ventet på å gå. Alt det gule i det fjerne er Malemes bidrag Minions. Eller Maleminios som de kalte seg. De skulle gå helt sist. Vi hadde denne i nabolaget fra i går: Det var mange med i dette andre karnevalet i Kolimbari og heldigvis hadde det sluttet å regne på denne søndagen. Det er jo aldri godt å vite i februarmåned, hvordan været blir. Det var mye nerver på forhånd etter så mange timers forberedelser og forventninger til dagen. Det var mange landsbyer med, fra de minste til Platanias og Kolimbari. Paliohora stilte også med et innslag fra deres opptog som skal være neste helg. Her er noen av bildene jeg tok: aller sist kom Maleme med maleminions så var det over for i år. Fortsatt god kveld.
Aegean flyet sto og ventet i mange timer, Ferien i Norge er over for denne gangen. Jeg hadde en fin tid med døtrene der og de to barnebarna mine. Etter to uker var det på tide å vende nesen hjemover igjen. Jeg dro til flyplassen med toget og alt gikk fint. Jeg fikk kjøre med Stines svigermor til toget og togturen gikk som normalt. på vei med flytoget, Jeg skulle med flyet til Aten som gikk 12.20 og var ute i god tid. Da jeg kom inn på flyplassen løsnet sålen på støvelen min. Jeg hadde gått med dem hele tiden mens jeg var i Norge og ingenting skjedde heldigvis! Rett etterpå røkt den ene skulderremmen! Der gikk jeg i køen til sikkerhetskontrollen med løs såle og sekken på den ene skulderen. Det var nokså mange som var ute å reiste på denne søndagen ved juleferiens slutt og lang kø. Det var oppgitt en utgang og jeg humpet bort dit med sålen halvveis av. Vel framme hørte jeg de greske snakke høyt i telefonen om problemer og forsinkelser. Tonia sendte meg en lenke fra greske ny...
.jpeg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar