Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Søndagstur til Palia Roumata
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Fra Vavouledi ravinen,
Som jeg fortalte i siste innlegg, startet jeg i et nytt kor på lørdag. De skulle på tur på søndag og jeg ble med. Koret heter Καθ'ωδων, Kath'odon, som betyr underveis, med meningen på veien, de synger ofte gående rundt i byen.
Hvorfor ikke bli med, tenkte jeg. Beste måten å bli kjent på, og komme litt inn i gruppen.
Vi kjørte i privatbiler til et vakre området sør for Voukoulies på vei mot Paliohora, og tok av mot Παλιά Ρούματα Palia Roumata. Landsbyen ligger i en frodig dal mellom åser og hører til Platanias kommune.
frodige åser rundt,
ved kirken i Palia Roumata,
vakker natur,
Landsbyen kalles også Μικρή Μόσχα Mikri Mosha, lille Moskva siden det bodde bare kommunister her under krigen og under borgerkrigen. Landsbyen har flere jordbrukskollektiver, og høyt samhold. De har en aktiv kvinnegruppe som vever,baker, selger og gir kurs i veving og laging av silke.
Vår gruppe bestod av familier med barn, og mange venner av korets medlemmer. Vi delvis gikk, delvis ble kjørt med pick-uper fra landsbyen og opp til der ravinen Βαβουλέδω,Vavouledo starter. Det er lett å finne ravinen, og er 2 km å gå eller kjøre. Jeg gikk sammen med flere andre. Underveis gikk vi forbi en familie som renset kastanjer, noe området er kjent for. Det er kastanjetid nå, og hele området er fullt av disse vakre trærne fulle av modne kastanjer.
rensing av kastanjer,
nyplukkete kastanjer,
noen ble kjørt,
og noen gikk opp,
framme ved ravinen,
liten taverna,
Ved inngangen til ravinen, ligger det en lite stenbygget taverna. Litt etter stedet man går ned ravinen, ligger det en kirke fra 1300 tallet med flotte og godt bevarte veggmalerier.
Ravinen er lett å gå, deilig frodig med kastanjetrær, valnøtttrær og platantrær, og den har en elv i vintermånedene.
ved starten av ravinen,
fine rasteplasser,
etter ravinen går man på veien til landsbyen,
Du finner info om den mange steder, og jeg anbefaler den til alle som elsker å gå. Man kan alternativt gå opp og ned, eller gå veien opp slik vi gjorde. Ravinen tar ca 50 minutter og er 3 km lang.
http://www.cretanbeaches.com/en/gorges-and-canyons-in-crete/west-crete-gorges-chania/vavouledo-gorge
Etter at ravinen slutter går man på en fin vei ned til Palia Roumata.
tsikoudiabrenneri,
tilbake i landsbyen,
eldgamle oliventrær over 3000 år gamle,
Flere av korets medlemmer hadde kommet til barneskolen, hvor vi fikk en omvisning på barneskolen, hvor de holder til i deler av bygget.
forklaring om laging av silke med silkeormer,
Det var avtalt måltid på tavernaen Bouboulis. Her fylte vi tavernaen med glade korister, famile, venner og barn i alle aldre.
Etter masse retter, typisk for Kreta og vanlig i bryllup her, sang vi sangene koret synger, til gitar og trekkspill!
høstsalat og kalitsounia med horta,
kokt lammekjøtt,
pilafi,
med trekkspill,
og gitarer. Jannis, korlederen vår,
Det må jeg bare si, dette er en gjeng positive blide musikkglade mennesker, og turen var topp! Den yngste som gikk, var 2 1/2!
Så, dette tror jeg blir superpositivt for meg, og jeg anbefaler turen til Palia Roumata og ravinen!
Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...
Vi nærmer oss slutten på november og vi nyter det fine været og lille Alex, den nye kattungen, som vokser og Mons som både kommer og går. Mons stakk ut en kveld og var borte i over en uke. Vi trodde kanskje at han hadde fått et nytt hjem, var skadet, eller bare hadde stukket av, så dukket han opp igjen! Hverken medtatt eller spesielt sulten, men han har holdt seg hos oss siden. Stikker ut så vidt det er, men er raskt hjemme igjen. Han har blitt venner med de andre dyrene i huset og freser nesten ikke lenger. Lille Alex har vært litt redd for Dias, men nå kan han til og med sitte ved siden av han på sofaen, så lenge Dias sover altså. Alex, Leo og Dias, Det går en virus i barnehagen, så han var hos oss hele dagen i går og vi koste oss masse. Var på tur på stranda og hilste på geitene vi har her i Maleme. På ettermiddagen gikk vi på lekeplassen og der traff han en jente på 2 1/2 og ville klemme henne. De var så søte. På mandag hadde vi lekebilen hans med og han kjørte ru...
Desember er her, første vintermåned og det regner heldigvis. I natt hadde en natt med mye tordenvær og Cookie var livredd. Han skalv hele tiden og strevde med å sove. I dag har vi regn og det var bare grått fra morgenen av. Det har regnet veldig mye i Attiki (Aten området) der det var oversvømte veier og store problemer i trafikken. Vi fikk farevarsel på telefonen i går kveld om farlige forhold i natt i Hania området, men det gikk bra. Det ventes farlige forhold rundt om i landet de neste dagene. Her klarnet det opp i fire tiden og etter det har det vært opphold, men det vil nok regne igjen i natt. Jeg har vært ute og fotografert på turen med Leo: På mandag var det teater her i Maleme, på kulturhuset. En forestilling som reiser øya rundt, Kretas eget teater som setter opp stykker et par, tre ganger om året. De er som oftest innom her hver gang. Slett ikke verst å ha det rett over veien! Stykket var bra, en riktig morsom gresk komedie, jeg lo og koste meg. Det er p...
Fra Iraklio i dag, Vi er inne i en periode med masse regn og tordenvær. Stakkars Cookie skjelver og er livredd hver gang det tordner. I går hadde vi et voldsomt tordenvær som varte i flere timer her ute langs nordkysten. Temperaturen har sunket betraktelig og det blåser fra nord. Her er dagens bilder: Vi har sluppet unna det verste uværet, lite flom i Hania- området heldigvis. Her må jeg skyte inn at kommunene har blitt flinkere til jobbet hardt med forberedelsene til uvær og eventuell flom og sånn blir mye unngått på grunn av forebyggende arbeid. Denne helgen har det vært en del uro her, men også hyggelige nyheter. Bøndene og husdyrbøndene har blokkert hovedveiene i hele landet med sine traktorer og lastebiler. De blokkerer i en halvtimes tid av gangen, så lar de bilene kjøre, og blokkerer igjen. Dette er noe de gjør hver vinter, for å minne politikerne om hvor dårlige forholdene er for dem. De kom med nyheten om at de skulle blokkere inngangen til flyplassene...
På onsdag var jeg så heldig å få være med på biltur. En riktig høstlig biltur i høyden bak Souda Σούδα. Vi kjørte opp fra byen i 12.30 tiden og kjørte ut av byen og vekk fra motorveien. Svingete veier med masser av geiter forbi avkjørselen til Malaxa Μαλάξα. Litt lenger fram ligger inngangen til ravinen Diktannos Δίκταμο. Svingete smale veier gjennom landskapet som heter Keramia Κεραμιά. Vi skulle til landsbyen Drakonas Δρακόνας hvor den kjente tavernaen Dounias Ντουνιάς ligger. Nt ντ ΝΤ på gresk uttales d, mens δ Δ, er en stemt d. Det var et mektig landskap med høye gamle platantrær og sypresser . Sjåføren syntes det var en svingete vei, men interessant å kjøre. Vi tok det med ro oppover i høyden. Vel framme bestemte vi oss for å sitte ute, selv om det var masse plass inne i de to rommene, var det deilig ute. Det viste seg å være ekstremt mye fluer, så det hadde kanskje vært bedre inne? her kokes maten over åpen ild, ' Dounias er kjent for sin langkokte mat på åpen ild . D...
I dag regner det her i Maleme, temperaturen har sunket og det er høstvær. Det er nok ikke så lenge før vi må fyre i pelletsovnen igjen. Da er det hyggelig å være inne og å se på regnet innefra. Noen turer med hundene blir det jo, men ikke de lange. Hania er julepyntet og her er noen bilder fra på torsdag da jeg og Alex først var i byparken, Kipos der han kysset og klemte trærne med de fine lysene og så gikk jeg en tur i havna etterpå: Vi nærmer oss første vintermåned og det er meldt kaldere og regn utover. Det fine været har gjort at innhøstingen av oliven har stått på for fullt og eierne er fornøyde. November har vært flott og jeg har benyttet hver anledning til å gå på tur og å bade. I går var jeg på tur i Agii Apostoli med Nina og vi hadde en flott tur og et deilig bad. Det er så deilig der ute nå som strendene er nesten tomme, med glade vinterbadere, turgåere og dem som elsker å møtes på strandkafeene. Det er jo ikke det at det ikke er folk på strendene, men solsen...
Fra dagens prosesjon gjennom byen, Så langt har november vært helt fantastisk. Nesten vindstille de fleste dager, med de beste svømmeforholdene hittil i år. I juli blåste det nordavind nesten daglig, med røde flagg og vanskelige forhold, så kommer november med de beste dagene. Jeg nyter og benytter meg av dette til fulle. Jeg har heller ikke vært syk, så jeg har kunnet bade. Det er en velsignelse å gå ned på stranda, se på horisonten og få ro i sjela. En svømmetur i tillegg er prikken over i-en. Lille Alex kommer på sine faste dager og er sånn en glede å ha i huset. Han ler og synger og tuller masse. Jeg spør han når han kommer fra barnehagen med pappous: Har dere kjørt bil i dag? Motorsykkel, svarer han og ler. Så søt. Han snakker en blanding av norsk og gresk og man må følge godt med, for han lærer stadig nye ord. Har pappa jakke, spør jeg. Ja, svarer han. Har Cookie jakke? NEI. Sånn holder vi på. Han ler av at hundene og alle kattene ikke har jakke. Vi går på leke...
På denne flotte søndagen våknet jeg opp med lyst til å ta en tur alene opp til parken ved landsbyen Xirokambi Ξηροκάμπι. Jeg tok med te og noe å bite i og boka jeg leser om dagen. Turen opp gikk gjennom grønt landskap og en koselig liten landsby, Kiliada Κοιλιάδα. Vel oppe tok en lang og deilig pause der i parken ved det fine store bordet. Jeg plukket årets første modne koumara, frukten fra jordbærtreet, de er så flotte og gode. Gul/oransje før de blir modne og røde når de er klare til å spises. Mmmmm. κούμαρα , Så var det bare å ta fatt på tilbaketuren. Først går det nedover med flott utsikt. Så må man gå litt oppover, men etter det er bare lett vei hjem. Jeg gikk gjennom flere landsbyer og det høstes oliven overalt. Særlig i helgen er det full aktivitet overalt. Biler parkert langs veikanten og liv og røre i de ellers nokså stille landsbyene.
I går gikk jeg en tur på egenhånd. Jeg trengte virkelig å gå litt lengre enn bare rundt i nabolaget og uten hundene. Det har regnet ganske mye over flere dager og da rekker det ikke tørke og det er gjørmete overalt i olivenlundene. Jeg er sikker på at hundene har savnet turene våre, men i morgen skal vi ut å gå litt lenger. Jeg bestemte meg for å gå på asfaltveier for å unngå gjørmen. Jeg startet med å gå opp til landsbyen Kondomari Κοντομαρί. minnesmerket der alle de mannlige innbyggerne ble skutt av tyskerne juni 1941 Så fortsatte jeg veien oppover til Xirokambi Ξιροκάμπι som ligger øverst oppe i åsen. Det var lenge siden jeg hadde gått den veien opp. Jeg liker utsikten og trærne langs veien. Det var ingen trafikk på denne onsdagen, men olivenhøsting overalt hvor jeg gikk. Det var skyet, men lite vind og en perfekt dag for en lengre tur. Vel oppe satte jeg meg i den parken jeg liker så godt der oppe. Jeg plukket noen koumara κούμαρα som det heter på gresk og ...
Det har opp igjennom vært en stygg tradisjon på Kreta, vendetta. Her på øya er det alltid to familier som er i krig med hverandre. Som oftest starter det med en uenighet om eiendom i en landsby langt utenfor byene. Det vanligste er at denne uenigheten går i arv i generasjoner. Før i tiden var det ikke noe eiendomsregister her på øya og ofte ingen papirer på hvem som eide hva. Slik begynte ofte krigen om et jordstykke, som begge familiene mente tilhørte dem. Dessverre har det alltid vært lett tilgang på våpen her på øya og da ble det ofte avfyrt skudd som drepte. Deretter skulle familien til den drepte hevne seg på den andre familien og drepte en av dem. Som oftest kom gjerningsmennene i fengsel og så fortsatte krigen med de som var ute. I de senere årene har det heldigvis blitt mindre av det og har vært et viktig tema å få slutt på denne meningsløse tradisjonen. Det offentlige jobber hardt for å stoppe dette og de unge tar avstand og flytter bort for å slippe unn...
Kommentarer
Legg inn en kommentar