Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Sitia del II
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Her kommer del 2 som jeg har lovet deg. Vi bodde altså i Petras som ligger litt utenfor Sitia.
Som før fortalt bodde jeg der i 1984 en vinter i en turistleilighet som sto tom om vinteren. Jeg fant den igjen,men vi bodde i en leilighet like vedsiden av! Villa Korina ligger der i dag også, men med nytt tak og nye farger. Jeg ble jo rørt over å se huset.
Villa Korina, her bodde vi i 84,
Selve Petras har ikke forandret seg stort, en del turistleiligheter og andre hus er blitt bygget, men ikke mer enn naturlig. Jeg fant igjen gamle hus og veier jeg husket og den flotte utgravning av minoiske Petras som startet mens jeg bodde inne i byen, men ikke åpnet før på 90 tallet.
artisjokker,
i blomst,
møte med andre hunder,
Jack hilser
sett fra utgravningene,
Her opplevde jeg å se hele Petras ovenfra, og hele Sitiabukten med byen!!
I minoisk tid var østsiden av Kreta viktig. Petras var en stor og viktig by og det ble bygget et mindre palass der som senere ble ødelagt, og palasset Zakros lå lenger øst og man reiste gjennom Petras for å komme dit. Nærmere Iraklio lå jo palasset Malia (hvor man i dag har en turistby) og kontakten mellom dem og Zakros var viktig. I senminoisk tid bygget man en sterk mur rundt byen og palasset.
deler av palasset,
fine stier,
minoiske Petra,
Personlig er jeg veldig opptatt den minoiske perioden på Kreta, og her lærte jeg mye nytt. Hvis du er i området, så besøk stedet. Det er åpnet fra 08.00- 15.00, koster 2 euro og tar ca 30 minutter av din tid, hvis ikke mindre! De har laget en hellelagt sti man følger rundt på området, og det er mye informasjon underveis.
åsene bak,
Her er litt info fra siden deres: https://petras-excavations.gr/en
På denne dagen da jeg var der var jeg alene og nøt naturen, blomstene og stillheten også.
Ved inngangen til stedet ligger en bygning fra venetiansk tid som det sies at ble eid av den store dikteren Vincenzos Kornaros .
inngangen,
Han skrev det berømte diktet Erοtokritos og var fra en rik ventiansk familie i Sitia hvor han levde fra 1553- ca.1613. Det er et langt dikt om kjærlighetshistorien til en rik ung jente, Aretusa og den unge Erotokritos. Hennes far var konge i Aten, og veldig streng. Han var sønn av en av kongens tjenere og kunne ikke få henne. Gjennom over 10.000 verselinjer skrevet på dialekten fra Kreta rundt 1600 da diktet er skrevet, går de gjennom mange hindre før de tilslutt får hverandre!!
Erotokritos,
Settes opp som teaterstykke hele tiden og har vært sunget på Kreta i alle år. Nylig er det også laget opera av Erotokritos.
Her kan du høre litt av diktet sunget av en ung musiker Jannis Haroulis fra Agios Nikolaos som er veldig populær i Hellas :
Sitia har kanskje ikke den rike historien som Hania har, men den går like langt tilbake i tid, og det er enda mye å finne.
gamle Sitia
rundt 1900,
Selve byen ble modernisert under juntaen og gamle vakre hus ble revet, mens stygge 70 talls blokker ble bygget. Uten farger eller særpreg. Senere år har heldigvis kommunen gjort en kjempejobb med å gjøre havneområdet vakkert og rent. Stranda er også blitt fin, og byens lille trafikk er godt regulert med gågater og enveiskjøringer. En stille perle.
Jeg elsker også veien over åsene til Agios Nikolaos med alle landsbyene, trær, blomster, natur og den flotte utsikten.
på vei over fjellet i gult,
kapersplante oppe i fjellene,
utsikt til Mohlos.
Jeg kan alle landsbyene langs veien og kjenner igjen hver sving etter alle årene jeg bodde der. Det kommer et innlegg fra Mohlos hvor vi stoppet og spiste.Vi snakkes!!
Gjennom alle de 42 vintre jeg har bodd på Kreta, har jeg feiret jul her kanskje 35 ganger, det blir 36 med denne julen. En av de tingene som jeg likte best de første årene var å slippe norsk jul. Jeg syntes det var et hysteri med stress og mas. Ord som julesjau, julestria, julerengjøring, julestress og julegaveinnkjøp ga meg "allergi". Jeg syntes julepynt i gatene fra tidlig desember var overdrevent og jeg likte det ikke, og jeg bodde i lille Risør. Folk maste rundt etter gaver og mat og ble stresset og sure. Når man som jeg, hadde lite penger var ikke julegaveinnkjøp noe gøy. Jeg var lei av juleaften med min familie, kjempekjedelig. Ribbe med svor, æsj, syngejulesanger rundt juletreet, kjedelig. Mor skulle lese opp alle julekortene hun hadde fått etter gavene. Det ble jo bedre etter at vi søstrene flyttet til Risør og jeg ble mor til lille Stine, men like kjedelig egentlig. Da vi flyttet til Sitia og skulle feire vår egen jul bare vi to, kunne jeg lage mine egne nye tradisj...
I år har vi et lite barn i familien og en datter som har flyttet hjem og julen ble koselig og familiær. Lille juleaften laget vi pepperkaker sammen med Katerina og hennes barnebarn Mihalis i Splantzia. De ble kjempegode som alltid. Vi delte på tre og Katerinas kaker ble spist opp dagen etter, av sønnen Paris som elsker dem, og mesterbaker Mihalis. Jeg koser meg med pepperkaker, greske julekaker og julete, mmmm. litt for liten til å hjelpe til, Jeg var barnevakt for lille Alex på juleaften fra formiddagen og vi koste oss sammen. Michelle og mannen var ute på litt julehandel og etter det ute med venner på torget i Splantzia. Der var det satt opp partytelt, det var høy musikk og masse folk over alt i Gamlebyen, ikke bare i Splantzia. Jeg gikk en tur med Alex i vogna rundt havna. Det var litt oppholdsvær på en regnværsdag og mye liv overalt. Så kom morfar Jorgos innom og de unge kom hjem. Vi hadde en koselig stund med julegavedeling. Det er deilig at vi er flere i år, har...
På lekeplassen i Maleme. Den første helgen i 2025 går mot slutt og den har vært fin for min del. Katerina og jeg hadde planlagt lenge at hun og Mihalis skulle komme ut hit til Maleme en dag vi juleferien hans. Fredag var dagen da jeg tok bussen til byen for å hente Alex og vi møttes på busstasjonen og dro sammen utover. Mihalis var glad og spent og Alex bare sprudlende glad og satt på fanget mitt og ropte glad som han alltid gjør. Bussen var som vanlig full av eldre mennesker og en dame som satt foran i bussen, snudde seg og sa surt: " Man roper ikke sånn på bussen!" " Han er ett år gammel og veldig glad, hva vil du jeg skal gjøre, be han slutte?" svarte jeg. Hun svarte ikke på det, men de andre på bussen holdt med meg og Alex. "Der ser man hvem som er en dårlig person", sa en eldre mann til meg. Vel, vel, kanskje hadde hun bare en dårlig dag. Vi fikk som vanlig hjelp av billettøren til vognene, vi hadde to. Mihalis ville i parken med en gang, men beste...
Jorgos og jeg giftet oss den 19. desember 1990. I år er det altså 34 år siden vi giftet oss, borgerlig riktignok. Vi hadde kirkebryllup med barnedåp i mars 91, men merkedagen vår er 19. desember. Vi glemmer ofte å feire, det blir sjeldnere og sjeldnere at vi husker på det. I år kom vi på det, men var begge forkjølete på selve dagen, så vi ble hjemme. I dag gikk vi derimot på Tamam og fikk et godt måltid, en hyggelig stund i julepyntede omgivelser. Her er noen bilder fra dagens Tamam -besøk. Først hadde jeg gått forbi 1866 plassen på vei fra busstasjonen og der var det mye folk og forskjellige aktiviteter. Det var også som vanlig mange som buer, eller hus, med julebasar til veldedige formål. Her fant jeg noen fine hjemmestrikkede votter til norgesturen i januar. Etterpå fikk vi oss en deilig tur i havna før vi endte opp på seilforeningens kafe i enden av havna, der moloen starter. Vi satt der mens mørke kom og havna ble så fint lyst opp av alle julelysene. Her er et gli...
6. januar feires hvert år med velsignelse av vannet. Det skal være til minne om Jesu dåp av Johannes Døperen. jeg har skrevet mange innlegg om dette, men da fra havna i Hania. https://audoymyr.blogspot.com/2014/01/6januar-theofania-eller-ta-fota.html I år dro jeg til nabobyen, Kolimbari. Selveste biskopen skulle kaste korset i sjøen leste jeg. Jeg tok bussen bort og stilte meg opp for å se på begivenheten. Det var tjukt av folk i havna, en fin varm dag og mange skuelystne. Jeg har både filmet selve kastingen av korset og både før og etter. Her er bildene: Og videoen: korset leveres til biskopen, Så skulle jeg prøve ut en mosaikk-sti jeg hadde lest om. Tenkte jo å ta med meg noen nordmenn ut dit og ville finne stien og prøve den. Den ble laget av tyske og greske ungdommer og skal være en meditasjonssti. Det er lagt stener å gå på og det er laget mosaikk av stener langs hele veien. Den har et kristent motiv og er beregnet for meditasjon. Siden den ligger i forbindelse me...
Det er nyttårsaften og jeg sitter på sofaen min i Uglehuset og tenker tilbake på året som gått. For oss var det et godt år, med en ny liten gutt i familien. Det var deilig å endelig få en datter hjem til Kreta og få oppleve det første året til lille Alexios på nært hold. Deilig å få være mormor til hverdags ikke bare i ferier som med de to i Norge. Jeg har også fått prøve å bo i landsbyen hele året rundt og det har gitt mersmak. Alle de flott turene jeg får gå her ute og kort vei til byen og Splantzia. Morfar Jorgos er som en liten gutt selv når han sitter med lillegutt på fanget. For Kreta har det vært et litt uvanlig år, sånn værmessig. Altfor varmt nesten hele året. For lite regn og snø på fjellene i januar og februar fortsatte mer litt for varm og tørr vår, sommer og nesten hele høsten. Tørken ble et problem og man spådde harde tider. Det var brunsvidd overalt fra tidlig juni og vannmangel. Så kom desember 2024 og hjelpe meg som det har snudd!! Takk og lov. Det har regn...
Jeg tenkte det var på tide med en langtur igjen, ganske lenge siden sist syntes jeg. Sist jeg gikk lengt alene, gikk jeg til landsbyen Μανολιόπουλο Manoliopoulo, på vei tilbake så jeg skilting mot en annen landsby, dit skal jeg neste gang, tenkte jeg da. Det ble altså i dag. Jeg startet ut på en kjent vei, for å komme til landsbyen Λουτράκι Loutraki. Den har jeg nå gått gjennom noen ganger. Her var det flott utsikt mot området jeg skulle prøve for første gang. det høstes oliven overalt, utsikt mot området jeg skulle prøve ut, utsikt fra åsen, mot Kolimbari, Jeg trodde sikkert at jeg kunne veien, men tok ikke av fra kjerreveien jeg gikk på, etter min første te-pause ved en kirke. fin te-pause ved kirken, Dermed endte jeg opp i Ξηροκάμπι Xirokampi hvor jeg IKKE skulle. Da var det bare å snu å gå tilbake. Jeg tenkte at jeg visste jo hvor landsbyen lå, så jeg kunne prøve å finne fram uten å gå helt tilbake der jeg skulle tatt av. det ble en spennende runde i et for...
Vi skriver 2025, men verden er akkurat den samme. Vi her ute i Maleme går våre daglige turer i det nå vintergrønne. Jeg tenkte kanskje du ville være med oss? I alle fall se bilder fra dagens tur. Vær så god, her er bilder av hundene som spiser gress, oliventrær, utsikt til sjøen, landsbyer og snøkledde, (men dessverre dekket av skyer) fjelltopper: mot slutten av turen må de gå i bånd igjen, tilbake til landsbyen, Det var bildene fra dagens tur, håper du koste deg. Vi tar så gjerne folk med på tur, hele året.
Jeg trodde kanskje at jeg ville syntes vinter i Maleme vill bli litt kjedelig, i fjor altså, da jeg flyttet ut hit. Det nærmer seg ett år siden nå, jeg flyttet ut i begynnelsen av februar. Hele sommeren har jeg jo vent meg til å være her de siste mange årene, men om vinteren bodde jeg mest i byen. Man kan venne seg til alt mulig du. Det viste seg at det å våkne opp her ute hver morgen bare er en glede, dessuten går det forholdsvis fort å kjøre til byen. Noen ganger kjører jeg med mannen min inn til byen, som vi gjorde på lørdag da Michelle fylte 34. Vi kjørte inn på formiddagen, gikk en tur med Alex i havna før vi spiste på torget i Splantzia og så gikk Michelle og jeg på kafe, kake må man ha på en bursdag. lillegutt sover på kafeen, Søndag hadde vi strålende vær og jeg fikk meg et deilig bad. Jeg har kjent det i stortærne etter min lange tur på fredag, men det var det verdt. Det blir fine turer i nærområdet med hundene og på søndag begynte det så vidt å regne litt mens vi ...
Her er jeg igjen, litt sliten etter en lang tur i dag, med en sliten hund sovende ved min side. Men vi kommer tilbake til dagens tur..... Fra dagens tur La oss begynne med tirsdag, som alltid mormor og Alex-dag. Først gikk jeg på tur med hundene i olivenlundene bak Maleme: Så hentet jeg ham på busstasjonen som vanlig. Denne gangen kjørte vi tilbake med den samme bussen jeg kom med, samme sjåfør og billettør. Jeg hadde kjøpt en tur/retur billett av ham og da jeg var på samme buss tilbake, men med et lite barn på fanget, smilte han og gadd ikke sjekke billetten. Lille Alex elsker disse bussturene, han skravler i vei på sitt eget språk og roper av glede. Alle ler med og vil prate med ham. Billettøren kom og satte seg på sete tvers over midtgangen da det ble ledig og de fant tonen!! He, he, det er så koselig. Du skal av ved Sinka i Maleme, ikke sant? Jo, det skulle jeg jo. Han trykket på knappen, gikk av først og løftet vogna av. Alex klappet i hendene og alle smilte og ropte "ja sou...
Som før fortalt bodde jeg der i 1984 en vinter i en turistleilighet som sto tom om vinteren. Jeg fant den igjen,men vi bodde i en leilighet like vedsiden av! Villa Korina ligger der i dag også, men med nytt tak og nye farger. Jeg ble jo rørt over å se huset.
Ved inngangen til stedet ligger en bygning fra venetiansk tid som det sies at ble eid av den store dikteren Vincenzos Kornaros . 
Han skrev det berømte diktet Erοtokritos og var fra en rik ventiansk familie i Sitia hvor han levde fra 1553- ca.1613. Det er et langt dikt om kjærlighetshistorien til en rik ung jente, Aretusa og den unge Erotokritos. Hennes far var konge i Aten, og veldig streng. Han var sønn av en av kongens tjenere og kunne ikke få henne. Gjennom over 10.000 verselinjer skrevet på dialekten fra Kreta rundt 1600 da diktet er skrevet, går de gjennom mange hindre før de tilslutt får hverandre!! 
Kommentarer
Legg inn en kommentar