57 modell
Hei igjen!
Jeg skriver aldri blogg når jeg ikke er hjemme på Kreta, men jeg gjør en unntagelse denne gangen. Du følger meg trofast gjennom hele året, og fortjener en hilsen fra 60 åringen!
Jeg har feiret dagen i vakre Paris med mine tre flotte døtre og ankom Oslo sent i går kveld etter fem dager i Paris. Vi besøket museer, tok heisen opp i Eifeltårnet og trasket rundt og opplevde. Pratet, koste oss, tullet og lo. Den beste feiring jeg kunne drømme om!!
Nå gleder jeg meg til å treffe de små barnebarna mine og mor og bestemorhjertet svulmer!! Så heldig jeg er, så priviligert!!
Sitter på sofaen i barndomshjemmet mitt i Oslo og reflekterer over mine seksti leveår. Her ble jeg født 18. mars 1957. Huset var forholdsvis nytt, akkurat ferdigbygget da storesøster ble født i januar 1954 og nå skal leiligheten selges og det er vemodig. Jeg hadde gode barneår her i Ekraveien med masse unger i gata, store hager og marka rett ved. Vi gikk lekte midt i veien og de få bilene som var kjørte utenom oss der vi lekte døball. Vi gikk på ski til skolen og kunne treffe en elg på jordet når vi kom glidende over jordene nedenfor Voksen gård i åttetiden en stummende mørk vintermorgen når vi skulle til nulte time( den begynte før åtte tror jeg)!!
Livet var enkelt, vi hadde lite penger og mor var hjemme hos oss. Ikke at hun likte det noe særlig da, hun var sykepleier og hadde reist verden rundt og vært misjonær i Kina og var dessuten 44 da jeg ble født! Her var hun strandet med tre små barn på tre år på et gjørmehull langt utenfor sentrum av Oslo. Banen gikk bare til Røa, og hun bukserte den digre femtitalls vogna med meg oppi, Gro sittende oppå, og storesøster Liv gående ved siden av på dårlige veier. Vi ble født i 1954, 1955 og 1957.
Mor var datter av en skreddermester og to av tre brødre var skreddere, så vi ble kledd opp i hjemmesydde klær og de hadde leid en strikkemaskin en periode. Dessuten arvet jo jeg etter Gro, som igjen arvet etter Liv. Men fattige var vi ikke, vi hadde jo tre rom og hage! Far gikk på jobb hver morgen med hatt på hodet, og kom hjem klokka fem, spiste og sovnet bak avisen i lenestolen i stuen.Vi opplevde at Torbjørn Egner skrev om Karius og Baktius og fikk boken da den kom ut, elsket dem!! Så kom Anne Cath Vestly med de fantastiske fortellingene om Mormor og de åtte ungene, og vi ventet på neste bok. Vi leste alle Astrid Lindgren bøkene da de kom ut og fulgte alle karakterene til disse forfatterne fra nyutgitte bøker. For en periode i skandinaviske barnebøker!! Nye sangbøker med Torbjørn Egner, de flotte ABCene hans på skolen. For en tid!
Før jeg begynte på skolen som syvåring, syklet mor rundt med meg på baggasjebrettet mens de to andre var på skolen. Vi lekte ute hele dagen, og bare noen barn gikk i parken oppe ved kirken. Alle mødrene var hjemme. Vi sa far og mor, og i huset bodde det tre andre familier.
Mine to søstre og jeg laget hus i snøen i hagen, hadde snølykter og lekte at vi var store, fine damer og røkte! Vi badet i Bogstadvannet om sommeren, med plenene fulle av barnefamilier på tepper, kiosk med Diplom is og brus og dro av og til til Hvalstrand for ett sjøbad.
Ut på tur hver bidige søndag det var bar vær etter kirkebesøk, enten i Frikirken på Bislett, eller Statskirken på Røa. Far samlet på sommerfugler og løp rundt med håv. jeg plukket blomster og livet var godt på søndager. På skolen sang vi: "I morgen er det søndag, det lyser over jord. Den deiligste av dagene for liten og for stor.Med kirkegang og klokkeklang og tur i skog og hei, i morgen er det søndag og allverden gleder seg!" Den var skrevet da de gikk på lørdag også. Typisk norsk søndag altså! Ut på tur, aldri sur!!!
Vi satt på gulvet rundt Sølvsuper radioen vår og hørte på barnetimen med Alf Prøysen. "Å du vesle sparegrisen min, nå skal du få femøringen din." sang den varme stemmen hans og vi lærte å spare penger. Fem øre hver dag i sparebøssen. På lørdager var det grillpølser, og vi hørte også ønskekonserten hver uke hjemme hos oss. Radio var store greier på femtitallet og samlet oss.
Da tven kom til strøket vårt, var den første familien som fikk tv en familie med større barn, men vi ble ropt inn, alle ungene i veien til barnetv med Alf Prøysen og Anne Cath Vestly som Kanutten og Romeo Klive og fikk se dem på tv!! Vi satt som klistret rundt tvapparatet på gulvet den lille stunden det varte, og så ut i veien å leke videre og så fikk vi kanskje se neste episode en annen dag. Hjemme hos oss hadde vi ikke tv i det hele tatt, men etterhvert fikk flere av våre venner tv, så vi sluttet å se hos den første familien. Vi ble ropt inn til barnetv den gangen!
Jeg ble født 18.mars og Holmenkollrennet pleide å bli holdt rundt den dagen. Stor stas å stå på Gratishaugen å se, (hvis ikke tåken lå for tett da!).Vi sto på avispapir og hadde med kakao og brødskiver!! Det var mars i Oslo og jeg elsket disse søndagene med hopprenn. Vi gikk opp og ned i en elv av folk med nikkers og nikkers strømper, toppluer, Bergans sekker og anorakker. Det var 60 tallet og snøen smeltet i skråningene, de første hestehovene stakk nesen opp og jeg var ett år eldre!! Mars var alltid full av brune brøytekanter og slaps og jeg lengtet etter vårsol og blåveis!
På skolen var det skolefrokost og vi sto på skøyter om vinteren og spilte kanonball ellers i gymtimene, når vi hoppet bukk da! Vi gikk så mye på ski til skolen på barneskolen, og noen år deltok vi i en konkurranse med de andre Oslo skolene om hvilken klassse som hadde gått flest kilometer på ski. Vi hadde en tabell på veggen i klasserommet , hvor vi førte opp hvor mange kilometer hver og en av oss gikk, og ett år vant vår klasse, C klassen!! Jeg gikk på ski hver ettermiddag også. Spente på meg skiene ute igården og travet av sted til golfbanen på Bogstad og rett inn i Nordmarka! Over det frosne Bogstadvannet hvor noen pilket, noen sto på skøyter og løypene lå hele vinteren.
Vi fikk en halv gris inn på kjøkkenet en gang i året, den skulle parteres, og så ble delene preparert. Vi hadde fryseskap hos Følling Hansen på hjørnet, vi hadde nøkkel og vi jentene ble sendt over dit for å hente frossent svinekjøtt. Inn i det iskalde rommet og finne vår lille dør, låste opp med frosne fingre, og finne det mor hadde bestilt. Løpe hjem igjen med det. Vi hadde både fiskebutikk, kjøttbutikk, matbutikk og kortvarehandel i samme bygget her i Ekraveien. Fiskehandleren var nordlending og hadde fersk fisk. For en luksus!! I dag kan du finne fersk fisk i fiskedisken på Meny oppe på Røa, men til en høy pris. Mange familier "kjøpte på bok", dvs de handlet på krita og betalte en gang i måneden, når far fikk lønn. Fru Følling Hansen i matbutikken var streng og førte opp i boken, men vi betalte alltid kontant. Mor nektet å skylde penger!!
I fiskebutikken husker jeg at jeg var så liten at de ikke så meg og sjenert var jeg også. Kunne ta en stund før jeg ble ekspedert!! Vi ble sendt i butikken hele tiden,men noen kroner i hånden. Utenfor butikken spilte de store guttene "på stikka" med femøringer med elg på! Senere fikk vi ogs være med.
Jeg var barn da Beatles ga ut sin første singel, vi løp rundt og sang: Sloss ju, je,je je. " She loves you, yeh,yeh,yeh" og eldre gutter hadde beatlessveis og de voksne rynket på nesen, huff så langt hår!! Rocken var helt ny og djevelsk og skummel. Foldeskjørt, hestehaler, tupeer med brødskalker, de første skinnjakkene, mopedene, bilene, jeg opplevde alt sammen som barn på 50 og 60 tallet.
Vi dro på ferie til farmor og tante Gerd med familie i Risør hver sommer. Tre uker på Bua, farmors uthus hvor vi hadde ett rom og et mikroskopisk kjøkken oppunder taket. Vi dro på dagsturer med treskjekten til onkel Per hver dag. Måtte sveives i gang, og spenningen var like stor hver dag, om hvor fortden startet! Skjektelyden og måkeskrik hører barndommens somre til!
På sekstitallet fikk vi en hvit Vauxhall og kjørte til Risør med et oransje og blått kjempetelt på taket. Vi lå i telt noen dager inne i Sørfjorden hver sommer. Med papptallerkner som vi vasket opp, primus og campingbord og stoler!! Noen som kjenner seg igjen? For et styr å slå opp og ned disse teltene!! Og så tunge de var!!
Hva husker jeg ellers som stikker ut? Sound of Music på Coloseum kino på Majorstuen. Jeg så den ti ganger!!!! Alle de fantastiske filmene vi så på kino opp gjennom, klassikere i dag.
Vi tre søstrene sang sammen forskjellige sanger som far arrangerte i barndommen i Frikirken,og i Frikirkekoret Angelos i ungdommen, gikk på ungdomsklubben i Røa kirke og i Misjonselskapets ungdomsklubb. Tre søstre som holdt sammen gjennom hele barne og ungdomstiden.
Livet var enklet fram til storesøster fikk sukkersyke. Da kom angsten inn i mitt liv, og søtningstoff, slutt på kaker og soft is og det preget hele familien når hun fikk sukkersjokk som det ble kalt. Da var jeg seks år, og livet ble snudd på hodet. Hun gikk bort av den samme lumske sykdommen i 2002, bare 48 år gammel og er høyt, høyt savnet!!!
Etterhvert ble jeg den masete lillesøster og storesøstrene hadde andre interesser og venner, men Liv og jeg hørte på Radio Luxemburg med øret inntil Kurer reiseradioen på verandagulvet om sommeren og på soverommet ellers. Beatles, Manfred Man , Rolling Stones, Elvis,The Mamas and The Papas, Loving Spoonful Summer in The City............... Listen er endeløs. Vi hørte dem for aller, aller første gang!!!Rolling Stones var min favoritt, men jeg elsket Beatles veldig. Vi opplevde punkens spe begynnelse på 70 tallet og så punkere i London med sikkerhetsnåler i ørene, punkefrisyrer og hele pakka på reise dit. Jeg husker at Pink Floyd ga ut albumet The Dark Side of The Moon og vi ventet på den og tok denne fantasiske vinylplaten i hendene!! For en musikk!! The Wall, som kom "The Boss" Bruce Springsteen, U2, 80 tallets fantastiske musikk. Jeg opplevde at disse platene kom ut, alt var nytt!! Utrolig hva slags flott musikk som er laget siden 1957 du? Så kom Hip Hopen, alt nytt, i mine leveår. Musikk er viktig for meg. Vinylplater med flotte omslag, senere håpløse kasetter som surret seg til og måtte dras ut med en teskje og tilbake igjen. Siden cd er og nå er alt digitalt. Men den følelsen av å kjøpe ett helt nytt stivt album du hadde spart til med Rolling Stones, eller det røde og det blå Beatles albumet, helt spesielt!!
Alle vi som opplevde femti og seksti tallet som barn og unge fikk denne gaven. Rocken, Rock and Roll og Pop, nye musikkstiler som lever i beste velgående på 2000 tallet, del av vår barndom. Det er unikt, det er stort å være født i 1957, fint å være 57 modell. Husker du de flotte bilene på femti tallet?
de amerikanske, flotte bilene. 57 modeller er virkelig ekslusive og i år blir alle vi av denne flotte årgangen 60, GRAULERER alle mann!! Vi har opplevd 50, 60,70,80 og 90 tallets skiftinger.
En sang av Odd Børretzen om det å bli gammel og rynket som jeg elsker!!
Takk for at du leste dette, at du tok deg tid til å høre på erfaringene til en litt rockete 57 modell!!!
Jeg skriver aldri blogg når jeg ikke er hjemme på Kreta, men jeg gjør en unntagelse denne gangen. Du følger meg trofast gjennom hele året, og fortjener en hilsen fra 60 åringen!
Sitter på sofaen i barndomshjemmet mitt i Oslo og reflekterer over mine seksti leveår. Her ble jeg født 18. mars 1957. Huset var forholdsvis nytt, akkurat ferdigbygget da storesøster ble født i januar 1954 og nå skal leiligheten selges og det er vemodig. Jeg hadde gode barneår her i Ekraveien med masse unger i gata, store hager og marka rett ved. Vi gikk lekte midt i veien og de få bilene som var kjørte utenom oss der vi lekte døball. Vi gikk på ski til skolen og kunne treffe en elg på jordet når vi kom glidende over jordene nedenfor Voksen gård i åttetiden en stummende mørk vintermorgen når vi skulle til nulte time( den begynte før åtte tror jeg)!!
Livet var enkelt, vi hadde lite penger og mor var hjemme hos oss. Ikke at hun likte det noe særlig da, hun var sykepleier og hadde reist verden rundt og vært misjonær i Kina og var dessuten 44 da jeg ble født! Her var hun strandet med tre små barn på tre år på et gjørmehull langt utenfor sentrum av Oslo. Banen gikk bare til Røa, og hun bukserte den digre femtitalls vogna med meg oppi, Gro sittende oppå, og storesøster Liv gående ved siden av på dårlige veier. Vi ble født i 1954, 1955 og 1957.
Mor var datter av en skreddermester og to av tre brødre var skreddere, så vi ble kledd opp i hjemmesydde klær og de hadde leid en strikkemaskin en periode. Dessuten arvet jo jeg etter Gro, som igjen arvet etter Liv. Men fattige var vi ikke, vi hadde jo tre rom og hage! Far gikk på jobb hver morgen med hatt på hodet, og kom hjem klokka fem, spiste og sovnet bak avisen i lenestolen i stuen.Vi opplevde at Torbjørn Egner skrev om Karius og Baktius og fikk boken da den kom ut, elsket dem!! Så kom Anne Cath Vestly med de fantastiske fortellingene om Mormor og de åtte ungene, og vi ventet på neste bok. Vi leste alle Astrid Lindgren bøkene da de kom ut og fulgte alle karakterene til disse forfatterne fra nyutgitte bøker. For en periode i skandinaviske barnebøker!! Nye sangbøker med Torbjørn Egner, de flotte ABCene hans på skolen. For en tid!
Mine to søstre og jeg laget hus i snøen i hagen, hadde snølykter og lekte at vi var store, fine damer og røkte! Vi badet i Bogstadvannet om sommeren, med plenene fulle av barnefamilier på tepper, kiosk med Diplom is og brus og dro av og til til Hvalstrand for ett sjøbad.
Ut på tur hver bidige søndag det var bar vær etter kirkebesøk, enten i Frikirken på Bislett, eller Statskirken på Røa. Far samlet på sommerfugler og løp rundt med håv. jeg plukket blomster og livet var godt på søndager. På skolen sang vi: "I morgen er det søndag, det lyser over jord. Den deiligste av dagene for liten og for stor.Med kirkegang og klokkeklang og tur i skog og hei, i morgen er det søndag og allverden gleder seg!" Den var skrevet da de gikk på lørdag også. Typisk norsk søndag altså! Ut på tur, aldri sur!!!
Vi satt på gulvet rundt Sølvsuper radioen vår og hørte på barnetimen med Alf Prøysen. "Å du vesle sparegrisen min, nå skal du få femøringen din." sang den varme stemmen hans og vi lærte å spare penger. Fem øre hver dag i sparebøssen. På lørdager var det grillpølser, og vi hørte også ønskekonserten hver uke hjemme hos oss. Radio var store greier på femtitallet og samlet oss.
Da tven kom til strøket vårt, var den første familien som fikk tv en familie med større barn, men vi ble ropt inn, alle ungene i veien til barnetv med Alf Prøysen og Anne Cath Vestly som Kanutten og Romeo Klive og fikk se dem på tv!! Vi satt som klistret rundt tvapparatet på gulvet den lille stunden det varte, og så ut i veien å leke videre og så fikk vi kanskje se neste episode en annen dag. Hjemme hos oss hadde vi ikke tv i det hele tatt, men etterhvert fikk flere av våre venner tv, så vi sluttet å se hos den første familien. Vi ble ropt inn til barnetv den gangen!
Jeg ble født 18.mars og Holmenkollrennet pleide å bli holdt rundt den dagen. Stor stas å stå på Gratishaugen å se, (hvis ikke tåken lå for tett da!).Vi sto på avispapir og hadde med kakao og brødskiver!! Det var mars i Oslo og jeg elsket disse søndagene med hopprenn. Vi gikk opp og ned i en elv av folk med nikkers og nikkers strømper, toppluer, Bergans sekker og anorakker. Det var 60 tallet og snøen smeltet i skråningene, de første hestehovene stakk nesen opp og jeg var ett år eldre!! Mars var alltid full av brune brøytekanter og slaps og jeg lengtet etter vårsol og blåveis!
På skolen var det skolefrokost og vi sto på skøyter om vinteren og spilte kanonball ellers i gymtimene, når vi hoppet bukk da! Vi gikk så mye på ski til skolen på barneskolen, og noen år deltok vi i en konkurranse med de andre Oslo skolene om hvilken klassse som hadde gått flest kilometer på ski. Vi hadde en tabell på veggen i klasserommet , hvor vi førte opp hvor mange kilometer hver og en av oss gikk, og ett år vant vår klasse, C klassen!! Jeg gikk på ski hver ettermiddag også. Spente på meg skiene ute igården og travet av sted til golfbanen på Bogstad og rett inn i Nordmarka! Over det frosne Bogstadvannet hvor noen pilket, noen sto på skøyter og løypene lå hele vinteren.
Vi fikk en halv gris inn på kjøkkenet en gang i året, den skulle parteres, og så ble delene preparert. Vi hadde fryseskap hos Følling Hansen på hjørnet, vi hadde nøkkel og vi jentene ble sendt over dit for å hente frossent svinekjøtt. Inn i det iskalde rommet og finne vår lille dør, låste opp med frosne fingre, og finne det mor hadde bestilt. Løpe hjem igjen med det. Vi hadde både fiskebutikk, kjøttbutikk, matbutikk og kortvarehandel i samme bygget her i Ekraveien. Fiskehandleren var nordlending og hadde fersk fisk. For en luksus!! I dag kan du finne fersk fisk i fiskedisken på Meny oppe på Røa, men til en høy pris. Mange familier "kjøpte på bok", dvs de handlet på krita og betalte en gang i måneden, når far fikk lønn. Fru Følling Hansen i matbutikken var streng og førte opp i boken, men vi betalte alltid kontant. Mor nektet å skylde penger!!
I fiskebutikken husker jeg at jeg var så liten at de ikke så meg og sjenert var jeg også. Kunne ta en stund før jeg ble ekspedert!! Vi ble sendt i butikken hele tiden,men noen kroner i hånden. Utenfor butikken spilte de store guttene "på stikka" med femøringer med elg på! Senere fikk vi ogs være med.
Jeg var barn da Beatles ga ut sin første singel, vi løp rundt og sang: Sloss ju, je,je je. " She loves you, yeh,yeh,yeh" og eldre gutter hadde beatlessveis og de voksne rynket på nesen, huff så langt hår!! Rocken var helt ny og djevelsk og skummel. Foldeskjørt, hestehaler, tupeer med brødskalker, de første skinnjakkene, mopedene, bilene, jeg opplevde alt sammen som barn på 50 og 60 tallet.
Vi dro på ferie til farmor og tante Gerd med familie i Risør hver sommer. Tre uker på Bua, farmors uthus hvor vi hadde ett rom og et mikroskopisk kjøkken oppunder taket. Vi dro på dagsturer med treskjekten til onkel Per hver dag. Måtte sveives i gang, og spenningen var like stor hver dag, om hvor fortden startet! Skjektelyden og måkeskrik hører barndommens somre til!
På sekstitallet fikk vi en hvit Vauxhall og kjørte til Risør med et oransje og blått kjempetelt på taket. Vi lå i telt noen dager inne i Sørfjorden hver sommer. Med papptallerkner som vi vasket opp, primus og campingbord og stoler!! Noen som kjenner seg igjen? For et styr å slå opp og ned disse teltene!! Og så tunge de var!!
Hva husker jeg ellers som stikker ut? Sound of Music på Coloseum kino på Majorstuen. Jeg så den ti ganger!!!! Alle de fantastiske filmene vi så på kino opp gjennom, klassikere i dag.
Vi tre søstrene sang sammen forskjellige sanger som far arrangerte i barndommen i Frikirken,og i Frikirkekoret Angelos i ungdommen, gikk på ungdomsklubben i Røa kirke og i Misjonselskapets ungdomsklubb. Tre søstre som holdt sammen gjennom hele barne og ungdomstiden.
Livet var enklet fram til storesøster fikk sukkersyke. Da kom angsten inn i mitt liv, og søtningstoff, slutt på kaker og soft is og det preget hele familien når hun fikk sukkersjokk som det ble kalt. Da var jeg seks år, og livet ble snudd på hodet. Hun gikk bort av den samme lumske sykdommen i 2002, bare 48 år gammel og er høyt, høyt savnet!!!
Etterhvert ble jeg den masete lillesøster og storesøstrene hadde andre interesser og venner, men Liv og jeg hørte på Radio Luxemburg med øret inntil Kurer reiseradioen på verandagulvet om sommeren og på soverommet ellers. Beatles, Manfred Man , Rolling Stones, Elvis,The Mamas and The Papas, Loving Spoonful Summer in The City............... Listen er endeløs. Vi hørte dem for aller, aller første gang!!!Rolling Stones var min favoritt, men jeg elsket Beatles veldig. Vi opplevde punkens spe begynnelse på 70 tallet og så punkere i London med sikkerhetsnåler i ørene, punkefrisyrer og hele pakka på reise dit. Jeg husker at Pink Floyd ga ut albumet The Dark Side of The Moon og vi ventet på den og tok denne fantasiske vinylplaten i hendene!! For en musikk!! The Wall, som kom "The Boss" Bruce Springsteen, U2, 80 tallets fantastiske musikk. Jeg opplevde at disse platene kom ut, alt var nytt!! Utrolig hva slags flott musikk som er laget siden 1957 du? Så kom Hip Hopen, alt nytt, i mine leveår. Musikk er viktig for meg. Vinylplater med flotte omslag, senere håpløse kasetter som surret seg til og måtte dras ut med en teskje og tilbake igjen. Siden cd er og nå er alt digitalt. Men den følelsen av å kjøpe ett helt nytt stivt album du hadde spart til med Rolling Stones, eller det røde og det blå Beatles albumet, helt spesielt!!
Alle vi som opplevde femti og seksti tallet som barn og unge fikk denne gaven. Rocken, Rock and Roll og Pop, nye musikkstiler som lever i beste velgående på 2000 tallet, del av vår barndom. Det er unikt, det er stort å være født i 1957, fint å være 57 modell. Husker du de flotte bilene på femti tallet?
Takk for at du leste dette, at du tok deg tid til å høre på erfaringene til en litt rockete 57 modell!!!
Kommentarer
Legg inn en kommentar