Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Aptera- Megala Horafia
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Ved startenpå turen, utsikt til hele Apokoronas,
En deilig vårtur i nærområdet. Jorgos kjørte oss damer (Katerina og jeg) med fire ivrige hunder opp til Aptera som ligger over Kalives etter Souda.
festningen fra 1800 tallet,
utsikten mot fjellene og antikkens Aptera og bymuren,
Jeg har skrevet om Aptera før, og her kan du lese om det hvis du har lyst. Særlig innlegget om omvisningen på romerske Aptera ifjor vår, er bra å lese: http://audoymyr.blogspot.gr/2015/04/omvisning-pa-aptera.html http://audoymyr.blogspot.gr/2014/04/aptera.html
Dette er jo stedet mange drar til for utsikten bare, andre for å besøke antikke Aptera. Vi valgte å gå hele veien fra festningen ytterst ute gjennom antikke Aptera og ned til Megala Horafia.
En flott dag med strålende sol og ingen vind gjorde turen magisk. Blomstringen av anemoner, mandeltrær og andre vårblomster gledet øyet, samtidig med den flotte utsikten til Kalives, hele Apokoronas, Akrotiri, Souda, Hania og de flotte fjellene. For en luksus!
mandeltre i blomst,
Aptera var åpent, det er åpent hele året fra 8.30- 15.00 untatt mandager og har gratis inngang. Absolutt verdt ett besøk!!
opplysninger i blindeskrift,
Mocca i aksjon i det grønne,
Vi tuslet inn til teateret som er helt nyrestaurert og ble gravd fram i de seneste årene og restaurert i fjor. Det er helt magisk å sitte der på tribunene mellom oliventrærne og se på de hvite toppene, høre fuglesang og bare nyte solen og stunden. Anbefales!!
Daizy blir gjerne båret litt, er 14 år!
Etterpå gikk vi den gamle romerske veien ned til inngangen til Aptera by i hellenistisk og romersk tid. På denne tiden av året er det veldig grønt og fullt av blomster, men turen er flott hele året.
her lå inngangen til byen,
utsikt mot Souda og Hania,
Vi møtte veien og gikk gjennom den nyere Aptera med alt fra sine nye turistvillaer med svømmebasseng og flott utsikt, til de eldgamle husene i landsbyen.
Megala Horafia,
Vel nede ved veikrysset Megala Horafia ventet Jorgos på oss, og vi spiste et enkelt med veldig godt måltid på tavernaen Aptera. Her var det fullt, men vi fant et bord og stemningen var høy mellom lokale og bofaste utlendinger.
Nede i Souda var karnevalet i full gang da vi kjørte hjemover, men vi lot det være.
Jeg savner Sitia, lyset der, morgenene med Helen i leiligheten, turene vi hadde..... jeg fikk jo ikke gjort alt det jeg hadde planer om, men jeg var der og traff mine venner. Nå begynner jeg å finne tilbake til formen min igjen, men blir fortere sliten og har litt problemer med oppoverbakker. Jeg tar jo hundene ut på tur, men ikke de lange turene enda. Det er så deilig nå, blomster, fuglekvitter og ellers stillhet i alt det grønne. April er en deilig måned. Nå har jeg avsluttet antibiotikakuren og det føles bra. Her i Uglehuset går livet sin vante gang og endelig kom lillegutt på besøk på søndag. Michelle kom ut med ham en tur. Det var så artig å se hvordan han stabber av gårde, mister balansen, setter seg på baken, krabber litt og så finner noe å ta tak i. Opp igjen og så videre. Hundene var kjempeglade for å se ham igjen. Tirsdag morgen tok jeg bussen til byen for å hente Alex. Vi har jo ikke tatt bussen sammen på veldig lenge og han var sprudlende glad som alltid. ...
Da har jeg jobbet litt igjen og hatt en flott dag med norske turister som reiser med Dag Aasbø. De bor i Rethimno og vi skulle treffes ved klosteret i Kolimbari i går morges. De kom kjørende i en fin buss 50 personer. Vi tok en runde i klosteret Gonia og der likte de seg godt. De fikk litt historie og vi var innom museet i kjelleren. Så gikk turen til det eldgamle oliventreet i Vouves. Det var en overskyet dag, med utsikt til regn, men jammen var det oppholdsvær. Folk var rundt å kikket seg om og de fleste fikk seg noe å spise eller drikke. Vi storkoste oss i det grønne frodige området. reiseleder Anne, det eldgamle oliventreet, hele gruppen med reiseleder Anne foran treet, Så kjørte vi ned til landsbyen Vouves der vi skulle på vinsmaking på det nye vingården Patriotis. Her var det først omvisning og forklaring om hvordan vinen lages og lagres, før selve vinsmakingen startet. Dette var en gruppe hvor mange virkelig var interesserte og fulgte med. Etterpå ...
Jeg sitter i gården min her i Uglehuset og tenker tilbake på uken som gikk. Når jeg ikke jobber, men bare lever mitt vanlige liv, enten i byen, eller her ute i Maleme, er livet enkelt. Når jeg der i mot guider, må jeg planlegge, bruke hodet, fortelle historie og snakke generelt om Kreta. Jeg må være veldig våken, følge godt med på alles behov og være tilstede. Denne gangen hadde jeg to dager med jobb, to dager fulle av opplevelser, av nye mennesker å bli kjent med, svare på spørsmål hele dagen og bare smile og ha det fint. Ja, det er slitsomt, ja jeg blir sliten og må hvile ut noen dager etterpå, men du for en glede det gir! Det er så absolutt verdt det. Vi snakker et par dager med flere års mellomrom, det er jo gøy å fremdeles kunne dele litt på kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom mange år på Kreta. Det som rører meg mest er hvor glade folk blir, hvor mye de setter pris på det jeg kan tilby. Det røre mitt hjerte og gir meg krefter. jeg må innrømme at jeg synes den heldags...
I år feirer vi påsken i Maleme. Langfredag hadde vi lille Alex til overnatting og jeg tok han med til langfredagsprosesjonen i kirken vår her. Det blåste kaldt denne kvelden, selv om det hadde vært en veldig fin dag. Det var faktisk litt surt utenfor kirken der vi ventet. Det hadde vært messe i gang siden 18.30 og rundt 21, var prosesjonen ventet å starte. Dessverre er det nokså mørkt utenfor kirken, så bildene og videoene er litt mørke. Det er vanlig at hver kirke har en etterligning av Jesu kiste og at den pyntes med blomster og blir båret rundt i området, mens folk følger etter. Her hos oss var det tre "kister" i år, alle de tre kirkene i landsbyen hadde samlet seg her i hovedkirken. Mye folk, ringing i kirkeklokker og venting, mens de som ville, krøp under kistene på trappen utenfor kirken, før prosesjonen endelig startet. Den gikk forbi hos oss, så da gikk vi inn til oss. Lørdag koste jeg meg med lillegutt, før han ble kjørt til byen. Selv tok jeg bussen inn i kveldi...
De siste dagene har vi hatt den glede å ha vår gode venn Anne her ute i Maleme Μάλεμε. Hun bor på Ledra Hotel hvor hun trives. Været har vært så som så. Søndag var det fint, men mandag var det overskyet og litte bitte grann regn sånn inni mellom. Vi hadde bestemt oss for en lengre tur, pakket med regntøy i sekken og gikk av gårde med hundene. Vi gikk gjennom landsbyen Xamodouhori Ξαμοδουχώρι før vi svingte ned mot Mariana Μαριανά. Hundene koste seg og vi beundret alle de vakre blomstene. I landsbyen er det både høner, haner, kalkuner og ender. Det er masse leven også fra hundene i denne lille landsbyen. Vi ruslet videre og kom omsider fram til Vlaheronitisa Βλαχερονίτισα. Derfra gikk vi tilbake til Maleme. Det kom litt småregn på slutten av turen, men det hadde stoppet igjen da vi kom ned. På tirsdag hadde vi en fin dag med lillegutt Alex, det var grått, men oppholdsvær og temperatur rundt 15 grader. Her fyrte vi i ovnen. I går var det grått igjen, men vi hadde ...
På tirsdag åpnet Samaria ravinen for 2025. Den "faste" datoen er 1. mai, dvs. den åpner aldri FØR 1. mai, men ofte etter. Ravinen åpner og stenger etter værmeldingen. Er det utrygt for regn i området, stenges ravinen. Den åpnes igjen når faren er over. I fjor kom det en plutselig regnbyge, ravinen var full av folk og en kvinne mistet livet av en sten som falt ned på benet hennes. Det var uventet og en stor tragedie. Når man tenker på hvor mange tusen som går gjennom ravinen hver dag, kan man ikke regne den som farlig, men det er alltid en risiko å bevege seg utendørs. Året før ble den stengt lenge som sikkerhet på grunn av et jordskjelv i området med etterskjelv. Kreta har veldig mange raviner over hele øya, lange, korte, lette, middels lette, vanskelige og noen nesten ufremkommelige. Noen av de mest kjente er: Samaria Σαμαριά, Imbros Ίμπρος, Araderna Αράδερνα, Agia Irini Άγια Ειρήνη, Zakros Ζάκρος, Kourtaliotiko Κουρταλιώτικο, Patsos Πάτσος, Rouvas Ρουβάς, Ha Χά og Rih...
Edith og Arne i parken, På søndag gikk jeg en nokså kort tur fra og til Modi ved Gerani. Dette var avtalt for en stund siden sammen med Edith og Arne, som fikk et par turer med meg i fjor vår. Da de leste om denne turen til Agios Gerasimos parken, spurte de om vi kunne ta den sammen mens de var her. Her kan du lese om den turen: https://audoymyr.blogspot.com/2025/03/pa-tur-til-agios-gerasimos-parken.html Været som hadde vært så ustabilt og kaldt lenge, snudde til varme søndag morgen. Som avtalt kom de og hentet meg søndag morgen, siden de hadde leiebil. Vi kjørte bort til Modi, ikke lange veien fra Maleme. Der parkerte vi ved kirken og fotballbanen helt øverst med flott utsikt. Turen bort til parken er ikke lang, ca. 1.5 km, men veldig kupert. Både oppoverbakker og nedoverbakker kommer rett etter hverandre. Det var varmt, men det blåste heldigvis litt også. Det er et frodig område med frukttrær og planter. Vel framme ved parken tok vi den opparbeidede turstien rundt t...
Καλό Σαββατοκύριακο, god helg! I går hadde jeg den glede å gå den fine turen fra klosteret Gouvernetou Γουβερνέτου oppe på Akrotirihalvøya Ακρωτήρι helt fram til den fine stranda på Stavros Σταυρός . Den første delen av turen er jo den klassiske turen ned til det gamle nedlagte huleklosteret som kalles Katoliko Καθολικό. Det var mange andre ute på denne fine dagen, den første fine dagen på nesten en uke. Det blåste der oppe ved det øverste klosteret. Her kan du lese om flere turer jeg har gått i området: https://audoymyr.blogspot.com/2023/05/stavros-katholiko-gouvernetou.html https://audoymyr.blogspot.com/2014/02/fra-gouverneto-til-katoliko-pa-akrotiri.html https://audoymyr.blogspot.com/2014/02/stavros-stranda-og-turen-til-gouverneto.html Siden jeg var der sist, har abbeden stengt av hele området rundt klosteret og lagt veien utenom. Det er masse diskusjoner og reaksjoner fra lokalbefolkningen der oppe, som bruker området til rekreasjon, siden de låser porten når det ...
I går kveld var jeg en tur i byen med Unni som er her på ferie. Vi gikk en tur i havna og endte opp i Splantzia hvor vi spiste. Det er litt rart å sitte på torget rett nedenfor huset vårt, men så ta bussen hjem til Maleme. Jeg har etter hvert blitt vant til det. Det var en del folk ute på vift, både turister og lokale. Kvelden var deilig etter en forholdsvis varm dag. Temperaturen stiger og synker, vinden snur og man vet ikke riktig hva slags klær man trenger. Vi trengte en jakke eller et sjal utover kvelden viste det seg. på vei til bussen, The Well of the Turk I dag kom Unni hit ut og ble med oss på tur. Vi fikk oss en god runde i deilig vær, varmt i oppoverbakkene, men litt frisk vind i høyden. Cookie er veldig glad for å bli klappet og kost med og adopterer alle damene som kommer på besøk. Nå sover hundene aå godt her på gulvet og drømmer om lange turer.
I går var det heldagstur til Iraklio med gruppen fra Dag Aasbø. Jeg måtte komme meg til Rethimno først og tok rutebussen 7.30 fra Hania, for å være klokka 9 ved hotellet. Bussen sto klar med alle deltagerne på plass da jeg kom fram. Vi var ti personer mindre på denne anstrengende heldagsturen. Jeg fortalte både om historien til Knossos, Iraklio og øya på vei til Knossos, vårt første stopp. Det var meldt regn også på denne dagen, men det var litt overskyet og veldig behagelig å gå rundt på Knossos. Alle fikk gå rundt på egenhånd og bruke den tiden de trengte. Noen gikk raskt rundt og satte seg så på kafeen, andre var mer interesserte og brukte lengre tid. Vi kjørte så ned til sentrum og hadde et par timer fri til å spise, handle eller bare kikke seg omkring. Så gikk vi i følge ned til havna og innom Agios Titus kirken. Siste stopp var Arkeologisk museum der alle fikk gå fritt rundt den timen vi hadde der. For et flott museum!! Jeg har jo vært der mange ganger, men er li...
Kommentarer
Legg inn en kommentar