Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Hva skjer?
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Hei igjen, så er helgen her, og jeg ser tilbake på en fin uke. En liten oppsummering av de siste dagene får du her. Dessuten teller jeg ned til mine tre døtre og Stines familie kommer, så barnebarna kommer snart. Jorgos har jo bare sett den minste på Skype og på bilder, så han gleder seg ekstra til å holde den lille gullklupen! Dexter, valpen til Michelle og Tonia kommer også. Dyrebar last på Vings morgenfly 2. juni til Hania!!!
Snart er det en av mine som leker på stranda!
På torsdag følte jeg trang til å komme ut av byen, og syklet ut til yndlingstranda, Hrisi Akti. Her er det så deilig og man kan bade uansett vindretning og bølger. Bekskyttet hjørne uten de store utfordringer med bølger og ingen understrømmer her, aldri et rødt flagg å se. I år har kommunen vært sen ti å gi tillatelse til å få ha solsenger på strandene, og de er blitt mye strengere med hvor mange kvm hver enkelt får ha.
fin strand for de lokale,
med mer plass til alle i år,
Dette gjør at det blir bedre plass til alle de greske familiene og unge og selvsagt alle turister som IKKE ønsker å leie parasoller og solsenger. Så får det heller bli frustrasjoner i juli og august over lite senger til leie!! Særlig i Nea Hora er dette aktuelt, lokalbefolkningen la ned protest i fjor mot de de ser på som rovdrift på stranda. En annen strand hvor dette er et stort tema av miljøverngrunner er Elafonisi.
På fredag tok jeg med Marita som var med på byvandringen på onsdag, til Halepa. Vi hadde en hyggelig tur, om enn den første riktig varme nesten vindstille dagen.
deilig ettermiddag,
på vei ned til garveriene Tabakaria,
Marita under et morbærtre,
fra et garveri i drift,
Vi ruslet utover, Marita var ekstra interessert i garveriene og dagens drift, og vi kikket inn av vinduene på et garveri i drift.
Vi tok en velfortjent hvil i prinsesse Marias park, og ruslet deretter tilbake til byen.
Marita i Halepa,
hyggelige nabolag,
Agia Magdalinis kirke i parken,
kikretårnet,
fra den fine parken,
Senere på kvelden gikk Katerina og jeg ned i havna med tre poser tørrvarer til innsamlingen av mat for trengende. Kommunen har en "butikk" hvor de som er registrert, får utdelt matvarer som mel, ris, belgfrukter, hermetikk osv. Kveldens innsamling var til dette tiltaket, og det var en konsert med en av byens mest populære grupper, Oktava.
innsamling av matvarer,
Oktava spiller,
Jeg legger til den flotte sangen de har skrevet om Hania og sang i går kveld for oss.
Katerina var bortom å snakket med Røde Kors damene som sto på stand for å få folk til å bli benmargsdonorer. Hun var med i morges utenfor Agora selv.
Vi fant ikke ledige stoler, men satte oss på kanten ved ruinene etter bombingen av havna under 2.verdenskrig.
En fin kveld, varm og stille med mye folk og flott musikk og dans.
Det hadde vært en liten konsert på baksiden av Agora tidligere på kvelden, mens vi var i Halepa. Dette var i forbindelse med at markedshallen feirer seg selv om dagen. de er med i en europeisk dag for feiring av lokale markeder.
I dag hadde de et større arrangement foran hallen, med grilling av sardiner fra fiskebutikkene, og gratis mat og drikke, musikk og dans. Og altså Røde Kors med stand.
grilling av sardiner,
og dans,
En liten nyhet tenkte jeg å ta med. I forbindelse med det jeg skrev her om dagen om hvor forskjellig historie og særlig krigshistorie blir gjengitt i historiebøker. En tysk historiker Heinz Richter, har blitt æret som æresdoktor av Universitet på Kreta i Iraklio for sine bøker om gresk historie. Men så har han gitt ut en bok om kampen om Kreta, hvor han gir sitt eget tyske syn på hva som egentlig skjedde, og han påstår at lokalbefolkningen var barbariske i sin mottagelse av denne eliten av tyske fallskjermsoldater.
operasjon Merkur.
Han mener at britene ikke trengte Kreta i sin krigføring, osv.osv. Dette har fått grekerne i harnisk, og øyas befolkning krever at universitetet trekker æresbevisningen tilbake. Dette er det store temaet på øya om dagen, ved siden av økonomi selvfølgelig!
Richter,
En annen nyhet kommer også fra en annen kant av øya. Det er blitt bestemt at Spinalonga skal belyses hver helg fra 1.juni - oktober i år.
Helt på slutten, neste uke går jeg ikke til Halepa på fredag, siden familien kommer. Du skjønner sikkert det!! Men byvandringen går som normalt, men altså klokka 18.00 heretter.Forsatt god helg!!!
Slik så det ut noen steder mandag, Som en hilsen fra april, kom det mye regn mandag ettermiddag i Attika,( Aten og omegn), på de kykladiske øyene og de siste nettene her på Kreta. Det kom varsel på telefonen om farlige værforhold, men her hos ble det altså ikke så ille som forutsagt. Mandag var det særlig Paros som ble utsatt for voldsomme regnbyger. Men generelt sett ble det ikke så dramatisk som det var forventet. Gater og veier som blir oversvømte, biler som blir stående på kryss og tvers er ille nok for dem som opplever det, men dessverre nokså vanlig syn de siste 10-15 årene. fra Paros mandag Her i byen ble flere veier oversvømt og en bilfører måtte reddes ut av brannvesenet. Vi fikk jo alle 112 varsel på telefonen i forkant ( i 09 tiden) der vi ble advart mot å ferdes ute, men ikke alle følger anbefalinger. Mange kjellere ble fylt med vann og brannvesenet hadde noen travle morgentimer. Flere skoler fikk også vann inn, men ingen katastrofer heldigvis. I dag har det også regne...
Jeg, Helen, Lotte og Therese Da er jeg hjemme igjen etter turen til Sitia Σητεία. Jeg reiste på langs over mot øst på fredag. Min venninne Helen skulle ankomme flyplassen i Iraklio Ηράκλειο klokka tre, så jeg tok buss dit og møtte henne der. Hun hadde bestilt transfer helt fram, så vi hadde både bil og sjåfør!! Deilig. Det var en ung mann som bare hadde kjørt til Sitia to ganger før, så jeg var guiden i bilen. Den veien, den kjenner jeg godt. Jeg husker hver sving og vet hva landsbyene heter. Jeg elsker turen over fra Agios Nikolaos til Sitia. Jeg var jo ikke helt i form, men jeg satt jo bare hele dagen og jeg syns det gikk forholdsvis greit. Vel framme i Petras Πετράς rett utenfor Sitia, innkvarterte vi oss i leiligheten og tuslet til byen. Vi spiste litt, jeg hadde ingen matlyst, tok en liten sving oppom gamle nabolag og mimret. Vi gikk tidlig hjem og slappet av i stuen. Den natten hostet jeg ekstremt mye og på lørdag var også stemmen borte. Jeg bestemte meg f...
Jeg savner Sitia, lyset der, morgenene med Helen i leiligheten, turene vi hadde..... jeg fikk jo ikke gjort alt det jeg hadde planer om, men jeg var der og traff mine venner. Nå begynner jeg å finne tilbake til formen min igjen, men blir fortere sliten og har litt problemer med oppoverbakker. Jeg tar jo hundene ut på tur, men ikke de lange turene enda. Det er så deilig nå, blomster, fuglekvitter og ellers stillhet i alt det grønne. April er en deilig måned. Nå har jeg avsluttet antibiotikakuren og det føles bra. Her i Uglehuset går livet sin vante gang og endelig kom lillegutt på besøk på søndag. Michelle kom ut med ham en tur. Det var så artig å se hvordan han stabber av gårde, mister balansen, setter seg på baken, krabber litt og så finner noe å ta tak i. Opp igjen og så videre. Hundene var kjempeglade for å se ham igjen. Tirsdag morgen tok jeg bussen til byen for å hente Alex. Vi har jo ikke tatt bussen sammen på veldig lenge og han var sprudlende glad som alltid. ...
Stine og jeg i Sitia Jeg ligger på sofaen med en kraftig forkjølelse som ikke vil gi seg, kanskje et virus. Jeg har lite krefter og går bare to små turer om dagen med hundene, alt annet overlater jeg til den gode mannen min. Til helgen SKAL jeg til Sitia, dit kommer jo mine to venninner fra 1980 tallet. Reisen dit bort er lang og tidskrevende når en skal kjøre buss og jeg blir sliten bare jeg tenker på veien dit. I den forbindelse tenker jeg på turen vi hadde fra Sitia til Hania i september1989, da vi faktisk flyttet. Jeg holder på med å skrive ned memoarene mine, foreløpig er jeg kommet til 1998. Her tenker jeg legge ut det jeg har skrevet om turen med lastebil slik vi opplevde den. kafebesøk i havna i Sitia, Her er et bilde tatt utenfor huset vi leide da vi flyttet: her bodde vi på slutten, God søndag videre, jeg hører fra meg igjen når jeg har overskudd og opplevd noe nytt. ...
I år feirer vi påsken i Maleme. Langfredag hadde vi lille Alex til overnatting og jeg tok han med til langfredagsprosesjonen i kirken vår her. Det blåste kaldt denne kvelden, selv om det hadde vært en veldig fin dag. Det var faktisk litt surt utenfor kirken der vi ventet. Det hadde vært messe i gang siden 18.30 og rundt 21, var prosesjonen ventet å starte. Dessverre er det nokså mørkt utenfor kirken, så bildene og videoene er litt mørke. Det er vanlig at hver kirke har en etterligning av Jesu kiste og at den pyntes med blomster og blir båret rundt i området, mens folk følger etter. Her hos oss var det tre "kister" i år, alle de tre kirkene i landsbyen hadde samlet seg her i hovedkirken. Mye folk, ringing i kirkeklokker og venting, mens de som ville, krøp under kistene på trappen utenfor kirken, før prosesjonen endelig startet. Den gikk forbi hos oss, så da gikk vi inn til oss. Lørdag koste jeg meg med lillegutt, før han ble kjørt til byen. Selv tok jeg bussen inn i kveldi...
Da har jeg jobbet litt igjen og hatt en flott dag med norske turister som reiser med Dag Aasbø. De bor i Rethimno og vi skulle treffes ved klosteret i Kolimbari i går morges. De kom kjørende i en fin buss 50 personer. Vi tok en runde i klosteret Gonia og der likte de seg godt. De fikk litt historie og vi var innom museet i kjelleren. Så gikk turen til det eldgamle oliventreet i Vouves. Det var en overskyet dag, med utsikt til regn, men jammen var det oppholdsvær. Folk var rundt å kikket seg om og de fleste fikk seg noe å spise eller drikke. Vi storkoste oss i det grønne frodige området. reiseleder Anne, det eldgamle oliventreet, hele gruppen med reiseleder Anne foran treet, Så kjørte vi ned til landsbyen Vouves der vi skulle på vinsmaking på det nye vingården Patriotis. Her var det først omvisning og forklaring om hvordan vinen lages og lagres, før selve vinsmakingen startet. Dette var en gruppe hvor mange virkelig var interesserte og fulgte med. Etterpå ...
Våren er her og jeg nyter fullt ut. På fredag tok jeg meg en tur uten hunder og klarte å finne nye veier jeg aldri hadde gått. Når en har all tid i verden, vet hvor man befinner seg i terrenget, i alle fall sånn cirka, er det bare å gå. Jeg storkoste meg. Her er noen bilder fra fredagens tur: vill lavendel En fant en fin ny plass å ta pause ved et fredet gammelt oliventre. På lørdag var det bydag. Jeg tok bussen inn på formiddagen og hentet Alex i Splantzia. Jeg hadde avtalt med Katerina å besøke dem, hun bor jo sammen med barnebarnet og datteren. Mihalis ventet utålmodig og synes at vi kom veldig sent. Alex har tatt sine første ustøe skritt, omsider, og det er så gøy å se gleden hans!! Vi gikk selvfølgelig en tur på lekeplassen og unger og bestemødre var fornøyde. gården i Splantzia I dag var det hundene som fikk være med på en lengre tur, det var jo deres tur i dag. Nå har jeg sondert terrenget og funnet ut at de kan være med stort sett over alt, søledammene og pyttene har ende...
I går fylte jeg 68 år eller går inn i mitt 69. som grekerne sier. Jeg hadde en fin dag med mine nærmeste som befinner seg her nå, dvs. Michelle, Alex, min venn Katerina med hennes barnebarn Mihalis og mannen min så klart. De kom ut hit til oss i Maleme på formiddagen, Michelle kjørte. Det var sol og fint vær og vi koste oss utendørs. Litt kos i gården før vi selvfølgelig gikk på lekeplassen en tur for de minste. Det er så koselig når de to guttene er sammen. Mihalis er 4 og føler seg veldig stor når han er sammen med lille Alex. De husket og koste seg. Alex har enda ikke begynt å gå, han har tatt sine første skritt, men så setter han seg på rumpa og krabber videre. Vi spiste ute i gården, men så ble sola borte og det blåste opp, så vi flyttet inn. Jeg hadde bakt ekte norsk bløtkake, det er populært i min familie og Katerina elsker den. Jeg savnet mine døtre og barnebarn i Norge, men var lykkelig over å feire med de jeg har her. Familie betyr mye for meg, men også vennskap. ...
I Hellas er det mange merkedager for historiske hendelser, en av dem er den 25.mars. Da feires det at man startet opprøret mot tyrkernes herredømme i 1821. Dagen er også en religiøs dag, man feirer Marias bebudelsesdag og den heter Evangelismos. Her har kirken i Halepa, Evangelistra spesiell gudstjeneste den 25.mars. Først gudstjeneste med politikerne, så parade, Fra dagen parade i Hania, Landet markerer også den dagen da Hellas diktator/statsminister Metaxa sa nei til Mussolinis forslag om at Hellas skulle samarbeide med ham. Dette feires den 28. oktober . Les om dette i dette innlegget:http://audoymyr.blogspot.no/2013/10/neidagen-28oktober.html Den 17.november markeres studentenes opprør mot juntaen i 1973 som førte til juntaens fall i 1974. Denne dagen markeres bare av skolebarn og studenter og er IKKE en helligdag. Du kan lese om disse dagene og feiringen av dem i alle mine innlegg fra disse datoene eller dagene rundt. Les innlegget fra ifjor for historiske fakta.ht...
I dag har jeg vært på tur i Imbros ravinen som guide. Aldri for sent å prøve noe nytt! et amerikansk par hadde leid inn både guide gjennom ravinen og sjåfør. Dimitris fra GS Tours kjørte oss som vanlig, og satte oss av ved starten av ravinen. Fra sentrum av Hania tar det litt over 1 time dit. Greg, Alexis og Dimitris, ved inngangen til ravinen, Alexis og Greg var på en 3 ukers Hellasferie, med fullt program. Et amerikansk reisebyrå hadde lagt opp hele turen for dem, og solgt dem denne turen. Men de hadde nok ikke fått nok informasjon på forhånd. Hun hadde ikke gode nok sko oppdaget hun ganske raskt, og vi gikk virkelig langsomt så hun ikke skulle skli. Senere fortalte hun at hun hadde fått to "nye" knær!! fin vei og svak helling nedover, fra begynnelsen, veien skimtes øverst, ravinen er full av geiter, her en som klatrer i fjellveggen, vi gikk i langsom fart nedover, smalt i ravinen enkelte steder, Stakkars dame, hun slet ...
Vi fant ikke ledige stoler, men satte oss på kanten ved ruinene etter bombingen av havna under 2.verdenskrig.
En fin kveld, varm og stille med mye folk og flott musikk og dans.
I dag hadde de et større arrangement foran hallen, med grilling av sardiner fra fiskebutikkene, og gratis mat og drikke, musikk og dans. Og altså Røde Kors med stand.
Helt på slutten, neste uke går jeg ikke til Halepa på fredag, siden familien kommer. Du skjønner sikkert det!! Men byvandringen går som normalt, men altså klokka 18.00 heretter.Forsatt god helg!!!
Kommentarer
Legg inn en kommentar