Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Hva skjer?
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Hei igjen, så er helgen her, og jeg ser tilbake på en fin uke. En liten oppsummering av de siste dagene får du her. Dessuten teller jeg ned til mine tre døtre og Stines familie kommer, så barnebarna kommer snart. Jorgos har jo bare sett den minste på Skype og på bilder, så han gleder seg ekstra til å holde den lille gullklupen! Dexter, valpen til Michelle og Tonia kommer også. Dyrebar last på Vings morgenfly 2. juni til Hania!!!
Snart er det en av mine som leker på stranda!
På torsdag følte jeg trang til å komme ut av byen, og syklet ut til yndlingstranda, Hrisi Akti. Her er det så deilig og man kan bade uansett vindretning og bølger. Bekskyttet hjørne uten de store utfordringer med bølger og ingen understrømmer her, aldri et rødt flagg å se. I år har kommunen vært sen ti å gi tillatelse til å få ha solsenger på strandene, og de er blitt mye strengere med hvor mange kvm hver enkelt får ha.
fin strand for de lokale,
med mer plass til alle i år,
Dette gjør at det blir bedre plass til alle de greske familiene og unge og selvsagt alle turister som IKKE ønsker å leie parasoller og solsenger. Så får det heller bli frustrasjoner i juli og august over lite senger til leie!! Særlig i Nea Hora er dette aktuelt, lokalbefolkningen la ned protest i fjor mot de de ser på som rovdrift på stranda. En annen strand hvor dette er et stort tema av miljøverngrunner er Elafonisi.
På fredag tok jeg med Marita som var med på byvandringen på onsdag, til Halepa. Vi hadde en hyggelig tur, om enn den første riktig varme nesten vindstille dagen.
deilig ettermiddag,
på vei ned til garveriene Tabakaria,
Marita under et morbærtre,
fra et garveri i drift,
Vi ruslet utover, Marita var ekstra interessert i garveriene og dagens drift, og vi kikket inn av vinduene på et garveri i drift.
Vi tok en velfortjent hvil i prinsesse Marias park, og ruslet deretter tilbake til byen.
Marita i Halepa,
hyggelige nabolag,
Agia Magdalinis kirke i parken,
kikretårnet,
fra den fine parken,
Senere på kvelden gikk Katerina og jeg ned i havna med tre poser tørrvarer til innsamlingen av mat for trengende. Kommunen har en "butikk" hvor de som er registrert, får utdelt matvarer som mel, ris, belgfrukter, hermetikk osv. Kveldens innsamling var til dette tiltaket, og det var en konsert med en av byens mest populære grupper, Oktava.
innsamling av matvarer,
Oktava spiller,
Jeg legger til den flotte sangen de har skrevet om Hania og sang i går kveld for oss.
Katerina var bortom å snakket med Røde Kors damene som sto på stand for å få folk til å bli benmargsdonorer. Hun var med i morges utenfor Agora selv.
Vi fant ikke ledige stoler, men satte oss på kanten ved ruinene etter bombingen av havna under 2.verdenskrig.
En fin kveld, varm og stille med mye folk og flott musikk og dans.
Det hadde vært en liten konsert på baksiden av Agora tidligere på kvelden, mens vi var i Halepa. Dette var i forbindelse med at markedshallen feirer seg selv om dagen. de er med i en europeisk dag for feiring av lokale markeder.
I dag hadde de et større arrangement foran hallen, med grilling av sardiner fra fiskebutikkene, og gratis mat og drikke, musikk og dans. Og altså Røde Kors med stand.
grilling av sardiner,
og dans,
En liten nyhet tenkte jeg å ta med. I forbindelse med det jeg skrev her om dagen om hvor forskjellig historie og særlig krigshistorie blir gjengitt i historiebøker. En tysk historiker Heinz Richter, har blitt æret som æresdoktor av Universitet på Kreta i Iraklio for sine bøker om gresk historie. Men så har han gitt ut en bok om kampen om Kreta, hvor han gir sitt eget tyske syn på hva som egentlig skjedde, og han påstår at lokalbefolkningen var barbariske i sin mottagelse av denne eliten av tyske fallskjermsoldater.
operasjon Merkur.
Han mener at britene ikke trengte Kreta i sin krigføring, osv.osv. Dette har fått grekerne i harnisk, og øyas befolkning krever at universitetet trekker æresbevisningen tilbake. Dette er det store temaet på øya om dagen, ved siden av økonomi selvfølgelig!
Richter,
En annen nyhet kommer også fra en annen kant av øya. Det er blitt bestemt at Spinalonga skal belyses hver helg fra 1.juni - oktober i år.
Helt på slutten, neste uke går jeg ikke til Halepa på fredag, siden familien kommer. Du skjønner sikkert det!! Men byvandringen går som normalt, men altså klokka 18.00 heretter.Forsatt god helg!!!
Noen fine dager på stranda i Maleme Tiden går og september nærmer seg slutten og høsten er på vei her nede. Vi har lavere temperaturer og det er bra. Sommeren er lang og het og det kjennes bra å ikke svette utendørs hele tiden. Jeg kjenner også at temperaturen i sjøen har sunket litt. Skolen er jo i gang og lille Alex har begynt i barnehagen! Den første uken var han der litt hver dag, og nå i andre uken har han begynt å være hele tiden 9.00-14.00. Vi hentet han i barnehagen i går, han var så blid og fornøyd. Koselig for ham å ha andre barn å leke med. De han er i gruppe med, er alle under 2 år. Alex fyller jo 2 i desember. Jeg merker at jeg passer en liten kropp, som smitter mormor hele tiden. Nå er jeg forkjølet igjen, for n`te denne høsten. Det går jo over, bevare meg vel, men kjedelig er det. Denne sesongen har jeg vært heldig å har hatt masse besøk, det fortsetter utover i oktober og november også. Det er trivelig med besøk her ute i Uglehuset. En dag jeg hadde vært ut...
I går fikk jeg med meg Grete og Arne, tante og onkel til min datter Stine, på tur til Kolimbari . De tok bussen fra byen og jeg kom på i Maleme . Bussen går jo ut dit og vi hoppet av ved stranda. Så tuslet vi bort til det flotte Gonia klosteret , hvor vi også besøkte det interessante museet i kjelleren. en kanonkule fra 1867 står i veggen som minne om tyrkerne, enda en kanonkule, Det har vært veldig ustabilt vær de siste dagene, litt regn, litt sol og så regn igjen. Det var fint mens vi gikk rundt ute, men det regnet mens var inne på museet. Så kom solen fram igjen og vi gikk enda litt lengre bort, forbi Det ortodokse akademiet . Her starter den fine mosaikk-stien . I går traff vi på noen av dem som er med på det frivillige arbeidet med å lage stien: De er fra flere europeiske land, men for det meste tyske har jeg inntrykk av. Vi hørte dem jobbe litt lengre opp i høyden. Og her sees flere som jobber med steinen som skal brukes: Noen inntrykk fra turen vår: denne er ny av år...
Du leste kanskje at jeg var i et bryllup i Aten for noen dager siden? En del av familien fra Australia er på ferie på Kreta og vi hadde avtalt å møtes i går ettermiddag. Vi møttes i byparken Kipos og Michelle og Alex kom også. Det er Emma med sine tre barn, Lucas, Georgia og lille Olivia og mannen Peter. Emma var tenåring da de flyttet tilbake til Australia og hun husker veldig mye fra de årene de bodde her. Michelle kjente henne de 6 første årene av sitt liv og husket derfor ikke like mye. De syntes at det var artig å treffes igjen. Mange minner dukker til overflaten i mitt minne fra disse årene på 90 tallet. Her er de sammen med Michelle og Alex. Vi fulgte Michelle og Alex hjem, før vi gikk ned til småbåthavna der min Jorgos ventet på oss på Glossitses. Vi hadde en veldig hyggelig stund med masse god mat av alle slag, ungene til Emma spiste sjømat. Selv minstemann Olivia spiste kalamarakia. De hadde vært noen dager på Loutro, som Emma husker fra sin ungdom her og vi snakk...
Oktober er her og vi har fått høstens første skikkelige regn. Det trengs veldig med regn her på Kreta nå, det er veldig tørt. Jeg forstår jo at det ødelegger for alle dem som har kommet hit på høstferie nå om dagen, men har man lest seg litt opp før man drar, så er det vel ikke så overraskende. Det merkes at det er høstferie i Europa og det er mange skolebarn på ferie her nå. I går tok jeg bussen inn til byen med Alex i 17-tiden og det var ganske mange norske og danske barn på bussen. Alex går jo i barnehage nå, og denne uken var han hele dagen, altså fra 09-14. Papous Jorgos henter mandag, tirsdag og torsdag og de andre dagene kjører han med barnehagebussen som henter og bringer barna. Alle barnehager, private førskoler og skoler har busser som kjører rundt med barna. Vi bor for langt ute til at de kan levere her og Michelle jobber til 18, så vi hjelper til. Det er så hyggelig når han kommer, glad og blid og pratsom. Han skravler i vei, litt norsk, litt gresk og litt egne ...
Denne lørdagen hadde jeg bestemt meg for å ta meg en langtur alene. Etter alt regnet vi har hatt er det ganske mange sølepytter på disse veiene vi går, noe som hundene så klart elsker. Men elsker jeg at de vasser i sølevann? Nei, så avgjort ikke. ganske store sølepytter noen steder, Nå tenkte jeg å prøve ut noen nye veier og der visste jeg jo ikke hvordan det var med sølepytter. Jeg trasket av sted, været var strålende. granatepler Da jeg hadde gått igjennom nabolandsbyen Xamoudohori , fant den nye veien som jeg prøvde en gang i sommer. det henger fremdeles noen druer her og der, Her tok jeg til høyre i et veikryss, i stedet for til venstre som sist. Nå kjenner jeg jo dette terrenget veldig bra og jeg vet sånn omtrent hvor jeg kommer til å ende opp, men det er bra å prøve nye runder. Jeg er en rastløs sjel og liker nye veier og utfordringer. Jeg møtte en traktor med t blide fyrer, ellers var det stille. Olivenene begynner å bli modne, i alle fall en del av dem og om ikke le...
De siste dagene har jeg vært i byen to kvelder. Først for å treffe Grete, Arne, Michelle og Alex i byen og så i går kveld for å følge Alex hjem. På onsdag, som var Grete og Arnes siste dag, møttes vi i Splantzia og gikk for å spise på Oinopiio Οινοποιείο uttales Inåpiiå, og betyr vinhandel. Her kjøpte man vin og likør da min mann var barn og butikken ble gjort om til restaurant på 80-tallet. Innvendig har man beholdt inventaret fra den tiden, som du kan se på bildene: Her har de garantert god mat, her spiser byens innbyggere. Den ligger i gaten med minareten i Splantzia, rett bak Agora . Hatzimihali Jiannari Χατζημιχάλη Γιάνναρη heter gaten. Her ligger det spisesteder hele veien på begge sider, men de åpner etter seks. Vi koste oss veldig og lillegutt var i storform. Han hadde vært hos farmor og farfar etter barnehagen, så jeg hadde ikke sett ham den dagen. Jorgos kom på motorsykkelen og var innom en liten stund. Grete, Arne og jeg tok en liten...
I formiddag tok jeg bussen bort til Platanias for å besøke krigsmuseet fra 2. verdenskrig . Dette er tunneler under jorden gravet ut som oppbevaringsrom for tyskerne. Museet ligger opp på høyden bak gamle Platanias og det er godt merket oppover. De startet arbeidet med å grave i 1942 og de tvang lokale til å grave for dem. Under kampen om Kreta i mai 1941 , falt en tysk fallskjermsoldat ned i Platanias med store skader. Noen lokale hjalp ham, men han døde allikevel og de begravet ham utenfor kirkegården. Folk var redde for at graven hans skulle bli funnet og landsbyen for straff for det ( vanligvis ble mange skutt og drept som straff). Da tyskerne skulle begynne å grave, ville de starte der hvor tyskeren var begravet, men presten ba så pent om de kunne starte 3 meter lenger bort, fordi det oliventreet som sto der var hellig. De brukte oljen de fikk fra treet i kirken. Det gikk bra og de sier at oliventreet reddet Platanias . Det var vel heller den smarte presten som gjorde det t...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
I formiddag hadde jeg den gleden å få selskap på turen med hundene. Marit hadde sendt meg e-post med spørsmål om å gå tur her ute og vi ble enige om lørdag 20. klokka 11. De kom kjørende fra Plakias på vei mot Paliohora hvor de fortsetter ferien, og tok en pause her i Maleme. Jeg hadde tenkt ut ruten vi skulle gå, så de fikk en fin runde med både litt utsikt og litt daler med trær og frukter. Vi startet ut hjemmefra og gikk oppover mot nabolandsbyen Xamoudohori. Etter en halvtimes tid kom vi fram til landsbykirken og så gikk vi ned i dalen nedenfor. Hundene løp glade i forveien, men ventet alltid på oss. De elsker jo disse turene våre hvor de får løpe i forveien. Jeg tar dem alltid i bånd når vi krysser eller går langs bilvei, men i olivenlundene går de fritt. På denne lørdagen blåste det ganske mye, så det var ikke så varmt å gå. Vi plukket fiken, bjørnebær, druer og avokado underveis. Her plukkes det fiken: i avokadolunden, helt fullt av avokado, Vi tok en ka...
Vi skriver 14. september og sesongen er i en sluttfase her nede. Selvfølgelig er det mange turister her nå, for det meste pensjonister, unge familier med mindre barn og de som foretrekker lavere temperaturer enn midt i sesongen. Nå er det jo også snart høstferie og da kommer det mange skolebarn og lærere på ferie. Siden høstferien er så forskjellig fra land til land i Europa, varer denne perioden til midten av oktober. Jeg leser i lokalavisen at det har vært økning i antall flyvinger til og fra Hania i 2025. Som vi ser på bildet, ligger SAS veldig høyt på listen og den har økt flyvingene denne sesongen. Skandinavia ligger høyt på listen for land som velger Kreta som feriemål. Det er ikke bare turister som kommer hit. I den seneste tiden har Gavdos Γαύδος vært det nye målet for ulovlig innvandring. De blir satt i land fra veldig rustne og dårlige båter og så må de fraktes til Hania. Her er det i øyeblikket 1.100 som er innkvartert under ikke holdbare forhold. Dette har blitt...
Vi fant ikke ledige stoler, men satte oss på kanten ved ruinene etter bombingen av havna under 2.verdenskrig.
En fin kveld, varm og stille med mye folk og flott musikk og dans.
I dag hadde de et større arrangement foran hallen, med grilling av sardiner fra fiskebutikkene, og gratis mat og drikke, musikk og dans. Og altså Røde Kors med stand.
Helt på slutten, neste uke går jeg ikke til Halepa på fredag, siden familien kommer. Du skjønner sikkert det!! Men byvandringen går som normalt, men altså klokka 18.00 heretter.Forsatt god helg!!!
Kommentarer
Legg inn en kommentar