Dagens rapport om flyktningene i Hellas.

-

Vi kommer ikke unna denne flyktningkrisen!! Uansett om Sylvi Listhaug, norsk minister med ansvar for flyktningene i Norge  kom, prøvde en overlevelsesdrakt i greske farvann og dermed vise solidaritet med flyktningene og fikk vite hvordan redningsarbeidet er med å hjelpe dem opp av vannet,er det vel ikke nok? Vet ikke helt hva jeg skal si, bedre å ikke si noe..
norsk politiker i aksjon,






de tolv heldige på vei til Roma,
Selv om Paven tok hele 12 syriske flyktninger med til Roma..... 12 av 54.000 som er dagens tall. 54.000 flyktninger strandet i Hellas på grunn av feil politikk i EU. På grunn av egoisme og harde mennesker i hele Europa.
Paven var her og de frivillige er her hver dag,
Utrolige forhold i disse "leirene" hvor disse utrolig slitne, redde, sultne og syke menneskene "lever". De tror at de skal kunne komme seg ut av landet, selv om grensene er stengt. Noen "bor" på kaia i Pireus der de ankommer fra øyene. De blir tatt vare på så godt som mulig av frivillige som gjør så godt de kan, men er det nok??? Kan Hellas greie dette mye lenger??
over 16000 i havna i Pireus i dag,
Hvor er Europas politikere? Hva gjør greske politikere? Svært lite. Ingen vil ha dem, INGEN!!!!
De overlever under uholdbare forhold ved grensene til Makedonia det er 10.000 flyktninger i dag. De sliter med å overleve, med tåregass fra politiet i Makedonia som ikke vil ha dem der, med gjørme, sult, tørst og sykdommer. Små barn, nyfødte, gamle, aldri har Europa sett lignende.
vanskelige forhold ved grensene,
Aldri har  Europas politikere vært mer døvhørte og blinde..
I Norge krangler kommunene seg i mellom om hvor mange man kan ta imot, de er 54.000 bare i Hellas som er innelåst her uten håp.
søker etter barn som er blitt borte underveis,
Norge hjelper, redningsselskapet er her og gjør en kjempeinnsats, og regjeringen innvilger 10 mill. i støtte til redningorganisasjonen i Hellas, og lar redningsskipet Peter Henry von Koss bli her frem til jul. Flott de gjør en kjempeinnsats!!
norsk hjelp,
 Hva skjer med øyene som lever av turisme?
På Lesbos har politiet begynt å rydde strendene...
rydding av strendene på Lesbos,

Leger uten grenser har trukket seg tilbake etter den utrolige nye avtalen med Tyrkia om utvekskling av innvandrere.
Greske familier gir mat, og all slags hjelp. Greske pensjonister som lever på 400 euro i måneden, gir husrom og mat til flyktingefamilier, en det er bare så lite. Hvis ikke krig og terror stopper, hvis ikke politikerne forandrer mening, hvis ikke grensene åpnes, hvis, hvis, hvis, blir de snart 100.000 i Hellas.

Alle de andre frivillige organisasjonene står på. Norske Dråpen i havet er ett eksempel, fantastisk frivillig arbeid. Menneskelighet og menneskekjærlighet er det eneste som holder flyktningene i livet og gir dem håp...
Jeg legger meg om kvelden og tenker på alle dem som ikke har en seng å sove i. Jeg takker for at jeg har en seng. Jeg tenker på barnebarna mine som er varme, trygge og lykkelige. Hva har disse uskyldige barna og babyene gjort? Ingenting.....
Menneskelige tragedier som lider på grunn av politikk, som alltid på denne jorden.....
Jeg spør igjen: Kan Hellas greie dette mye lenger?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jul på Kreta

-
Bilde
 Gjennom alle de 42 vintre jeg har bodd på Kreta, har jeg feiret jul her kanskje 35 ganger, det blir 36 med denne julen. En av de tingene som jeg likte best de første årene var å slippe norsk jul. Jeg syntes det var et hysteri med stress og mas. Ord som julesjau, julestria, julerengjøring, julestress og julegaveinnkjøp ga meg "allergi". Jeg syntes julepynt i gatene fra tidlig desember var overdrevent og jeg likte det ikke, og jeg bodde i lille Risør. Folk maste rundt etter gaver og mat og ble stresset og sure. Når man som jeg, hadde lite penger var ikke julegaveinnkjøp noe gøy. Jeg var lei av juleaften med min familie, kjempekjedelig. Ribbe med svor, æsj, syngejulesanger rundt juletreet, kjedelig. Mor skulle lese opp alle julekortene hun hadde fått etter gavene. Det ble jo bedre etter at vi søstrene flyttet til Risør og jeg ble mor til lille Stine, men like kjedelig egentlig. Da vi flyttet til Sitia og skulle feire vår egen jul bare vi to, kunne jeg lage mine egne nye tradisj...
Les mer

Min jul 2024

-
Bilde
  I år har vi et lite barn i familien og en datter som har flyttet hjem og julen ble koselig og familiær. Lille juleaften laget vi pepperkaker sammen med Katerina og hennes barnebarn Mihalis i Splantzia. De ble kjempegode som alltid. Vi delte på tre og Katerinas kaker ble spist opp dagen etter, av sønnen Paris som elsker dem, og mesterbaker Mihalis. Jeg koser meg med pepperkaker, greske julekaker og julete, mmmm.  litt for liten til å hjelpe til, Jeg var barnevakt for lille Alex på juleaften fra formiddagen og vi koste oss sammen. Michelle og mannen var ute på litt julehandel og etter det ute med venner på torget i Splantzia. Der var det satt opp partytelt, det var høy musikk og masse folk over alt i Gamlebyen, ikke bare i Splantzia. Jeg gikk en tur med Alex i vogna rundt havna. Det var litt oppholdsvær på en regnværsdag og mye liv overalt.  Så kom morfar Jorgos innom og de unge kom hjem. Vi hadde en koselig stund med julegavedeling. Det er deilig at vi er flere i år, har...
Les mer

Januarhelg

-
Bilde
  På lekeplassen i Maleme. Den første helgen i 2025 går mot slutt og den har vært fin for min del. Katerina og jeg hadde planlagt lenge at hun og Mihalis skulle komme ut hit til Maleme en dag vi juleferien hans. Fredag var dagen da jeg tok bussen til byen for å hente Alex og vi møttes på busstasjonen og dro sammen utover. Mihalis var glad og spent og Alex bare sprudlende glad og satt på fanget mitt og ropte glad som han alltid gjør. Bussen var som vanlig full av eldre mennesker og en dame som satt foran i bussen, snudde seg og sa surt: " Man roper ikke sånn på bussen!" " Han er ett år gammel og veldig glad, hva vil du jeg skal gjøre, be han slutte?" svarte jeg. Hun svarte ikke på det, men de andre på bussen holdt med meg og Alex. "Der ser man hvem som er en dårlig person", sa en eldre mann til meg. Vel, vel, kanskje hadde hun bare en dårlig dag. Vi fikk som vanlig hjelp av billettøren til vognene, vi hadde to. Mihalis ville i parken med en gang, men beste...
Les mer

Juletur i byen

-
Bilde
Jorgos og jeg giftet oss den 19. desember 1990. I år er det altså 34 år siden vi giftet oss, borgerlig riktignok. Vi hadde  kirkebryllup med barnedåp i mars 91, men merkedagen vår er 19. desember. Vi glemmer ofte å feire, det blir sjeldnere og sjeldnere at vi husker på det. I år kom vi på det, men var begge forkjølete på selve dagen, så vi ble hjemme. I dag gikk vi derimot på Tamam og fikk et godt måltid, en hyggelig stund i julepyntede omgivelser. Her er noen bilder fra dagens Tamam -besøk.  Først hadde jeg gått forbi 1866 plassen på vei fra busstasjonen og der var det mye folk og forskjellige aktiviteter. Det var også som vanlig mange som buer, eller hus, med julebasar til veldedige formål. Her fant jeg noen fine hjemmestrikkede votter til norgesturen i januar.  Etterpå fikk vi oss en deilig tur i havna før vi endte opp på seilforeningens kafe i enden av havna, der moloen starter. Vi satt der mens mørke kom og havna ble så fint lyst opp av alle julelysene. Her er et gli...
Les mer

Ta Fota i Kolimbari.

-
Bilde
6. januar feires hvert år med velsignelse av vannet. Det skal være til minne om Jesu dåp av Johannes Døperen. jeg har skrevet mange innlegg om dette, men da fra havna i Hania.  https://audoymyr.blogspot.com/2014/01/6januar-theofania-eller-ta-fota.html I år dro jeg til nabobyen, Kolimbari. Selveste biskopen skulle kaste korset i sjøen leste jeg. Jeg tok bussen bort og stilte meg opp for å se på begivenheten. Det var tjukt av folk i havna, en fin varm dag og mange skuelystne. Jeg har både filmet selve kastingen av korset og både før og etter. Her er bildene:  Og videoen: korset leveres til biskopen, Så skulle jeg prøve ut en mosaikk-sti jeg hadde lest om. Tenkte jo å ta med meg noen nordmenn ut dit og ville finne stien og prøve den. Den ble laget av tyske og greske ungdommer og skal være en meditasjonssti. Det er lagt stener å gå på og det er laget mosaikk av stener langs hele veien. Den har et kristent motiv og er beregnet for meditasjon.  Siden den ligger i forbindelse me...
Les mer

Nyttår 2024/25

-
Bilde
  Det er nyttårsaften og jeg sitter på sofaen min i Uglehuset og tenker tilbake på året som gått. For oss var det et godt år, med en ny liten gutt i familien. Det var deilig å endelig få en datter hjem til Kreta og få oppleve det første året til lille Alexios på nært hold. Deilig å få være mormor til hverdags ikke bare i ferier som med de to i Norge. Jeg har også fått prøve å bo i landsbyen hele året rundt og det har gitt mersmak. Alle de flott turene jeg får gå her ute og kort vei til byen og Splantzia. Morfar Jorgos er som en liten gutt selv når han sitter med lillegutt på fanget.  For Kreta har det vært et litt uvanlig år, sånn værmessig. Altfor varmt nesten hele året. For lite regn og snø på fjellene i januar og februar fortsatte mer litt for varm og tørr vår, sommer og nesten hele høsten. Tørken ble et problem og man spådde harde tider. Det var brunsvidd overalt fra tidlig juni og vannmangel. Så kom desember 2024 og hjelpe meg som det har snudd!! Takk og lov. Det har regn...
Les mer

Langtur på nye veier

-
Bilde
  Jeg tenkte det var på tide med en langtur igjen, ganske lenge siden sist syntes jeg. Sist jeg gikk lengt alene, gikk jeg til landsbyen Μανολιόπουλο Manoliopoulo, på vei tilbake så jeg skilting mot en annen landsby, dit skal jeg neste gang, tenkte jeg da. Det ble altså i dag. Jeg startet ut på en kjent vei, for å komme til landsbyen Λουτράκι Loutraki. Den har jeg nå gått gjennom noen ganger. Her var det flott utsikt mot området jeg skulle prøve for første gang. det høstes oliven overalt, utsikt mot området jeg skulle prøve ut, utsikt fra åsen, mot Kolimbari,   Jeg trodde sikkert at jeg kunne veien, men tok ikke av fra kjerreveien jeg gikk på, etter min første te-pause ved en kirke.  fin te-pause ved kirken, Dermed endte jeg opp i Ξηροκάμπι  Xirokampi hvor jeg IKKE skulle. Da var det bare å snu å gå tilbake. Jeg tenkte at jeg visste jo hvor landsbyen lå, så jeg kunne prøve å finne fram uten å gå helt tilbake der jeg skulle tatt av. det ble en spennende runde i et for...
Les mer

Januartur i det grønne

-
Bilde
  Vi skriver 2025, men verden er akkurat den samme. Vi her ute i Maleme går våre daglige turer i det nå vintergrønne. Jeg tenkte kanskje du ville være med oss? I alle fall se bilder fra dagens tur. Vær så god, her er bilder av hundene som spiser gress, oliventrær, utsikt til sjøen, landsbyer og snøkledde, (men dessverre dekket av skyer) fjelltopper: mot slutten av turen må de gå i bånd igjen, tilbake til landsbyen, Det var bildene fra dagens tur, håper du koste deg. Vi tar så gjerne folk med på tur, hele året.
Les mer

Vinterdager

-
Bilde
  Jeg trodde kanskje at jeg ville syntes vinter i Maleme vill bli litt kjedelig, i fjor altså, da jeg flyttet ut hit. Det nærmer seg ett år siden nå, jeg flyttet ut i begynnelsen av februar. Hele sommeren har jeg jo vent meg til å være her de siste mange årene, men om vinteren bodde jeg mest i byen. Man kan venne seg til alt mulig du. Det viste seg at det å våkne opp her ute hver morgen bare er en glede, dessuten går det forholdsvis fort å kjøre til byen. Noen ganger kjører jeg med mannen min inn til byen, som vi gjorde på lørdag da Michelle fylte 34. Vi kjørte inn på formiddagen, gikk en tur med Alex i havna før vi spiste på torget i Splantzia og så gikk Michelle og jeg på kafe, kake må man ha på en bursdag.  lillegutt sover på kafeen, Søndag hadde vi strålende vær og jeg fikk meg et deilig bad. Jeg har kjent det i stortærne etter min lange tur på fredag, men det var det verdt. Det blir fine turer i nærområdet med hundene og på søndag begynte det så vidt å regne litt mens vi ...
Les mer

Rapport fra Kreta

-
Bilde
 Her er jeg igjen, litt sliten etter en lang tur i dag, med en sliten hund sovende ved min side. Men vi kommer tilbake til dagens tur..... Fra dagens tur La oss begynne med tirsdag, som alltid mormor og Alex-dag. Først gikk jeg på tur med hundene i olivenlundene bak Maleme: Så hentet jeg ham på busstasjonen som vanlig. Denne gangen kjørte vi tilbake med den samme bussen jeg kom med, samme sjåfør og billettør. Jeg hadde kjøpt en tur/retur billett av ham og da jeg var på samme buss tilbake, men med et lite barn på fanget, smilte han og gadd ikke sjekke billetten. Lille Alex elsker disse bussturene, han skravler i vei på sitt eget språk og roper av glede. Alle ler med og vil prate med ham. Billettøren kom og satte seg på sete tvers over midtgangen da det ble ledig og de fant tonen!! He, he, det er så koselig. Du skal av ved Sinka i Maleme, ikke sant? Jo, det skulle jeg jo. Han trykket på knappen, gikk av først og løftet vogna av. Alex klappet i hendene og alle smilte og ropte "ja sou...
Les mer