Vi nærmer oss april.

Dagene går i en virvel av undervisning, turer, svømming, lesning og skriving. Jeg synes det var så lenge til påske med besøk og fridager, men jammen går ikke dagene i en røyk, og det nærmer seg april. Først er det sommertid fra søndag av, det blir jo deilig da. I dag var det opprydning i naboens hage, han som har prøvd å selge sitt ni roms hus i fire år nå. gartneren jobbet i hele dag, og luket og kuttet kvister til sent på ettermiddagen. jeg hadde tatt noen bilder før, det var jo veldig grønt da,med alt det ugresset!!

Før opprydningen i naboens hage.

I går hadde vi Afrikavind, mange og tjue varmegrader og luften full av varm vind med støv fra Sahara. Det er ganske spesielt og nokså slitsomt med denne vinden som virvler opp støv rett inn i munnen og nesen din.Heldigvis regnet det ikke , for da blir alt rødt av dette støvet som vinden og regnet fører med seg. Du går ut om morgenen med jakke og støvletter som jeg så mange med i går, og så dør du bare plutselig av varme, huff. I dag hadde vinden heldigvis snudd, og kom inn fra nord med frisk luft og normale temperaturer. Her ser du hvordan noen nøt vinden i Agia Marina i ettermiddag. Surfgliding er kjempe populær sport blant gutta her på øya.De kjører ut til en strand med vind, og setter av sted. Gøy å se på, og helt sikkert kjempegøy å drive med! Vi har jo sterk vind hele året, og endeløse strender, så dette er stedet!! Noen som er litt flinkere, gjør fine hopp i luften også. Strandkaktusene blomstrer og sjøen er oppe rundt 17-18 grader.

Noen venter og følger med.

Både vindsurfing og surfgliding.

Tenkte å fortelle deg om en liten episode fra bussturen hjem fra Arkadi på søndag. Som jeg skrev på mandag, var bussen jeg kjørte med full av eldre. Vi hadde betalt for begge veier, og fått beskjed om å passe på at vi kom med samme buss tilbake, og å passe på at den som satt ved siden av oss var med før vi skulle kjøre tilbake. Bak meg satt en kvinne med sin eldre tante og sine to små barn. jeg satt sammen med en annen kvinne, venn av tanten.Jeg satte meg på samme plassen som før, og ventet på henne. Så kom tre eldre menn og satte seg på setene bak meg. jeg sa til dem forsiktig at det var fei seter, her sitter to kvinner og to barn sa jeg. Oj,oj så sinna den ene ble!! Vi kan sitte hvor vi vil,ingen kan fortelle meg hvor jeg skal sitte, jeg sitter hvor jeg vil,osv,osv.

Her gjaldt det å finne bussen sin og sete, hvis det ikke var opptatt..

Mange blandet seg inn, jeg holdt munn etter at jeg hadde sagt min mening. Det var et voldsomt bråk. Så kom hun som skulle sitte ved siden av meg,hun reagerte lynraskt, kom dere bort før venninna mi kommer, da blir det bråk!! Så var det på`n igjen da. Inn kommer tanten, og tente som et lyn!! HVA ER DETTE!!!HVEM SITTER PÅ VÅRE PLASSER OG HVORFOR?
Enden på visa var at de nektet å flytte på seg og disse to den eldre mannen og tanten kranglet videre mens vi kjørte hjem.Utrolig hvor sta og uhøflig noen mennesker kan være. Men jeg tenkte at det er dette ubehøvlede , uredde, denne staheten som har fått grekerne til å stå opp for all urett og kjempe til de vinner. De streiker , kjemper og roper, og vinner ofte kampene selv i dag uten våpen men med tungen som våpen.

Hamogelo tou Pediou utenfor Agora.

Disse dagene hvor påsken nærmer seg er det basarer igjen, det er alle veldedige foreninger og klubber som selger påsketing. her i landet gir man gaver til påske også. Stearinlys til kirken på påskeaften som heter lambada, kjøpes inn av alle gudforeldre for det er det de som skal gi gudbarna til påske. Andre gaver som sko og penklær for også barna til påske. Det å være gudmor eller far er ikke å ta lett nei!! Det er en kiosk utenfor Agora med påsketing og labadaer fram til søndag.Det er en organisasjon som heter Hamogelo tou Pediou. Dette er en privat frivillig organisasjon som jobber for barn i Hellas. Den heter altså Barnets smil. Det var dødssyk 10 års gammel gutt som laget ideen og tegningen av et smilende barn, han ville at alle barn skulle ha et smilende ansikt. Han het Jannis og skrev i dagboken sin hvordan dette kunne gjøres og hva det skulle kalles. Dette var i 1995, og han døde kort etter. Faren startet opp akkurat som han hadde tenkt det, og er blitt en stor sterk og dessverre mer og mer nødvendig organisasjon her i Hellas. Faren er fremdeles  leder for den. De samler inn penger til de ti hjem som finnes for barn i fare, tre som fungere som hjelp for barn og familier som trenger støtte, et hus for barn med kreft som trenger økonomisk støtte, telefonhjelpelinjer og en hel del annet for å få fram et smil hos et barn. Støtt dem hvis du kan når du er i landet!!!

Stearinlys, gaver og påskepynt.