Hverdagsliv på Kreta

Dagene går og vi er midtveis i høsten. Det regner ikke og er veldig tørt i naturen. Sist søndag tok jeg med meg de to fine hundene våre på en tur i olivenlundene bak Maleme. Det var jo nesten 4 uker siden vi hadde gått på en lengre tur og det var deilig for alle tre. Lørdag kveld hadde jeg tatt med  begge hundene ned til stranda for en kveldstur. Det ble et mareritt av en tur. Jeg har fremdeles vondt i venstre hånd, etter fallet, så jeg holder begge hundene med høyre hånd. Cookie er lav, men supersterk og både han og Leo drar ganske bra. Da vi kom ut av porten, så Cookie noen katter og dro noe voldsomt. Der gikk jeg da, en liten gammel dame, med to sterke hunder som dro meg nedover veien. Noen tursiter som var ute og gikk, kikket fælt og smilte medfølende. Kjempeflaut!!! De fikk noe å snakke om. hele veien ned til stranda dro Cookie like mye og jeg var nokså lei da vi kom fram. Jeg slapp dem løs og de løp opp og ned og koste seg veldig. Alt gikk fint helt til vi møtte en liten tisp...

  Som norsk i Hellas med norsk pass, så må jeg til Aten for å fornye passet mitt hvert tiende år. Nå var det på tide igjen. jeg prøvde i Bærum i august, men hos politiet sa de at det ikke gikk, siden jeg var for kort tid i Norge. De kunne ikke sende passet til utlandet, heller ikke til mine døtre. Dessuten måtte jeg ha levert inn det gamle passet. Så jeg måtte altså ta turen til Aten. Jeg bestemte meg for å fly begge veier i løpet av en dag. Tidlig morgenfly med Sky Ekspress, et gresk flyselskap og et sent kveldsfly hjem med Aegean. Så fikk jeg hele dagen i Aten. Aten har jeg jo besøkt ofte i mine 40 år på Kreta. På 80-tallet dro vi til Aten når vi skulle ut å reise, jeg og Stine. Vi bodde i Plaka, i sentrum av Aten, gamlebyen, med gågater og koselige nabolag. Jeg kjøpte alltid billetter i reisebyrå like ved, enten vi skulle til Afrika, Asia eller Europa. Vi pleide å bo på det samme hotellet i Plaka og folk kjente oss igjen når vi var ute og gikk. Det var veldig koselig. De smilte ...