Hverdagsliv på Kreta

Tiden går og går, men jeg sitter mer stille enn jeg liker. Jeg har et sykt barnebarn i byen og det er viktig at jeg holder meg frisk før norgesturen, siden jeg skal besøke en syk venninne og ikke må bli smittet før jeg drar. Jeg liker at det skjer noe i livet mitt og jeg savner lille Alex og besøkene hans, MEN jeg gleder meg så veldig til reisen vår sammen og oppholdet i Norge. Først skal jeg på hyttetur med venner, så blir det familie og andre venner. Her har det vært helgen/navnedag for Andonis Αντώνης og Andonia Αντωνία og min yngste hadde altså navnedag på torsdag. Kirken her ute i Maleme, vår nabo på godt og vondt, heter Agios Andonios Άγιος Αντώνιος kirken og her var det stor feiring onsdag og torsdag. gudstjeneste torsdag morgen, Det er vanlig å feire kvelden før og her var det det full rulle i kulturhuset ved siden av kirken, med masse mat og folk. Dette er populære fester i landsbyene. Det synes jeg at bare er hyggelig, men gudstjeneste både onsdag, torsdag, lørdag og søndag, ...

  Jeg trodde kanskje at jeg ville syntes vinter i Maleme vill bli litt kjedelig, i fjor altså, da jeg flyttet ut hit. Det nærmer seg ett år siden nå, jeg flyttet ut i begynnelsen av februar. Hele sommeren har jeg jo vent meg til å være her de siste mange årene, men om vinteren bodde jeg mest i byen. Man kan venne seg til alt mulig du. Det viste seg at det å våkne opp her ute hver morgen bare er en glede, dessuten går det forholdsvis fort å kjøre til byen. Noen ganger kjører jeg med mannen min inn til byen, som vi gjorde på lørdag da Michelle fylte 34. Vi kjørte inn på formiddagen, gikk en tur med Alex i havna før vi spiste på torget i Splantzia og så gikk Michelle og jeg på kafe, kake må man ha på en bursdag.  lillegutt sover på kafeen, Søndag hadde vi strålende vær og jeg fikk meg et deilig bad. Jeg har kjent det i stortærne etter min lange tur på fredag, men det var det verdt. Det blir fine turer i nærområdet med hundene og på søndag begynte det så vidt å regne litt mens vi ...

  Jeg tenkte det var på tide med en langtur igjen, ganske lenge siden sist syntes jeg. Sist jeg gikk lengt alene, gikk jeg til landsbyen Μανολιόπουλο Manoliopoulo, på vei tilbake så jeg skilting mot en annen landsby, dit skal jeg neste gang, tenkte jeg da. Det ble altså i dag. Jeg startet ut på en kjent vei, for å komme til landsbyen Λουτράκι Loutraki. Den har jeg nå gått gjennom noen ganger. Her var det flott utsikt mot området jeg skulle prøve for første gang. det høstes oliven overalt, utsikt mot området jeg skulle prøve ut, utsikt fra åsen, mot Kolimbari,   Jeg trodde sikkert at jeg kunne veien, men tok ikke av fra kjerreveien jeg gikk på, etter min første te-pause ved en kirke.  fin te-pause ved kirken, Dermed endte jeg opp i Ξηροκάμπι  Xirokampi hvor jeg IKKE skulle. Da var det bare å snu å gå tilbake. Jeg tenkte at jeg visste jo hvor landsbyen lå, så jeg kunne prøve å finne fram uten å gå helt tilbake der jeg skulle tatt av. det ble en spennende runde i et for...