Dødsulykke i Samaria ravinen.

 

Plutselig voldsomt regn i ravinen.

Så kom regnet vi hadde ventet på. Det startet tirsdag kveld og regnet om natten her i Maleme. I går var det overskyet og det begynte  å regne på morgenen. Det regnet nesten i ett til klokka 16. Så klarnet det opp. Vi var så glade for endelig å ha fått skikkelig regn! Ja, ikke alle turistene da, de kjeder seg jo når det regner så klart. Kreta trenger regn, masse regn og september er måneden da det skal begynne å regne, så det føles veldig bra. MEN, så leser vi nettaviser om et dødsfall i Samaria ravinen!!! Å nei!!! Jo da, dette regnet kom jo overraskende på oss alle, det var ikke meldt. De er jo alltid veldig forsiktige og flinke til å stenge ravinen ved utsikter til regn, eller etter jordskjelv i nærheten. Man kan kanskje tenke at de er FOR forsiktige. En gang druknet en engelskmann nederst i ravinen ved et voldsomt regnvær og etter det det, stenger de alltid ravinen ved mulighet for regn. Det er jo veldig stor interesse for å gå akkurat denne ravinen, målet til mange som kommer hit på ferie og da er det jo selv sagt surt når den stenges. 

Denne gangen var man altså uforberedt og så skjedde ulykken. En sten løsnet på grunn av en kraftig regnbyge nesten nederst i ravinen ved det smaleste punktet, Portes. Stenen traff først et tre, så spratt den videre nedover fjellsiden og traff en uheldig 35- åring fra Ukraina. Hun døde av skadene mens hun enda var inne i ravinen. Hun fikk hjelp av en lege, men blødde i hjel etter 35 minutter og var død da redningsfolkene nådde fram. De bar den døde ned mot Agia Roumeli, så med helikopter til Sfakia hvor en ambulanse ventet. 

Maks uheldig, det virker helt meningsløst, men det understreker det vi alltid sier: Naturen er sterkest, vi må ha veldig respekt og det innebærer alltid en viss risiko å bevege seg i raviner på Kreta. Mye løs sten og mange villgeiter, som kan tråkke på en sten og dermed løsne den. Dette skjedde utpå dagen og  de fleste litt over tusen menneskene som oppholdt seg nederst i ravinen, ble geleidet ut. 

En gruppe på ti, eldre slitne mennesker fikk overnatte i den nedlagte landsbyen Samaria sammen med ravinens folk og ble fulgt ut i dag, men motsatt vei, oppover til Xiloskala, Omalos. Det er stor ståhei rundt dette i landet nå og ravinen er stengt på ubestemt tid og det vil bli gjort befaring så mye som det lar seg gjøre. Det kommer spesialister fra fastlandet i morgen. De er jo nøye på sikkerheten, så dette er jo katastrofalt. Det blir mye kritikk og diskusjoner utover. Jeg tenker at det var et uhell som ikke kunne forutses og at sånt dessverre skjer i naturen. Det vil jo ikke si at fra nå av er farligere å gå ravinen. 

Tenk på hvor mange som går den gjennom sesongen, hvis det er et gjennomsnitt på over tusen pr. dag i seks måneder. 

Jeg var så glad for at jeg skulle skrive om regnet, vi er virkelig glad for det og det kan vi ikke skjule. Vannmangelen er stor og etter en ekstra varm og tørr vår og sommer, er det en lettelse at temperaturen har sunket og vi nyter det. Vi må bare håpe det aldri skjer igjen og at de som er ansvarlige for sikkerheten tar dette enda mer alvorlig.