På tur til Theodorou

 

I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft!

Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. 

Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg vært der!! Jeg bestemte meg for å ta bussen fra Maleme Μάλεμε til Platanias, ikke mange minuttene, og så en kort, ca. 10 minutters båttur. Det var som vanlig i det siste, overskyet, men varmt. Jeg tok noen bilder fra stranda mens jeg ventet på båten ut. 

Båten kom og den fyltes fort opp av både lokale og turister. I siste liten kom Jan og Anne Kristin fra  mandagens tur, tenk så tilfeldig!!!  Det ble jo ekstra hyggelig med følge på turen ute på øya, helt tilfeldig. Så heldig kan man være. Det satt en annen norsk dame der også, som kjente igjen. Her er noen bilder fra turen ut:

tre norske på båten,

Det var en messe i kirken fra klokka 8 i morges og da vi kom litt før 11, var prestene på vei nedover. Det var fem prester og en del høytalerutstyr som ble båret ned til båten av unge menn. Byens biskop var der, i enkel prestekjortel, uten den pomp og prakt han vanligvis går i.

noen kysser biskopens hånd, 

prestene reiser,

Her er noen bilder jeg har lånt fra avisen, fra messen:

 

Man kan følge veien opp til skogvokterhuset og videre oppover til den lille kirken. 

Oppe ved kirken var det servering av enkel mat, kylling, salat, tzatziki, kjøtt og vin. De lokale fra Agia Marina hadde kommet tidlig og spiste og drakk etter messen. Det er jo en tradisjon for mange å dra dit ut hvert år.

noen hadde med piknik,

Noen prøvde å gå videre etter kirken, men da blåste skogvokteren i fløyten, de måtte komme tilbake. Bare lov å gå på veien opp til kirken og ned igjen! Bra de passer på.

Anne Kristin og Jan,

Jan og jeg,

med Anne Kristin,

ikonet med blomsterkrans,

Det er fint der ute og jeg er så glad jeg tok turen ut. Her er noen bilder fra tilbaketuren:

det var en del ventetid i kø ved brygga,

noen tok seg en dukkert på stranda.
                       
Neste år 8. juni blir øya igjen åpen, hvis alt er normalt da. Det hører med til historien at været klarnet opp og ble strålende resten av dagen.