Om å tenke positivt

Jeg bor i en vakker by,

Jeg er sliten av smerter, magetrøbbel, vond hånd og en slitsom streptokokk halsbetennelse som jeg sliter med. Jeg er stemmeløs og har ingen energi, smak eller matlyst. MEN det blir nok snart bedre....
Når det  gjelder tarmene, er det fastslått at problemet med mine smerter når jeg spiser, er sammenvokste tarmer. Legen sier at operasjon frarådes, siden jeg allerede har hatt 5 mageoperasjoner, og en 6. vil bare gjøre tingene verre. Hva betyr det? Jo, jeg må leve med en kjedelig diett og medisiner,  og håpe at det holder. Senere kanskje noe må gjøres, men ingen kan garantere at det blir bedre etter en operasjon av tynntarmen.
Hva nå? Jeg må ta meg kraftig sammen og tenke positivt. Det er ikke alltid så lett å tenke positivt, det er sikkert. Ikke alltid at " det er alltid noe som har det verre", eller "tenk om jeg hadde kreft", "skulle dø" osv hjelper.
Det å tenke positivt er nødvendig og en må kanskje jobbe litt med det. Jeg vet at jeg er "heldig" siden jeg på tross av alle mine skavanker og stadig flere fysiske problemer, klarer å se lyst på livet, klarer å se de lyse sidene. "Se alltid lyst på livet." En klisjé, en gammel utbrukt klisjé? Ja kanskje, men en helt nødvendig livredder.

har gode venner,

Psykisk helse, fobier, redsler og tungsinn er store problemer som ikke kan kureres fort og enkelt. Det er lett å dømme dem som ikke klarer å se lyst på livet, som har indre kamper vi andre ikke ser. All respekt til dem.
Selv kan jeg altså klare det, og det skal gå denne gangen også!! Det kan hende at jeg lever med hodepine, en brukket hånd, ryggproblemer, astma, leddgikt og mageproblemer, at jeg ikke kan spise alt det jeg elsker heretter,  at en kraftig halsbetennelse med streptokokker slo meg ut, det kan hende barn og barnebarn dro, og jeg sitter trist tilbake, men skal det knekke meg? NEI!!
Jeg er ikke flyktning, har hus, penger og en seng å sove i. Har pass og nasjonalitet. Jeg har familie som elsker meg, hunder og katter, en hyggelig jobb som guide.

har en hyggelig jobb,

barn og barnebarn,

Jeg lever i en by jeg elsker, svømmer hele året og går turer i den flotte naturen. Kan reise til hjemlandet når jeg ønsker det, og har mange gode venner.

JA, jeg skal reise meg igjen og se lyst på livet. JEG LOVER!!!
Vi må ta oss selv i nakken av og til, eller kanskje hver dag. Dra oss selv opp av gjørmen og jobbe med å tenke positivt, uansett om problemene er økonomiske, personlige, helse eller psyke. Vi må tørre å fortelle noen om det, dele og få hjelp og støtte. Tro meg, det finnes ingen der ute som ikke har problemer. Vi er flinke til å gjemme oss bak et smil og et pent ytre. Vi ser uforskammet friske og blide ut ofte, men det er ikke alltid vi føler oss som vi ser ut. Og kanskje de som ikke ser så vellykkede ut, eller har "alt", er lykkeligere enn oss?
Det skal ikke alltid så mye til for å knekke oss, saken er å reise seg igjen. Ikke alle får det til. Kanskje kjenner vi noen som trenger vår hjelp? Som trenger nettopp våre erfaringer, våre dårlige opplevelser og måten vi løser det på for å komme seg opp igjen? En skulder å gråte på, en støttende hånd?

Ja, denne helgen vil jeg jobbe med meg selv, prøve å tenke positivt og reise meg til neste uke og utfordringene som kommer, resten av sommeren. Blir du også med? Vi blir jo også lettere å leve med da, hvis vi er så heldige at vi har noen å leve med.......
GOD HELG!!!!

Feriedager

Falassarna

Nå nærmer familiebesøket seg sin slutt for denne gangen. Det har vært så vellykket, med hele familien samlet noen få dager, og Stine og barnebarna i hele 17 dager!!
I morgen reiser de, og det er så trist!!
Vi har vært på turer med hundene, tur i havna, tur på moloen.

vi er i havna med Dexter, Tonia og Jack

på vei hjem,

på tur med 5 hunder og 3 barn!!

vi var i havna i morges,

tilbake i Splantzia,

I går var vi på Falassarna og vi elsket det bare!!
Det er jo ikke tilfeldig at denne vakre stranden ligger på topp 10, år etter år på alle slags kåringer av verdens vakreste strender.

ser klippene ut som dinosaurer eller skilpadder?

Jorgos samler strandleker,

timian i blomstring,

alltid like vakker utsikt,

helt borterst ved den lille havnen ligger Kaptain Nikolas,

For byens befolkning er det et sted vi elsker å dra til når vi kan. Familier med barn og besteforeldre, grupper med unge, turister fra hele verden. Alle elsker Falassarna og velger sin strand blant de mange. Rent vann, vakker utsikt, og en fantastisk solnedgang.

vi spiste på Kaptain Nikolas, 

deilig fisk,

båten fra Balos kom fra dagstur, med noen få turister,

Jeg er så trist i kveld, sagt farvel til den lille familien.....
Men jeg har jo minnene, og bildene.
Små armer legger seg om halsen din, en liten stemme snakker til mormor. Vi har badet sammen, spist masse is og vært på taverna, kafe, og i parken.
Nå er det over for i år.
Men mitt firbente "hundebarnebarn" Dexter, er her, han sover ved mine føtter, trøtt og lykkelig.

Gresk bryllup

Så er bryllupet over, og alt gikk etter planen. Ikke noe regn og alle var fornøyde. Michelle greide fint alle pliktene som forlover, ingen enkel sak, og er lettet og lykkelig.
Hun og bruden Jota, ble venner første dagen på høyskolen i Aten for 7 år siden, der de var innflyttere fra forskjellige steder i Hellas og fant hverandre. Jota er fra byen Agrinio på fastlandet og Michelle fra Kreta. Hele familien har truffet Jota og hun har også besøkt Michelle i Oslo. De har holdt sammen siden og i 2 år har de planlagt bryllupet hennes med  en kjekk mann fra Hania, Manolis. De traff hverandre i Aten og det er jo morsomt at han er fra samme by og øy som Michelle.
Siden alle mine var samlet, (selv Tonia kom på lynbesøk, ned lørdag, opp i dag tidlig,) ble det en hyggelig fest for oss. Forloverne og gudforeldre i barndåper, inviterer også gjester, så vi og resten av familien og Michelles venner ble invitert. Det var et etter forholdene lite bryllup, "bare" 350 gjester omtrent.
Selve seremonien ble holdt utenfor den lille kirken oppe på høyden over de to siste Agii Apostoli strendene, rett over Iguana.

siste hånd på verket,

bilde tatt fra kirken,

Her ventet vi på bruden i vinden, Manolis ventet med en enkel bukett på sin kjære, som ankom 20 minutter for sent, med far og bror.

den lille kirken,

Manolis venter med forloverne bak,

Jota med far og bror,

endelig kom bruden!

Michelle utførte sine plikter sammen med en annen forlover, de fordelte jobbene. Michelle satte ringene på dem, mens den andre forloveren sto for brudekransene. Alt skal gjøres tre ganger.

ringene settes på,

kransene skal ordnes,

Disse bryllupseremoniene tar lang tid, og er kompliserte. Folk prater, kommer og går, og tar det med ro, mens brudeparet, forloverne og nærmeste familie står stille. Bortsett fra en tre gangers runde med kransene på hodet. De er bundet sammen med et bånd.

4 søte brudepiker,

er det ikke snart slutt mamma?

Masse symbolikk i disse bryllupsseremoniene.
Vi fikk tatt noen fine bilder der oppe på høyden utenfor kirken etter bryllupet, og ungene løp glade rundt.

"mine" gutter løper rundt,

yngst og eldst,

Rafaella med familie,

Dimitra, Rafaella, Tonia, Michelle og Stine, en fin bukett,

solnedgang,

Festen var som vanlig på en typisk bryllupsrestaurant med klassisk kretensk meny: forretter, geit eller lam, ris( den klassiske bryllupspilafi), poteter, salater, kaker og frukt til slutt. Trist å ikke ha hverken matlyst, smak eller fordøyelse til å spise noe særlig.

familiens menn,

brudeparet med forloverne,

musikerne,

familiebord,

folkedansere fra Hania,

Masse god mat og bra musikk.

Daniel og Jannis lekte og koste seg. Det var også et lekerom med et hoppeslott og tegnesaker, og der var jeg en del med Daniel og lille Jannis, niesen Rafaellas sønn. Sebastian sovnet på vei til festen som en typisk norsk unge. Synd for ham mener nå jeg da!!

gjør ingenting om de ikke snakker samme språk,

Siden Jota og familien ikke kommer fra Kreta, ble det en blanding av tradisjoner og musikk og dans. Stor forskjell både i musikk, instrumenter og dans fra region til region her i landet.

brudebuketten kastes til ugifte jenter,

bruden og hennes slekt danser egne folkedanser,

Michelle måtte danse en del, og ved forloverens dans, ble mange av hennes venner og familie med å danse, jeg, Stine, Jorgos og søsteren hans fulgte med fra bordet.

til slutt sluknet Daniel også.

Jeg er veldig forkjølet og er utslitt i dag, uten stemme eller energi, men det var vært det!! I dag er huset fullt av blomster, kaker og diverse fra bryllupet, vi kommer til å huske dette lenge.
M
Stolt av Michelle, hun var en flott forlover, og er en god venn!

Nå reiser hun i morgen og resten av familien blir uken ut.