Mitt liv som norsklærer.

Maria lærer norsk til optikerbutikken sin.

Hei, igjen. I dag tenkte jeg å skrive litt om hvordan det er å undervise i norsk her i Hellas, og hvorfor jeg begynte. Jeg hadde ingen planer eller drømmer om å undervise.Det var det siste jeg hadde tenkt meg.Jeg hadde aldri jobbet siden jeg jobbet et år på barnehjem og i barnehage som 16 åring før jeg fikk konstant hodepine ,og som dagmamma etterpå. Tonia bodde fremdeles hjemme, og jeg var fullt opptatt med kor,Amnesty og fjellklubb.

Hele klassen samlet utenfor skolen den første vinteren.

En lørdags kveld fikk jeg en oppringning fra en for meg helt ukjent dame som lurte på om jeg kunne tenke meg å undervise i norsk.Hun har det som heter frontestirio ,og er små privatskoler som alle barn går på .Som oftest er det engelsk det går i. dette er en slik engelskskole, og siden noen i Troulakis familien hadde barna sine der, spurte de om de kunne finne noen til å undervise dem i norsk.Denne skolen ligger i Agia Marina, og vi skulle ha timer to ganger i uka.Jeg svarte ja, og så var snøballen begynt å rulle!Det viste seg at jeg skulle begynne på tirsdag morgen,og jeg hadde ingen bøker eller erfaring.Jeg var selvsagt ganske nervøs, men heldigvis var det verdens hyggeligste folk som visste akkurat hva de ville lære. Dette var familien Troulakis som altså driver tre forskjellige hotell i Platanias og Agia Marina og ville lære å snakke norsk for å kommunisere bedre med gjestene.Vi startet opp med vårt eget opplegg, jeg skrev nye timer til hver gang, og de lærte det de trengte til jobbene sine i turistbransjen.Vi hadde det gøy i timene og lo mye. På denne tiden ble jeg oppringt av en som hadde hørt gjennom min venn Inger fra Bardfoss at jeg underviste i norsk og hun ville gjerne begynne. dermed lånte jeg min søster Gros leilighet i Splantzia og begynte med Katerina. Hun skulle til Bardufoss å jobbe om høsten og vi startet i februar.En venninne av henne hørte om det, og så noen andre...

Irini første våren.

Athina, Manolis og Kostas ned hos Gro, første året.

Alle elevene mine hjemme hos meg i mars+Tonia.

Da Gro kom til påske og på sommeren flyttet vi opp til oss og hadde timer i gården. det ballet seg på med elever i byen, ute på skolen sluttet vi i april. Jeg jobbet fire måneder den sommeren på Troulakis Village i resepsjonen, og vi fortsatte med opplæring. Kostas som driver Troulakis Hotel i Agia Marina med sin kone Mary og fetter Jorgos, kunne komme opp til meg i resepsjonen for å spørre om noe. Det var jo artig da!
Neste høst var det bare tre igjen av den opprinnelige klassen, og så fikk jeg en ny. Fire kvinner som jobbet i en smykkebutikk i Platanias ble sendt til opplæring av sjefen!! Vi drev med smykker og priser i fem måneder, litt kjedelig for meg!!

Maria skriver hilsen til gjestene sine.

Dawn jobber i smykkebutikk i Platanias.Flink elev.

Anna fortsetter undervisningen hjemmefra med sønnen Stratos og Harilianna.

Jeg hadde flyttet elevene mine hjem til meg permanent, og hadde undervisningen i denne vinterhagen vi har mellom stua og gården.
Jeg underviser fremdeles Anna hjemme hos henne med sønnen Stratos, venninnen hans Harilianna og nå også sammen med min elev Dimitris.

Mor og sønn, Viktor og Zanna.

Jannis.

Manolis fortsetter undervisningen, her med Suzy på fanget.

Sissy og Jannis.

Leda jobber som kammerpike på Troulakis Village.

Ivan.

Dimitris har begynt sammen med de andre nå, her hos ham.

Her koser vi oss, og undervisningen går greit.Vi bruker bøker eller mitt opplegg alt ettersom hva de ønsker.Jeg har tatt med elevene mine i mange innlegg, så nå blir det bare gamle bilder.

Kostas er på nivå tre!!!!

Hva er det vanskeligste for grekere ,albanere, ukrainere og serbere som jeg underviser? Uttalen først, de klarer ikke å høre forskjellen mellom i og y, eller o og u. de kan ikke si ø eller æ. Kj,skj, kjole, skjørt,huff kjempevanskelig. For noen er uttalen så vanskelig at vi nesten gir opp! Så er det de sterke verbene, lå, så,sa, gikk ,og til slutt: ordstillingen, helt feil ifølge gresk språk! Det vet jo jeg alt  om, siden jeg har strevd med å lære dette vanskelige språket!
Men jeg sier til dem at det er tøft at de prøver, og at alle setter pris på forsøket. Noen vil altså til Norge en dag, og noen vil forbedre servicen. Uansett, jeg trives med de få timene vi har, og tar veldig lite for det, de fleste har ikke råd til mer og alle er fornøyde. Vi ler mye ,
men tar det på alvor!!

Irini forbereder seg til sommeren.