Leo fra The Souda Shelter Project

 


Etter over en måned med sorgen etter Choco, dro vi ut til The Souda Shelter Project forrige søndag, for å se etter en ny hund. Vi har jo Cookie i Maleme, så det er kanskje ikke så lett å forstå akkurat. Cookie er en annen type hund og jeg ønsket min egen som kan bo der jeg bor og være med overalt. Jorgos så han først og sa: Aud, du må komme over her og se på denne valpen! Og der var han, rundt 6 måneder, 11 kilo og veldig søt. Han passet akkurat for oss tenkte vi. Så det ble bestemt at jeg skulle fylle ut et adopsjonsskjema med masse spørsmål og hvilken hund jeg ville adoptere. I løpet av uka kom jeg i kontakt med hun som driver shelteret, Elizabeth og vi avtalte henting i dag, lørdag formiddag. 

Vi hadde avtalt et tidspunkt for å hente ham og eieren selv var der og tok i mot oss. Første gangen var det bare noen unge jenter der. Hun kjente oss fra før, hadde møtt oss en gang og ville gjerne at vi skulle ha en av hundene deres. 

Elizabeth og Jorgos

Her er noen bilder fra stedet: 












en frivillig fra Rethimno kom med to hunder som ble funnet,














Det er rent og pent og hundene virker glade og tilfredse. I øyeblikket er det ca 95 hunder der og de samarbeider med noen som tar inn katter Det jobber en del unge jenter der og de elsker virkelig hundene og kattene de har der. Man kan besøke, etter avtale, støtte økonomisk eller adoptere et dyr derfra. Vanskelig for nordmenn nå, men det går hvis man har noen her som kan ta seg av dyret noen måneder fra det offisielt adopteres til det kommer inn i Norge. Her er hjemmesiden deres:https://soudashelter.org/

Her er vi på vei hjem til byen i bilen:


Jeg hadde jo gledet meg hele uka og lurt på navn. Vi tenkte at det ikke skulle være noe engelsk eller noe som minnet om Choco og så prøvde jeg å tenke på hundenavn, norske eller greske. Tilslutt hadde jeg noen forslag i hodet. I dag da jeg så ham igjen, tenkte jeg Theo eller Leo, Balder eller Tassen. Leo sa døtrene mine. Jeg er enig, han ligner på en Leo. Så da heter han det. Første gang han kom til døren vår og skule inn, var han litt skeptisk:

Vi har vært på tur rundt i Koum Kapi, men han tisset ikke før vi kom hjem igjen! Ja, ja han lærer nok etter hvert å tisse på tur.















Foreløpig virker han rolig, han vil ha mye kjærlighet og er kosete. Han viser heller ikke noen form for redsel eller sinne. 


sovnet på fanget mitt,


Katerina kom innom og selvfølgelig ble de gode venner:


I morgen drar vi til Maleme og så blir det spennende å se hvor gode venner han og Cookie blir. Jeg tipper at de blir supergode venner. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Til minne om Bjørn.

Nyheter

Hjemme igjen.

Aprilsøndag i havna

Påsken 2024

På tur med Edith og Arne

Lafonisios dromos

Imbros ravinen

Spilia

Det greske alfabetet.