Til minne om Bjørn.

 

Jeg hadde en fetter, eldre enn meg, en jeg som opp til som liten. Jeg var den minste av fettere og kusiner i mors familie. Bjørn og Ulf var de to eldre fetterne våre. Vi møttes for det meste i familieselskaper og jeg husker at han bar meg på skuldrene sine rundt i Drammen på et av våre besøk hos dem. Vi var fire kusiner og de to fetterne. Mor hadde tre brødre, Johan, Brynjulf og Leif. Brynjulf var Bjørn og Bentes far, Leif Ulfs far og så Julie mor til Liv, Gro og meg. Johan fikk ingen barn.

I ungdommen dro Bjørn i militæret husker jeg og siden gikk han på lærerskole. Jeg reiste til Risør og så Kreta. Han slo seg ned i Trøndelag etter hvert og vi traff hverandre sjelden. Alle de fire søsknene døde etter hvert og vi var den eldste generasjonen i Kolstad familien. Min søster Liv døde i 2002, 48 år gammel, som den første av oss. 

Livet gikk sin skjeve gang og både Bjørn og jeg fikk tre barn hver. Jeg hadde ingen kontakt med ham, uten når vi møttes en sjelden gang. Jeg startet opp bloggen og så tok Bjørn kontakt. Han leste bloggen til den lille kusinen sin og hadde mange spørsmål om Kreta. Vi avtalte at jeg skulle besøke ham i Drammen da jeg var i Norge på besøk. Han hadde flyttet hjem igjen og fått seg ny kjæreste, Lisbeth. 

Det ble et hyggelig møte, hvor han fortalte meg om drømmen om å selge hytta på fjellet og kjøpe hus sammen med Lisbeth på Kreta. De leste bloggen og var sikre på at det var stedet for dem!! Jeg ble jo overrasket og glad. Det er alltid hyggelig å få god respons på bloggen etter alt arbeidet jeg legger ned. 

Bjørn og Lisbeth kom på ferie og begynte å lete etter hus, de var veldig entusiastiske og spente, men hytta måtte selges først. På dette tidspunktet hadde også min søster Gro kjøpt seg leilighet her nede og da ble vi tre fra familien med bolig på Kreta. Artig. De måtte bare selge hytta først... 

Tilslutt ble den solgt og de fant et hus i Kefalas Κεφαλάς ovenfor Almirida Αλμυρίδα og Vamos Βάμος.

lykkelige eiere av hus i Kefalas,

endelig hus på Kreta,

Huste lå så fint til med flott utsikt og de var så lykkelige! Vi besøkte dem og ellers møttes vi i byen. Bjørn lengtet alltid ned, men Lisbeth jobbet enda, så selv om han selv var pensjonist, ville han bare dra når hun var med. Han drømte om tiden de skulle ha sammen i Kefalas når hun også ble pensjonist. 

hjemme hos Bjørn og Lisbeth

på besøk hos Gro,

Så kjøpte jeg huset mitt i Maleme og kusine Bente med mannen Morten kjøpte hus rett ovenfor bror Bjørn!! Nå var vi mange fra Kolstad-klanen samlet på Kreta!! 

Vi møttes ofte i Maleme når alle de fire var nedover samtidig. 

Det ble noen gode år og fine treff. Dessverre ble Bjørn syk, han fikk Parkinsons med demens og endte opp på et sykehjem i Drammen. Der visnet han sakte bort, vår kjære Bjørn. Lisbeth måtte selge huset og til slutt ble Bjørn selv borte. Da jeg besøkte ham på sykehjemmet, gråt han og sa at han lengtet til Kreta. Så trist.

Vi vil alltid huske Bjørn for den fine mannen han var, snill og litt stille, innadvendt som person, men varm og omsorgsfull. Han ble bare 74 år og er savnet av Lisbeth, Bente, Morten, barn og barnebarn og alle oss andre som kjente ham.

Han hadde jobbet et langt liv som lærer. Bjørn gjorde det han drømte om, han kjøpte hus her på øya og dro ned så ofte han kunne. Han fikk oppleve fine dager her nede, til alle årstider og elsket hvert minutt. De var så glade for at de hadde solgt hytta på fjellet! Tenk at Bjørn fikk ideen gjennom å lese bloggen til sin kusine!! Godt at jeg kunne inspirere en fetter og en kusine med bloggen min!

Nå sitter vi tilbake med minnene og dem er det heldigvis mange av, gode minner. 

Takk kjære Bjørn, hvil i fred.