Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 43 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
her er Jesu kiste blomsterpyntet klar til å bæres rundt,
Vi har en tradisjon i familien at vi møtes og går med prosesjonen som går ut fra kirken i Splantzia og følger den til Koum Kapi. Michelle har jo ikke vært her på mange år til påske og hadde lyst til å gå med sin lille sønn. jeg fikk lurt Kristin og Hilde med også, de er her på ferie med mennene sine. Gutta ville ikke være med rundt. Vi møtte Jorgos søster og niese midtveis. Her er noen inntrykk fra langfredagskveld i Koum Kapi:
Lørdag var jeg bare hjemme i Uglehuset hele dagen og slappet av. Vi hadde planlagt å gå til kirken her ved siden av til midnatt, men det begynte å øse ned og det regnet skikkelig kraftig ved midnatt, så da gadd vi ikke. Er det ikke utgjort? Her har det vært så fint og varmt i mars og april og så skal det øse ned på påskeaften og på morgenen 1. påskedag!! Men litt smelling ble det, og Cookie var skikkelig redd for alle høye smell.
Min venn Morten som ferierer her, har lånt meg disse bildene fra påskeaften i Nea Hora og fra 1. påskedag i havna:
Jeg fikk besøk av kusine Bente, mannen Morten og barnebarnet Sofie søndag morgen. Hun var så begeistret for hundene og kattene. En veldig dyreelskene jente på 7 år. Så koselig.
Etterpå var vi på Akrotiri i Kabani Ακρωτήρι Καμπάνι hos den nye familien til vår datter Michelle. Hennes manns onkel og tante bor der og hadde invitert til lam med tilbehør.
farfar Grigoris og svoger
lille Alex var midtpunktet så klart
andikristo kalles denne måten å grille på,
kokoretsi på elektrisk grill,
lammet er ferdig grillet,
far og sønn,
kokoretsien er nesten klar,
Denne familien Andrei er litt spesiell. For det første leier de ut øverste etasje av villaen sin til ferierende.
Mandag hadde Jorgos navnedag og vi hadde invitert våre gode venner Morten, Hilde, Torgeir og Kristin. Vi koste oss med geitekjøtt i ovnen og så gikk alle damene på tur med hundene.
Hilde og Kristin i olivenlundene,
en lykkelig mann,
gutta, Jorgos, Morten og Torgeir,
Det er ekstra fint at vi har blitt kjent med hverandre her nede, faktisk på mine byvandringer! Nå passer de på å komme ned samtidig og treffes her nede. Er det ikke flott!!!
En flott påske, vi er så fornøyde! I dag er det også fridag, så folk har en ekstra dag til å bare slappe av. I morgen våkner Hellas opp igjen. Du kan lese mer om gresk påske på bloggen min. Her er ett innlegg:https://audoymyr.blogspot.com/2014/04/gresk-paske.html
https://audoymyr.blogspot.com/2026/03/43-ar-pa-kreta.html I den siste uken har jeg ligget med influensa, hatt høy feber og hostet noe helt innmari. I dag hoster jeg, men alt det andre har endelig sluppet taket. Jeg har tenkt mye på bloggen og fortsettelsen av den i det siste. Nå har jeg skrevet i 13 år og det synes jeg er lenge og kanskje er det nok nå. Jeg blir jo ikke akkurat yngre ettersom årene går. Kropper protesterer på lange turer, det er umulig å laste opp bilder til innleggene og jeg er bare trøtt og litt lei av å stadig finne nye ting å skrive om. Jeg vet hvor mye bloggen har betydd for veldig mange og det er jo så gøy og har vært så inspirerende for meg. TUSEN TAKK! Da min yngste flyttet hjemmefra i 2012 og dagene ble lange, startet jo livet etter barna. Jeg hadde nylig flyttet inn i huset i Splantzia og oppdaget Gamlebyen og all historien. Jeg startet med å skrive min helt egen blogg i oktober 2013. Her er et av de første innleggene: https://www.blogger.com/blog/post/...
Her sitter jeg å skriver blogg og forteller ivei om mitt liv på Kreta uten å presentere meg!!!! Helt uhørt, veldig uhøflig og jeg ber så mye om unnskyldning!! Altså jeg heter Aud Øymyr og er født og oppvokst i Oslo, nærmere bestemt på Røa. Familien bestod av far,mor og tre jenter,Liv,Gro og lille Audemor. Huset vårt var en nybygd firemannsbolig som så ut som en margarinkasse.Vi hadde en beskyttet og god barndom i dette strøket.Far var fra Rjukan og mor fra Drammen og alle familiene i Ekraveien var fra forskjellige steder rundt om i Norge.Hele Røaområdet ble bygget opp etter krigen og det var ganske bart da vi vokste opp på 60 tallet. Nye veier med nye hus og store hager med epletrær og bærbusker. Vi var mange barn i Ekraveien og vi lekte midt i veien, det var jo nesten ingen biler dengang. Mødrene var hjemme og hadde tid til oss, men de hadde ikke så åpent forhold seg imellom, det er litt stivt og "fint" på Røa. Det var fru og herr ditt og datt, og aldri fornavn.Ingen åpne ...
Jeg tenker på bloggen som snart blir 7 år. Jeg begynte å skrive i november 2013, etter at barna forsvant ut av redet og jeg kjedet meg. Den første spede begynnelse, starten på Facebookgrupper og min egen Facebookside. Jeg hadde mye energi, tid og lyst til å skrive. Jeg ønsket så veldig å informere, å forklare hva Kreta egentlig er! Det var viktig for meg å formidle at Kreta har en spennende historie, både eldgammel og nyere. Politikk, kultur osv., Hellas og Kreta er så mye, mye mer enn bare strender, turiststeder og uteliv. Jeg kom opp i ganske mange kjedelige situasjoner etter å ha lagt ut bloggen på diverse grupper, og hadde ofte lyst til å gi opp. Jeg er ikke så tøff at jeg ikke bryr meg om hva folk skriver. Med tiden tok jeg det bedre, og kuttet ut grupper jeg ikke trivdes i. Mitt Kreta er ikke Platanias eller Agia Marina, Hersonissos eller Malia. Mitt Kreta er fjellturer på flotte stier og E4. Stille ukjente strender i februar, nabolaget mitt, byen og alle dens lyder og lukte...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
Splantzia i forgrunnen og de Hvite Fjellene i februar. Hei! Jeg tenkte jeg skulle dele litt av hverdagslivet her nede på solskinnsøya,ferieparadiset,ferieøya eller hva Kreta kalles for. For meg har det vært hjem i over 30 år nå. Jeg bor i Hania, eller Chania som det ofte blir kalt på norsk.Herlig by å bo i året rundt. 22.oktober og det blir stillere for hver dag.Strendene blir tommere, og det er mindre folk ute og tusler i havna.Vi har deilige dager med sol og vind.Dette er jo ingen småby akkurat,så stille blir det aldri og noen tomme strender ser vi ikke før i regnfulle januardager.Jeg elsker hverdagen her,elsker å bo i en trang gate i Splantzia ,bydel i gamlebyen. Jeg lever her med min greske mann Jorgos, våre tre hunder og fire katter. Barna har flyttet ut og stillheten råder.Tre flotte døtre har jeg , Stine som bor i Bærum og har forlovede og en herlig ettåring, Michelle som bor i Aten og er i praksis på et sykehus i forbindelse med med sosionomstudiet. Minstejenta Tonia ha...
Jeg gjentar meg selv, jeg vet det, men enkelte ting kan ikke sies for ofte. IKKE LEGG IGJEN SUNN FORNUFT HJEMME NÅR DU DRAR PÅ FERIE!!!! Vi ser så mye av det her nede dessverre. Det er akkurat som om det gjelder andre regler når man ferierer. Jeg leser at man kan få bot enkelte steder (Spania) hvis man går i strandhabitt utenfor stranda. Det skulle jeg gjerne ha sett her også. Alle disse mennene som går i butikken, spiser på kafe/taverna i bar overkropp!! Jeg går i matbutikken her ute i Maleme og det er mange menn i bare shorts hele tiden. Tenker de ikke over at de lokale blir brydd? En dissende svett mage midt i butikken, eller når man skal innta et måltid? Nei, takk. Dessuten går de rundt i landsbyen og gatelangs. Vi ser også bikinikledde kvinner. Ikke greit. Ikke bad når det er røde flagg!!!!! Her på Kretas nordvestkyst er det ganske ofte nordavind og røde flagg på strendene dessverre, men det er jo en grunn til det. Det kan bli farlige understrømmer og livredderne kan også væ...
Jeg beklager at jeg ikke har latt høre fra meg på altfor mange dager. Jeg har ikke vært på ferie eller vært syk, bare helt uten noe overskudd eller energi. Skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde vært på en svipptur til Norge, eller at jeg hadde tatt "time out" i Maleme, men nei da, vi må være hjemme. Kommer oss ingen steder, og vaser bare rundt i gatene og langs vannet i Koum Kapi eller i havna. Vi er snart inne i den fjerde måneden i karantene, og det røyner på for alle. Vi kan fremdeles bare gå ut et par ganger om dagen, for å handle, gå til lege, i banken osv., eller på en kort tur nær hjemmet. Vi sender SMS hver gang vi går ut, tar munnbind på før vi går. Sliter på oss alle, fordi det aldri slutter! Tallene går opp og ned i hele landet, men hardest rammet er Aten og områdene rundt, Attiki og Pireus, og Lesvos. Her er det nye covid-19 kartet over Hellas. Gule områder fortsetter tiltakene som gjelder, røde områder enda strengere tiltak. Videregående skol...
En deilig dag er over, og jeg tenker på alle dere som ikke dere nedover i år. Vi er jo så heldige å ha vakre Falassarna, Elafonisi og Balos så nære. Vi kan bestemme oss dagen før og ta en dagstur hele året. Privilegerte det er det vi er! Nå er yngste datter her, og vi ville ha en dag sammen. Det var nokså stille på stranda til å være juli. Mange greske familier og en god del turister var å se. Det var vestavind og røde flagg på stranda med badevakter som gikk og blåste fløyta og noen satt og fulgte med på de badende i bølgene. Ingen prøvde å svømme det jeg kunne se. Jeg tok en tur langs stranda og observerte. Det blåste en deilig behagelig vind. Her kan man finne akkurat det man ønsker: En plass til å sette opp egen parasoll og stoler, et sted å legge håndkleet, enkle solsenger eller dyre fine med madrasser og puter til. Det er jo forholdsvis dyrt å leie solsenger her, og det lønner seg så absolutt å ha med egne strandstoler og parasoll. Omtrent midt på hele strandli...
Vakre Loutro med klart vann og mye fjell, En tur til Loutro er balsam for sjelen for meg. Jeg har reist dit i 23 år nå, og mange ganger kommer jeg flere ganger i året. Jeg drar dit alene, med familien ,venner og med fjellklubben på diverse dagsturer som ender opp,eller er underveis i turen. Denne gangen reiste jeg sammen med min gode venninne Sidsel og hennes venn Kajsa. De hadde ikke vært på Loutro før,og var kjempefornøyd. Jeg blir i bedre humør,og kjenner freden senke seg,bare jeg går av båten,eller når fram til fots som jeg ofte gjør. båten kommer fra Sfakia, Loutro er ikke noen øy,men et lite veiløst sted på sørkysten av Kreta. Det tar 1 1/2 time med bussen til nærmeste landsby med veiforbindelse ,Hora Sfakion ( byen i Sfakia), bare kalt Sfakia på folkemunne. Hit kommer vi som vil ha vakker natur,krystallklart vann, fred,ekstra god mat og drikke og ypperlig turterreng. noen kommer i egen båt, en gjeng turgåere, så vakkert, deilig å bade herifra, Lout...
Καλό μήνα, september er her og den er etterlengtet her nede. Etter en endeløs varm sommer, er høsten en fin overgang til regntiden, vintersesongen. Små forandringer for hver dag som går. Akkurat nå blomstrer strandliljene her, skilpaddene klekkes på strendene, druene og fikenene er modne og temperaturen vil synke gradvis. Deilig. Denne uken har Torgeir og Kristin vært her på ferie og vi har kost oss sammen.De bor her ute i år og trives med roen her ute. I går og i dag var vi på tur. I går fikk vi med oss Jorgos også og kjørte til Paliohora Παλιόχωρα. Først stoppet vi i Kandanos Κάνδανος på veien for en kaffepause. Det blåste og var deilig under trærne på torget der. Kandanos ble brent helt ned av nazistene under krigen, som represalier for 25 tyske soldater som lokalbefolkningen drepte. Her er plakettene nazistene satte opp før de forlot landsbyen, som en advarsel: Vi kjørte videre ned til det Libyske hav og Paliohora. Vi bestemte oss for Grammeno Γραμμένο stranda, der det ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar