Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Theofania 2020
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
kaldt og lite folk i havna i dag,
I dag feires de hellige tre konger, og er en helligdag i mange land. I de ortodokse landene feires Jesu dåp i Jordan elva av døperen Johannes. Dette er en viktig dag i den ortodokse kirken og en helligdag.
Her i byen er det tradisjon at det foregår en stor messe i Domkirken og etterpå går hele følge av prester, biskoper og høye personligheter innen politi, forsvar, brannvesen og politikere, ned til havna i prosesjon, før de fortsetter messen der. Dette kalles velsigning av vannet. Den øverste presten, vanligvis biskopen her i byen, kaster så et kors ut i vannet, ( det er festet i en snor), og mange hopper uti for å hente korset opp og bli velsignet av biskopen. Der man ikke har sjø, gjøres dette i elver, innsjøer, vannreservoar osv. Les mer om dette her: https://audoymyr.blogspot.com/2014/01/6januar-theofania-eller-ta-fota.html
På fine dager er det helt fullt i havna, det er trangt om plassen og mange småbåter ute i havnebassenget. I dag var det et forferdelig vær, med sterk vind og det hadde regnet masse i natt. Selve velsigningen av vannet ble gjort inne i kirken, ( har lånt bilde og video fra nettavisen Flashnews) og så ble biskopen kjørt ned til sjøen der det var stillere vann og kastet korset i full fart. Tre-fire menn hoppet uti, og alt er vel. Ingen båter tutet, folk skyndte seg hjem og biskopen kom seg fort inn i bilen med sjåfør.
Ok, jeg tok på meg en vindtett jakke, og gikk ut med Jack litt før 11. Til ære for alle dere som leser bloggen, fristende var det ikke, men det var oppholdsvær etter en veldig regnfull natt med masse tordenvær og lynnedslag. Vi sov veldig dårlig, og Jack var livredd og lå og skalv stakkars hund.
lynnedslag over Kreta i natt,
Vi ruslet bort til Domkirken, og her ser du mine bilder:
folk venter på å få litt av det velsignede vannet utenfor kirken,
legg merke til turisten i shorts og badesko,
mange ødeleggelser etter stormen,
en del av moloen ble borte med bølgene i natt,
Så gikk vi ned til stedet ved den gamle tollstasjonen der korset skulle kastes uti.
ikke noen dag for paraply!
det ventes i vinden,
Der var det ikke startet enda, så jeg tok Jack med på baksiden av bygningene bort mot fyret, for å få et bilde. Det blåste noe voldsomt. Da vi kom rundt hjørnet ved Pallas, kom det en gruppe amerikanske turister. De sa: "Pass på så ikke bølgene tar hunden din!"
Jeg knipset et bilde med telefonen, og i neste sekund kom en stor bølge og skylte over havna, og der var Jack! Han og en mann fikk bølgen over seg! Jøsse meg, jeg ble redd, men Jack kom løpene klissvåt, men i god behold! Turistene fulgte med, og hilste på ham med glede der han kom løpende! Jammen fikk de noe å fortelle fra Kreta!
dette bildet tok jeg,
en journalist tok dette.
Huff, bølger er ikke til å spøke med.
Vi rakk å se korset bli kastet, jeg knipset noen bilder, og skyndte meg hjem med den våte Jack. Han fikk en varm dusj, og ligger på sofaen og sover nå.
Ja, det var årets feiring. Det snør, regner og blåser over hele landet og alt er stengt i dag. En perfekt dag å sitte inne og slappe av.
godt å ligge på sofaen,
Mange steder har uværet skapt problemer, men det kommer jeg tilbake til i et annet innlegg. Jeg tenker på alle dem som spør meg om det ikke er kjedelig å bo på et sted hvor årstidene ikke skifter og hvor det alltid er varmt. Alltid varmt? Ikke skifte i temperaturen eller dårlig vær? I dag har vi 8 grader, føles som 4, og i august kan vi ha 40. For 800 år siden da venetianerne bygget havna, laget de først en molo, den som i dag, 800 år senere ble skadet, på grunn av vinterstormene. De bygget også 18 skipsverft for å ha et lagring og reparasjonsted for skipene som lå inne i vintermånedene. Det er kjent at vinterstormene i Middelhavet kan være tøffe.
Det har opp igjennom vært en stygg tradisjon på Kreta, vendetta. Her på øya er det alltid to familier som er i krig med hverandre. Som oftest starter det med en uenighet om eiendom i en landsby langt utenfor byene. Det vanligste er at denne uenigheten går i arv i generasjoner. Før i tiden var det ikke noe eiendomsregister her på øya og ofte ingen papirer på hvem som eide hva. Slik begynte ofte krigen om et jordstykke, som begge familiene mente tilhørte dem. Dessverre har det alltid vært lett tilgang på våpen her på øya og da ble det ofte avfyrt skudd som drepte. Deretter skulle familien til den drepte hevne seg på den andre familien og drepte en av dem. Som oftest kom gjerningsmennene i fengsel og så fortsatte krigen med de som var ute. I de senere årene har det heldigvis blitt mindre av det og har vært et viktig tema å få slutt på denne meningsløse tradisjonen. Det offentlige jobber hardt for å stoppe dette og de unge tar avstand og flytter bort for å slippe unn...
Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...
Jeg sitter her på sofaen med en kattunge og splitter ny laptop. Mye har skjedd de siste dagene. Vi har hatt varme dager med mye vind, et siste pust av sommer midt på høsten. På torsdag dukket det opp en kattunge utenfor porten vår her i Maleme. Ikke noe rart i det, det vrimler av katter som Jorgos mater, men denne var bitteliten og skrek fælt. Den kunne ikke være mange ukene gammel og trengte melk for å overleve. Vi tok den inn og fikk tak i pulvermelk til kattunger og en kattungetåteflaske! Vi brukte litt tid på å bli vant til denne matingen, kattungen og jeg. Nå har vi fått teken på det og det går strålende. Cookie er glad i den lille Den er så søt. Holder rundt flasken og suger i vei. Vi slipper den ut i gården når den har spist så den får tisset ute. Det går utrolig bra og de andre dyrene tar det helt med ro. Cookie leker til og med den. Den skal til dyrlegen så vi kan få klarhet i hvor gammel den er, om den har noen sykdommer og hva det er, hann eller hunn. Spennende tider. ...
Da er årets sesong over. Fra i morgen er alle de små og store hotellene stengt, bortsett fra i byene. I byene holdes det åpent hele året. Her ute i Maleme, stenger det siste hotellet i morgen og butikken, tavernaen og kafeen nede på stranda stenger også. Det betyr jo ikke at Maleme stenger, vi har flere spisesteder og en kafe som holder åpent hele året. Og et stort supermarked som fra denne søndagen holder stengt på søndager. Det er jo ikke noe stress eller mas med turister her ute, men det blir jo litt stillere. Vi kommer til å merke det i kassa på supermarkedet, at det ikke er køer med turister og på lekeplassen, at det ikke er finske barn der lenger. (Vi har flest finske turister her.) Fra og med i morgen er det vinterrute på bussene og det blir endelig sitteplasser til alle! Det har vært en ekstremt travel sommer, med stappfulle busser til og fra byen, og masse folk i byen og nede i havna. Cruiseskipturister også, veldig mange. Flyplassen melder om rekord og en ve...
Livet humper videre med nye medlemmer her i huset. Denne helgen tok jeg det veldig med ro, etter en hard natt med mye oppkast på torsdag, har jeg hatt lavt energinivå. Denne fordøyelsen er ikke så lett å håndtere alltid. Vi har fine dager med varme og lite vind og jeg har badet mye. På søndag fikk hundene løpe nede på strandpromenaden mens jeg svømte. Leo badet også, men Cookie er litt skeptisk til sjøen. I dag gikk vi en lengre tur og de fikk løpe fra seg på den tomme stranda. Stengte hotell og helt stille der nede i dag. Helt utrolig med så lite vind i november, mens det i juli blåser nordavind nesten hver dag! Leo prøver vannet, Cookie og lille Dias liker hverandre godt og Cookie lar ham leke litt mellom bena sine: Mons har funnet seg tilrette og er mye ute og flyr. Mick Jagger har vært på Kreta og var tre dager i Hania. Det må ha vært deilig å tusle rundt i byen uten at folk reagerte noe særlig.Ingen livvakter eller politi, ingen ståhei, men noen bilder til lokala...
Så er vi inne i siste høstmåned og sesongen er over. Her ute har vi stranda for oss selv nå og jeg kan slippe hundene fri der nede. Været har skiftet i dag og vi har regn, lyn og torden, deilig. Det er varmt i været og sjøen har vært så deilig de siste dagene, uten bølger. Her hjemme er det store forandringer. Den lille kattungen har fått navn, Dias og har fått sine første riktige måltider med kattemat for kattunger. Vi er snart i bunnen av boksen med melkepulver nå og i morgen er det to uker siden han kom til oss. Han har blitt godkjent av de andre dyrene her, hundene var det enklere med faktisk, særlig Cookie , han er så snill og tålmodig. Han lar lille Dias leke med bena sine. Alt så ut til å gå bra og vi roet oss ned og hadde kommet inn i en rytme, så forandret livet seg igjen. Michelle fortalte at katten vår Mons inne i byen, plaget naboen og deres innekatt. Mons kom til oss da han var omtrent ett år. Han dukket haltende opp i gården og knyttet seg straks til m...
På onsdag var jeg så heldig å få være med på biltur. En riktig høstlig biltur i høyden bak Souda Σούδα. Vi kjørte opp fra byen i 12.30 tiden og kjørte ut av byen og vekk fra motorveien. Svingete veier med masser av geiter forbi avkjørselen til Malaxa Μαλάξα. Litt lenger fram ligger inngangen til ravinen Diktannos Δίκταμο. Svingete smale veier gjennom landskapet som heter Keramia Κεραμιά. Vi skulle til landsbyen Drakonas Δρακόνας hvor den kjente tavernaen Dounias Ντουνιάς ligger. Nt ντ ΝΤ på gresk uttales d, mens δ Δ, er en stemt d. Det var et mektig landskap med høye gamle platantrær og sypresser . Sjåføren syntes det var en svingete vei, men interessant å kjøre. Vi tok det med ro oppover i høyden. Vel framme bestemte vi oss for å sitte ute, selv om det var masse plass inne i de to rommene, var det deilig ute. Det viste seg å være ekstremt mye fluer, så det hadde kanskje vært bedre inne? her kokes maten over åpen ild, ' Dounias er kjent for sin langkokte mat på åpen ild . D...
Fra dagens prosesjon gjennom byen, Så langt har november vært helt fantastisk. Nesten vindstille de fleste dager, med de beste svømmeforholdene hittil i år. I juli blåste det nordavind nesten daglig, med røde flagg og vanskelige forhold, så kommer november med de beste dagene. Jeg nyter og benytter meg av dette til fulle. Jeg har heller ikke vært syk, så jeg har kunnet bade. Det er en velsignelse å gå ned på stranda, se på horisonten og få ro i sjela. En svømmetur i tillegg er prikken over i-en. Lille Alex kommer på sine faste dager og er sånn en glede å ha i huset. Han ler og synger og tuller masse. Jeg spør han når han kommer fra barnehagen med pappous: Har dere kjørt bil i dag? Motorsykkel, svarer han og ler. Så søt. Han snakker en blanding av norsk og gresk og man må følge godt med, for han lærer stadig nye ord. Har pappa jakke, spør jeg. Ja, svarer han. Har Cookie jakke? NEI. Sånn holder vi på. Han ler av at hundene og alle kattene ikke har jakke. Vi går på leke...
På denne flotte søndagen våknet jeg opp med lyst til å ta en tur alene opp til parken ved landsbyen Xirokambi Ξηροκάμπι. Jeg tok med te og noe å bite i og boka jeg leser om dagen. Turen opp gikk gjennom grønt landskap og en koselig liten landsby, Kiliada Κοιλιάδα. Vel oppe tok en lang og deilig pause der i parken ved det fine store bordet. Jeg plukket årets første modne koumara, frukten fra jordbærtreet, de er så flotte og gode. Gul/oransje før de blir modne og røde når de er klare til å spises. Mmmmm. κούμαρα , Så var det bare å ta fatt på tilbaketuren. Først går det nedover med flott utsikt. Så må man gå litt oppover, men etter det er bare lett vei hjem. Jeg gikk gjennom flere landsbyer og det høstes oliven overalt. Særlig i helgen er det full aktivitet overalt. Biler parkert langs veikanten og liv og røre i de ellers nokså stille landsbyene.
I går var jeg så heldig å få med meg Risør-damene på tur til Halepa. Det var en fin dag etter masse regn dagen før. Det regnet mest her i hele landet på torsdag. Godt med regn, men det var voldsomme mengder som falt. Vi tuslet utover til det flotte nye arkeologiske museet der. Mine venner tok runden der inne, mens jeg slappet av på verandaen på museets kafe. Her er utsikten fra kafeen: Så gikk vi innom den flotte russiskinspirerte kirken Agia Magdaleni. Her er bilde fra plassen utenfor kirken: Vi hadde planlagt et bad i den fine kulpen som er som et basseng, Koukoura og dit gikk vi. Det er så koselige smale gater der ute ned mot sjøen. Jeg drev jo med litt guiding så klart, klarer ikke la være å spre litt kunnskap som steder vi går forbi. Det var også ganske lenge siden jeg hadde vært der ute på tur. Hilde, Elfi og jeg badet, mens Nina fotograferte oss. Du kan tro at vi koste oss! Jeg elsker å bade der ute på denne fine badeplassen. Hvis du har fulgt bloggen min...
Der var det ikke startet enda, så jeg tok Jack med på baksiden av bygningene bort mot fyret, for å få et bilde. Det blåste noe voldsomt. Da vi kom rundt hjørnet ved Pallas, kom det en gruppe amerikanske turister. De sa: "Pass på så ikke bølgene tar hunden din!" 
.jpeg)
Godt nytt år. Det er så koselig å lese bloggen din. Håper det blir ny tur på oss til Kreta i 2020.....
SvarSlettTusen takk og godt nytt år!
Slett