Forskjellige skjebner
Jeg lurer på hvem hun er, hva som er hennes historie...
Hun svarer aldri når vi snakker til henne. Hun snakker kanskje ikke gresk, eller vil helst ikke snakke. Ikke vet jeg, men hun ser ikke gresk ut. Hun er nok godt over 50 og sover høyst sannsynlig på det kommunale hospitset rett opp for Koum Kapi om natten. Hun er nok ikke alkoholiker, da hadde hun hatt en flaske i nærheten.
Hva slags liv hadde de før de endte opp sånn? Hvor kommer de fra?
Her i byen ser jeg noen som er utlendinger, i 40-50 års alderen. Det minner meg på alle de forskjellige skjebnene jeg har møtt her på Kreta siden tidlig 80 tallet.
I Sitia var det mange av dem, de kom for å komme seg bort fra hjemlandets krav, klima eller dårlige familieforhold.
På pensjonatet i Sitia i 83 bodde det er amerikaner, vi kalte ham Bob og han drakk en flaske vin til frokost, så fortsatte han utover dagen. Hva levde han av? Ingen aning. Han bodde i Østerrike om vinteren og kom tilbake til dette superbillige pensjonatet til Viktoria hver vår. Han var hyggelig, men holdt sitt privatliv veldig skjult. Hva skjedde med ham, hva ble hans skjebne? Han var der på 90 tallet, men så vet jeg ikke.
En kanadisk kvinne levde med en lokal gutt og han eide det huset jeg leide. Han ble kalt Spiko fordi han pratet så mye. De var ikke edrue veldig ofte, og en dag fikk hun et brev fra broren sin med narkotika i, og satt i fengselet i Iraklio i flere måneder husker jeg. Men hun kom seg aldri derfra, hadde hverken råd eller mulighet til å reise tilbake til Kanada. Passet måtte jo fornyes i Aten, og dit måtte man ta både buss og båt begge veier.
Eller Trina med de tre barna som levde sammen med en lokal fisker. Han var skilt og hadde flere barn fra første ekteskap og var alkoholiker. De levde under meget kummerlige kår, og hadde veldig lite penger. Hun hadde kommet til Sitia på slutten av 60 tallet som ung hippie fra USA, og ville ikke reise hjem selv om moren hennes var rik og hadde stort hus med svømmebasseng. Nei, hun kom ikke overens med moren sin. Barna var tenåringer da jeg ble kjent med henne. En natt døde mannen av hjerte, og ungene kom og fortalte meg det om morgenen.
I begravelsen gikk enken hans og døtrene hennes først og Trina og barna var ikke regnet med. Tragisk. Hun måtte bite i det sure eplet og be moren om hjelp. Hun sendte billetter til alle fire, det var den hjelpen hun ga, så da dro de til moren i USA. Senere flyttet datteren hennes tilbake og bor i Sitia i dag med sin nye familie.
I Hania møtte jeg mange andre skjebner også.
Noen fra USA rømte fra militærtjenesten, noen fra gjeld og et par med fire barn hadde fått fratatt foreldreretten og turde ikke reise hjem! De fikk seg strøjobber og lot barna klare seg selv hjemme.
En professor reiste fra en stor gjeld og underviser i engelsk fremdeles. Han kan ikke reise hjem, har ikke råd til å kjøpe seg noe her.
Så har vi de gjenglemte hippiene fra 60 og 70 tallet. De kom hit som unge og levde i huler, på strender og tok en dag av gangen. De fleste reiste hjem, fikk seg en utdannelse, jobb, familie kanskje og besøker Kreta i feriene og minnes. Dem er det mange av, men noen ble altså igjen.
De hadde ikke noe å reise hjem til, var blitt forelsket, eller hadde rusproblemer og ble etter at sommeren var over. Mange hadde ikke råd til båtbilletten til fastlandet.
Det er billig alkohol å få tak i, og lever man fra hånd til munn uten å registrere seg noe sted, går en også under radaren. De har aldri fått fornyet passet sitt, jobber svart, og har ikke noen sykeforsikring. Det går fint så lenge man holder seg frisk, men når dårlige livsvilkår gjør en syk, er det krise.
Da jeg flyttet hit til Hania i 89 traff jeg flere skandinaviske kvinner som vasket hjemme hos folk, og bodde i dårlige fuktige hus. Noen ble værende og noen reiste hjem etter et par sånne vintre. Noen leide ut solsenger om sommeren og plukket oliven om vinteren. Deilig frihet, men veldig dårlig råd.
Jeg kjenner en engelsk mann her i Hania, vi jobbet sammen som frivillige i Amnesty i mange år. han kom hit som helt ung hippie på 70 tallet og ble... Som engelskmann kunne han undervise i engelsk så klart, og har gjort det siden. I dag er han i slutten av 70 årene, men har ikke råd til å slutte å jobbe. Han har bare jobbet som privatlærer og aldri opparbeidet seg noen pensjonspoeng. Når han blir syk, samler de andre britene her inn penger og hjelper ham økonomisk. Men det får meg til å tenke på hvor lite smart det er å ikke planlegge framtiden.
De dukker opp på sykehusenes akuttavdelinger og får jo gratis hjelp der, men så...
Noen ender altså opp på gaten, eller som alkoholiserte og utbrente mennesker.
Kreta har i alle år tiltrukket seg folkeslag og mennesker fra andre land og øyer. Minorene var flere folkeslag som kom og bosatte seg her, og dro igjen i båtene sine. Senere kom øyboere fra andre øyer og ble en stund før de forlot øya.
Araberne og romerne kom og okkuperte for noen tusen år siden, og senere kom bysantinerne, venetianerne og tyrkerne. Under 2. verdenskrig kjempet tyskerne og britene om øya.....
Mange tiltrekkes av øyas beliggenhet og gode klima, åpne mennesker, blir forelsket eller kanskje også den billige alkoholen?
Var nede i trappa i dag, men benken "hennes" var tom. Kanskje hun sitter på busstasjonen igjen?
Kommentarer
Legg inn en kommentar