Hverdagsliv på Kreta

I dag ble den aller første kvinnelige president valgt i Hellas. Katerina Sakkelaropouulou Κατερίνα Σακελλαροπούλου.Hun er høyesterettsdommer, 63 år gammel fra Thessaloniki. I systemet i Hellas er at nasjonalforsamlingen velger en president som sitter i 5 år. Vanligvis er det en populær politiker som er ved pensjonsalder og blir foreslått av regjeringen og så stemmer de folkevalgte. Noen ganger er det flere kandidater, men som oftest er alle enige. Presidenten har ingen makt, men representerer landet, slik kongen gjorde. Dette er jo et stort skritt framover for landet, og vi håper på nye tider. Det foregår en del prøveboring sør for Kreta, og rundt Kypros, både fra internasjonale selskaper, og tyrkiske. Det er jo alltid en del uro og skittkasting mellom Hellas/Kypros og Tyrkia og dette er ikke noe unntak. Diskusjoner om hvem som kan bore hvor, hvor grensene går, og hvem de greske øyene tilhører, og Kypros blir stadig vekk tatt opp av pressen på begge sider, og det kan se stygt ut. ...

Et annerledes innlegg i dag, et innlegg uten mange bilder, men jeg håper du vil like det. Jeg tenkte på tante Marika i natt, og bestemt meg for å dele disse tankene her.  Min mann hadde fire tanter, en av dem het Maria, men ble kalt Marika. Vi kaller henne thia θεία Μαρίκα, tante Marika. Souda 1941 Marika var eldste søsteren av tre, og det falt mye ansvar på henne . Min svigermor var hennes mellomste søster. De bodde i havnebyen Souda, der faren jobbet som havnearbeider, og moren var kokke på politiskolen, eller konstabelskolen som den het. Farens inntekt var svært varierende etter hvor mye arbeid det var å finne, og morens inntekt var viktig for den fattige familien. De tre jentene var født på 30 tallet og forholdene var vanskelige. Det ble ikke mye skolegang på søstrene, minst på den yngste, krigen ødela for det da skolen i Souda ble stengt. Under 2.verdenskrig var det  bombinger av havna, og familien flyttet opp i huler for å slippe unna. De flyttet politiskolen...

Stor uenighet om åpningstider, På tide med noen nyheter tenker jeg, ikke noe tur-rapport i dag. Jeg hoster litt for mye om dagen, og det er litt for mye sur vind til at det er lurt å gå ut. Vi har hatt noen ok dager nå, men nå stiger temperaturen med vind fra sør, vi har 15 grader i dag, og vi venter regn med støv fra Sahara, men det har ikke falt noe særlig enda, og støvet blåste forbi. Kan se på bilene at det passerte oss, men ikke sånn det var ventet. Sånn er det på denne lange tynne tarmen av en øy, værvarslingen kan du regne med at forandrer seg ganske ofte. Vi hørte et voldsomt brak her om dagen, det kjentes som om en lastebil kjørte inn i huset! Alle naboene løp ut, men ingenting å se. Vi fulgte med på nyhetene, der sto det at det hadde hørtes helt til Sfakia, men ingen visste hva det kom av. I går fikk vi svar, "afterburn" fra et av luftforsvarets jagerfly, noe helt vanlig som man sjelden merker! Så pustet vi alle lettet ut. En annen ting som opptar pressen e...

En god vane  Jeg har tenkt litt på dette med vaner i det siste. Forundrer meg over at jeg alltid går en vei til byen, og en annen vei tilbake. la meg forklare: Jeg går oppover ved Agora, krysser over veien og følger fortauet oppover langs selve markedhallen. Når jeg går hjem, går jeg lenger til høyre, og går over veien og ned langs skolen. ALLTID!! Hvorfor? Aner ikke. Det er ingen logikk i dette mønsteret. Men så jobber jeg med meg selv og prøver å bryte det, funker dårlig. jeg oppover langs Agora, og nedover til høyre og forbi skolen, En annen rute jeg ofte går, gjør jeg nøyaktig det samme, tar til høyre på vei opp, og til venstre på vei ned. Jeg prøver å finne en logikk i dette, men den finnes ikke. Ja, jeg har fundert over dette i det siste. Det er vel det at når en går samme rute hver dag, slipper en å lure på hvilken vei en skal gå i dag. En følger bare bena på en måte, men hvorfor går jeg en annen rute tilbake? Når jeg tenker etter, og det gjør jeg, g...

På vei mot Omalos Jeg reiste ut til Maleme i går, tok en tur på stranda, og sjekket situasjonen. Litt rusk og rask etter bølgenes herjinger, ellers alt ved normalen. Det var fullmåne og en kald natt. Jack og jeg gikk en fin morgentur opp til nabolandsbyen, og jeg nøt synet av de flott hvite fjelltoppene i bakgrunnen. Her er noen bilder fra den fine turen vår, i varmt, fint vær: Da vi kom ned til huset igjen, skiftet jeg og jeg gikk og tok et iskaldt bad, eller et dypp. Jack var glad for å ligge i hundesengen og sove. Det var speilblank sjø og ikke en krusning, helt utrolig! Sola skinte og alt var fryd og gammen. Jeg hadde planlagt å ta en te-kopp, se ski på nett-tv, og bare ta det med ro. Da er det at Jorgos ringer, gjør deg klar, jeg kommer snart! ( Han er ute av dvalen). Hei sier jeg, jeg vil ikke hjem, jeg vil bli til i kveld! Men ville ikke du en tur opp i snøen da? Ikke lett å planlegge noe sammen med ham nei! Ja,ja, s...