Maleme- Manoliopoulo- Loutraki- Maleme

 

Endelig kom en dag med levelige temperatur 25 grader i morges, skyer og vind perfekt for en langtur som jeg hadde lengtet etter. Jeg gikk den siste lange turen 8. juni, da jeg gikk samme rute til Manoliopoulo Μανολιόπουλο.

Da var det for varmt å gå før 18, og jeg rakk ikke hjem før det ble mørkt, så Jorgos kom og hentet meg på motorsykkelen. https://audoymyr.blogspot.com/2024/06/maleme-manoliopoulo-zounaki-maleme.html

Den gangen rakk jeg ikke nedom landsbyen jeg hadde som halvveis-mål, så nå SKULLE jeg dit!! Jeg planla å gå en annen vei tilbake og startet ut i morges klokka 09. Det var deilig å gå alene på tur, hundene blir aldri med på de lange turene. Her er noen bilder fra turen oppover fra Maleme Μάλεμε til høyden jeg skulle til, bak Kyparissos Κυπάρισσος:

Maleme ligger nede ved sjøen,

 

Da jeg kom til toppen etter en lang oppoverbakke, kunne jeg bare nyte nedoverbakken og den flotte utsikten:

Jeg kom så fram til landsbyen og min telefon sa at jeg hadde gått 8.4 km, men den viser alltid mindre enn virkeligheten. En liten koselig landsby, søndagsstille.

Så gikk jeg tilbake ut av landsbyen og tok veien mot Loutraki Λουτράκι og Gerani. dette stykket hadde jeg aldri gått før. jeg gikk langs bilveien og tror du ikke det kom tre små funnytrain-tog forbi? 

 

Etter Loutraki, tok jeg av bilveien opp mellom olivenlundene igjen og hjemover. Fin utsikt mot Modi, Gerani og Platanias:

Og så skimtet jeg Maleme i det fjerne og var hjemme klokka 13.

Superfornøyd med turen og telefonen viste 17 km. Jeg fikk meg en lykkelig mottagelse av hundene og en deilig dusj. Jeg liker jo veldig godt å gå på tur, nye turer, nye veier og blir sjeldent sliten. I dag kunne jeg godt ha gått lenger. Veiene her ute er lette å gå, flott utsikt, forandring i veien hele tiden, det liker jeg. Jeg foretrekker å gå på grusvei, eller sement som det ofte er her inne i olivenlundene enn å gå på de lettere bilveiene. Ja, jeg innrømmer det: jeg kjeder meg langs en rett og lett bilvei!