Maleme

Hei, igjen. Det er søndag og jeg har nettopp kommet hjem fra Maleme. Dit ut drar jeg hver lørdag, og nyter naturen og huset mitt. Jeg har fått opp et fint skilt som en venninne har fått laget til oss, og hengt opp noe nytt på veggene både inne og ute. Det blir så koselig der ute.

velkommen til oss

hei på deg!

I dag var den nærmeste familien samlet. Jorgos, svigerinne Katerina og niese Dimitra+ hundene. Vi grillet og koste oss i gården i det fine høstværet.

Dimitra, Jorgos og søster,

Jeg går og går, sør, nord, øst og vest, og utforsker området. Masse fine turveier, både i innlandet, gjennom fine landsbyer og nede langs sjøen på den fine veien langs stranda bortover enten mot Kolimbari, eller Gerani.

fra Xamoudohori,

kirken i Maleme,

ved solnedgang i går,

En dag gikk til den tyske krigsminneslunden, og det synes jeg at var en meget spesiell opplevelse. Over 4000 døde soldater, unge menn. Alle kriger er grusomme, og ved den lille militærflyplassen i Maleme,  hadde 2. verdenskrig en grusom kamp. Kampen om Kreta kalles den, og utspant seg i mai 1941. Så trist, så grusomt.

fra den tyske gravlunden,

utsikt mot Kolimbari,

Blandende følelser. Mange tyskere kommer for å hedre deres døde, de leter etter graven til deres person, far, mann, bestefar, bror, onkel.
Nær Souda ligger den andre gravlunden fra de alliertes side. Så mange liv, så mye blod for en så håpløs ting som krig..
Jeg leser denne flotte boken av Patricia Wilson, som handler om en av disse grusomme krigshistoriene som Kreta er full av. I landsbyen Amiras sør for Iraklio, ble 500 sivile drep i løpet av 2 dager, som represalier av nazistene. En veldig god bok, som anbefales!!

Øyas hemmlighet,

Jeg besøkte også en spennende minoisk grav jeg ante at eksisterte.

minoisk grav ved Maleme,

Ja, jeg går og går.....
Senker skuldrene og nyter naturen.

fra stranda i dag,

Og ser så mye fint på turene mine.

vill strandlilje,

Maleme med byen bak,