Translate

Translate

Translate

fredag 27. januar 2017

Morgentur med hundene

En grå, kald og sur formiddag i Hania, med nordavind og truende skyer med gløtt av sol av og til. Vi trasket som vanlig avgårde. Har man hund nytter det ikke med, jeg gidder ikke! Ut skal vi uansett.
Vi gikk ned til Koum Kapi hvor vi ble møtt av sterk vind og flotte bølger. Snøen syntes langt nede i åsene men fjellene var dekket av skyer.


Det hadde vært en kald natt med mye ny snø. Ja, vi har en ekstra kald vinter så langt. Vi er jo snart ferdige med januar og ingen vet hva februar vil bringe.
Vi rundet hjørnet ved Pili tis Ammo, og gikk bort til båthavna. Ingen satt ute på seilforengingens kafe, men noe prøvde fiskelykken.
Alltid noen som er ute og går nede i havna og de små og store fiskebåtene ligger der å dupper på sjøen. Vi var ikke fristet til å gå utover moloen, litt for mye sur vind og bølger.
Jeg tar litt forskjellige runder, i dag ble det en kort en. Noen som leser disse linjer og ser på bildene, vet akkurat hvor vi gikk, og kjenner igjen gatene, de gamle dørene og husene. Det er her hverdagsturene våre ofte går.




Legg til bildetekst





Vel oppe i Splantzia igjen, var det nokså tomt på plassen vår. Ingen ute, men endel satt inne på kafeene vet du. De pensjonerte tavlespillerne sitter alltid på Bourbou, enten inne eller ute.


Kirken var åpen og de gjorde klart til en begravelse.



En av naboene våre ble begravet i dag. Han var 82, en hyggelig enkemann som vi alle likte. Da jeg gikk forbi huset hans, sto kistelokket utenfor døren som vanlig er, og slekt og venner kom og gikk. Det er jo vanlig at den døde ligger i åpen kiste til begravelsen. Jorgos var i kirken og tente et lys for ham under begravelsen. Man kommer tett på livet og døden i vårt nabolag her bak kirken.