Hverdagsliv på Kreta

Søndag formiddag i havna, Hei, hei og da er vi tilbake til dagens Kreta og førjulstid 2014. Vi hadde ett voldsomt vær i siste uke, utrolige mengder regnvær og tordenvær en hel natt. Lørdag klarnet det opp, men det blåste endel. Det sommerlige været vi hadde i forrige uke, ble borte igjen. greit nok det vet du. Det er jo tross alt desember. Fredag var den dagen det regnet mest,og da juletreet skulle tennes måtte konserten avlyses på grunn av regn, Treet ble tent, folk kom og så ble det lys i treet i år også!! Julepynten er mer fordelt rundt i byen, en båt i havna, en annen på 1866 plassen,og fin belysning ved Dikastiria plassen. Bilder følger en annen dag.... Søster Gro ankom på lørdag med Aegean air fra Aten. Hun var glad for å være framme etter en laaang dag underveis. SAS fra Oslo til Kastrup, to timers pause, så Aegean til Aten, ny pause der. Hun var fornøyd, reisen gikk greit,og Aegean er et bra flyselskap. De er trygge,flinke og har gratis servering. Hun kom til en forandr...

 Jeg har nevnt tiden på Viktorias, de forskjellige venner fra den tiden. Det fantes mest britiske kvinner og ett par engelsktalende blandt utlendingene som bosatte seg.Det var for det meste kvinner som hadde fått gresk kjæreste. De kom i alle aldre, og de holdt sammen. De hadde noen menn også i "klubben". La oss kikke litt på dem. Først og fremst Carol og Jenna. Søstrene Carol og Jenna, Carol kom som backpacker,fant en spennnende Zorbas type ,Alekos og falt pladask. han var mye eldre enn henne, fisker, skilt med voksne barn. De levde sammen i mange år, i en hule ute ved Vai hele sommersesongen, og på små rom i Sitia om vinteren. Carol var alltid full av fart og moro, hun var så blid,glad og lett å bli glad i. Vi traff hverandre daglig på kafe, og bodde i perioder nær hverandre. De hadde en hund som het Bomba, han var en tøffing,og hvis haaan kom seg løs,stakk han inn til naboenog tok livet av en høne. Det ble ganske dyrt etterhvert for Alekos, med alle disse hønene han...

Da Lotte kom til Sitia, introduserte hun meg for tyske Uta. De hadde truffet hverandre på 70 tallet, da de begge hadde hver sin kjæreste der. Hun var en kvinne i 40 årene da jeg traff henne, med egen sommerbutikk i Sitia. Her solgte hun håndlagde ting,klær,keramikk,smykker osv. Veldig bra butikk. Uta ,Maria ,Stine og jeg utenfor Utas butikk, Hun bodde i Berlin og hadde en fast jobb der i fem måneder, så kom hun ned og åpnet butikken hver vår. Hun var en myndig litt streng dame, men vi ble etterhvert gode venner. Uta var barnløs og enslig og hun la seg ganske mye oppi barneoppdragelsen vår. Når vi hadde trøtte unger med oss, grinete og masete,var vi dårlige mødre som ikke hadde oppdragelse på jentene. Hun hadde sikkert rett, men det er ikke noe man tar lett på å bli kritisert for noe av en som ikke har noe erfaring selv. Jeg ville aldri ha funnet på å kritisere henne får måten hun drev butikken på! Sånn tenkte vi enslige mødre. besøk fra Norge, far ,mor og (Sidsel som figure...

Helen,Stine og Uta i 1985 ved Utas hus,                                                     Fra bystranda i Sitia,byen i bakgrunn,  Jeg bodde altså på Viktorias pensjonat i to perioder. Høsten 1983 da vi kom tilbake fra Norge,kom Helen fra Sveits til pensjonatet. Hun hadde hatt et hardt liv og flyttet hjemmefra som 16 åring. Hennes familie bodde i fattigslige kår på en liten gård,og de var mange søsken. Helen kom dessverre rett ut i narkotika helvete i Zurich,og bodde på gata. Helen og Stine noen år senere, Allikvel kom hun seg ut av det,og da jeg traff henne første gang i Sitia drakk hun bare litt øl som alle andre. Hun var på reise vekk fra problemene ,og hadde en venninne som bodde i Sitia sammen med en greker. Helen forelsket seg i Alekos sønn Manolis, (Alekos kan du lese om en annen dag) og fant seg selv på Kreta. Hun plukket oliven f...

Vet du hva, jeg tenkte å skrive litt om alle de merkelige og fasinerende personer jeg har møtt på i alle disse 32 årene her på øya. De første årene i Sitia på tidlig 80 tallet, møtte jeg mange utenlandske evntyrere, globetrotter og mange latsabber med store problemer.De fleste hadde reist fra noe, familie , politiske eller økonomiske problemer. Noen få hadde som meg reist av helsemessige årsaker. Du kan lese om dette i innlegget fra den 29. oktober 2013. Inngangen til pensjonatet, Vel,vi endte altså opp på Victorias pensjon jeg og min lille 2 år gamle datter Stine. Pensjonatet var bygget opp rundt en gårdsplass med roser, små vann i midten, tørkesnorer rundt,og to toaletter med dusjer ,ett kjøkken og rom rundt hele. Vi hadde en fin spiseplass ute, og alle hadde sine egne ting i kjøleskapet, hadde våre egne kopper ,osv. Fra den fine gården på kjøkkenet med to hollandske jenter, Men vi laget ofte middager sammen,avhengig av hvem som bodde der i øyeblikket og hvor gode ...