Vet du hva, jeg tenkte å skrive litt om alle de merkelige og fasinerende personer jeg har møtt på i alle disse 32 årene her på øya. De første årene i Sitia på tidlig 80 tallet, møtte jeg mange utenlandske evntyrere, globetrotter og mange latsabber med store problemer.De fleste hadde reist fra noe, familie , politiske eller økonomiske problemer. Noen få hadde som meg reist av helsemessige årsaker. Du kan lese om dette i innlegget fra den 29. oktober 2013.
 |
| Inngangen til pensjonatet, |
Vel,vi endte altså opp på Victorias pensjon jeg og min lille 2 år gamle datter Stine. Pensjonatet var bygget opp rundt en gårdsplass med roser, små vann i midten, tørkesnorer rundt,og to toaletter med dusjer ,ett kjøkken og rom rundt hele. Vi hadde en fin spiseplass ute, og alle hadde sine egne ting i kjøleskapet, hadde våre egne kopper ,osv.
 |
| Fra den fine gården |
 |
| på kjøkkenet med to hollandske jenter, |
Men vi laget ofte middager sammen,avhengig av hvem som bodde der i øyeblikket og hvor gode venner vi ble. Stine ble venner med alle som eneste barn. Vi bodde der i tre måneder i første omgang ,fra februar til april og kom tilbake i august. Da ble vi til november hvor vi flyttet inn i en turistleilighet for vinteren ute i Petra.
 |
| Stine med vogna si på pensjonatet, |
Men tilbake til denne første vinteren. Bob en amerikaner i førtiårene bodde der da vi kom. Han var som en sønn for Viktoria som eide pensjonatet. Hun var nylig blitt enke,og hadde ingen barn,bare en nevø med familie.Nevøen kom med hele familien på våren.Han hadde to barn da de flyttet inn for å hjelpe Viktoria med pensjonatet. Bob hadde vært fast vintergjest i årevis og han snakket gresk, men jeg vet ikke hvor bra det var. Viktoria inviterte oss ofte ned til seg til middag,Stine ,meg og Bob. Stine var Viktoria veldig glad i ,og passet godt på. Hver sommer reiste Bob til Sveits. Jeg husker ikke hva han levde av, mulig han skrev,men han drakk i allefall veldig mye. Det første han gjorde hver morgen,var å kjøpe seg en stor flaske lokal rødvin fra vinhandleren, til en utrolig billig penge. Så drakk han seg gjennom den i løpet av dagen. Han hadde noen katter der på pensjonatet som han matet og passet på. Jeg husker at han snakket tysk med dem, han snakket tysk i Sveits og ville holde tysken ved like. Viktoria var ikke så veldig begeistret for disse kattene, men alle pensjonatgjestene holdt liv i dem når han var borte.
 |
| Bob,Viktoria, Stine og lille-Viktoria april-83 |
 |
| Bobs katter, |
Bob hadde reist fra militærtjeneste ,han var en av de unge mennene som nektet å reise til Vietnam, men han dro heller aldri tilbake. Var han lykkelig? Nei, så absolutt ikke. Tøft å reise fra alt og aldri vende tilbake. Han hadde ingen familie i Europa, men hadde venner i Sveits som hadde bodde hos, og dette super enkle, billige stedet i Sitia med billig vin. Om kveldene dro vi ned til Roussos som hadde et enkelt lite sted ouzouri, med greske alkoholikere og alle utlendingene i byen. Her møttes vi, spiste kjempebillige souvlakier som Kethi hans kone laget, frityrstekte poteter, egenprodusert rødvin ,øl,raki, brus og ouzo. Enkel stemning, men frikete folk fra alle europeiske land, Canada og USA. Roussos var en eldre mann med et stort hjerte,og et stort smil. Han tok oss alle inn, passet på oss,og tjente lite på oss. Vi sang, og pratet og jeg som hadde Stine med, drakk aldri noe,og gikk veldig tidlig hjem selvsagt. De andre ble utover kvelden,og Bob kom alltid full hjem.
Men hvem var han egentlig? Jeg vet ikke.
Utpå våren kom Thanassis fra Aten. Han ville vekk fra storbyen og mor og far,og fikk seg jobb som bygningsarbeider. Han bodde der da vi reiste i slutten av april. Hva var så spesielt med Thanassis? Han snakket bra engelsk og holdt sammen med oss utlendinger, og hadde med en bilkassettspiller på rommet sitt. Hans rom var helt øverst,lengst vekk fra uteplassen vår.
 |
| Jeg, Thanassis, Viktoria ,Stine og en gjest spiser sammen. |
Han spillte kassetter med Jorgos Dalaras på full guffe hver ettermiddag etter jobb, og siden det var en bilkassetspiller,spillte den kassettene om igjen og om igjen. Han gadd ikke reise seg opp og bytte kassett. han var ekstrem Dalarasfan,og vi kunne alle sangene selvom vi ikke forsto språket. Når jeg sier vi, mener jeg alle de forskjellige som var innom i løpet av denne tiden+ Bob. De fleste ble jo bare noen dager,eller uker. Han spilte også Savvopoulos og jeg lærte mye om gresk musikk av Thanassis. Han hadde en gitar også,og sang bra.Thanassis var alltid full av godet humør ,smilende og blid,selv etter en slitsom dag på bygget. Selvfølgelig gikk han litt på nervene til Bob som følte at dette var hans hjem,og ikke ville høre Dalaras hele kvelden og helgen!!
 |
| Yatzyspilling med Thanassis, |
 |
| på tur til Elounda. |
Vi besøkte ham i Aten en gang senere da han hadde reist hjem,og vi var på vei til Norge.Jeg husker at han hadde en stor familie,og at de hadde masse kaninbur på taket. De slaktet to kaniner hver søndag til søndagsmiddagen. Senere mistet jeg kontakten med Thanassis,og etter at jeg flyttet fra Sitia, vet jeg ikke hvordan det gikk med Bob.
Neste gang, mer om livet og menneskene jeg møtte i Sitia. Du vil vel høre mer?
Kommentarer
Legg inn en kommentar