Da Lotte kom til Sitia, introduserte hun meg for tyske Uta. De hadde truffet hverandre på 70 tallet, da de begge hadde hver sin kjæreste der. Hun var en kvinne i 40 årene da jeg traff henne, med egen sommerbutikk i Sitia. Her solgte hun håndlagde ting,klær,keramikk,smykker osv. Veldig bra butikk.
 |
| Uta ,Maria ,Stine og jeg utenfor Utas butikk, |
Hun bodde i Berlin og hadde en fast jobb der i fem måneder, så kom hun ned og åpnet butikken hver vår. Hun var en myndig litt streng dame, men vi ble etterhvert gode venner. Uta var barnløs og enslig og hun la seg ganske mye oppi barneoppdragelsen vår. Når vi hadde trøtte unger med oss, grinete og masete,var vi dårlige mødre som ikke hadde oppdragelse på jentene. Hun hadde sikkert rett, men det er ikke noe man tar lett på å bli kritisert for noe av en som ikke har noe erfaring selv. Jeg ville aldri ha funnet på å kritisere henne får måten hun drev butikken på! Sånn tenkte vi enslige mødre.
 |
| besøk fra Norge, far ,mor og (Sidsel som figurerer i bloggen fra Loutro i høst)i rosehagen hos Viktoria, |
Etter en vinter og vår til på pensjonatet der foredrene mine endelig kom ,min gode venninne Sidsel (samtidig som du ser på bildet),og søster Liv med mannen Tore,flyttet vi altså utenfor byen en vinter,i en turistvilla.
 |
| I Petra, |
Her bodde også engelske Jenna, som jeg forteller om neste gang, I den lille nedlagte landsbyen Petra, kom det noen tyske familier å slå seg til. Det bodde en tyske dame der med sin sønn fra før. Jeg husker at de levde veldig enkelt og at han hadde hvite sko, en liten moped (han var 18 år), det var bare søle der ute når det regnet,ingen asfalt,og han strevde fælt med å komme seg opp på mopeden og inn till byen uten å skitne til skoene!! Han hadde visst en rik engelsk far hørte vi rykter om,og likte ikke morens levesett. han stjal undertøyet vårt fra snoren om natta!
 |
| mor og far på besøk i Petra, |
Disse to andre familiene som kom, hørte til en slags form for grønn, gruppe og skulle leve uten strøm og vann ,og okkuperte noen gamle steinhus. De var ganske barnerike og fylte godt opp der ute!! Stine lekte lekte med barna,og forledrene tenkte,så bra ,da kan barna våre lære gresk!! Det ble Stine 4 år som allerede snakket ,norsk,engelsk og gresk som lærte seg tysk!!
 |
| Stine og en av de tyske barna hjemme hos oss, |
Veldig rare mennesker med underlige ideer og levesett,liket dem ikke noe særlig egentlig.
 |
| Uta |
På våren flyttet vi inn i ett lite hus rett opp for havna og butikken til Uta. Etter det var vi innom hos henne hver dag. En liten prat, en kopp te, passet butikken litt mens hun gikk hjem. Uta var født i Øst-Tyskland,og hadde rømt gjennom muren før den ble ferdig sammen med sin mor. Broren ble igjen med familien sin. Jeg husker at han endelig kom til Sitia et år på besøk,og vi traff ham, da det var blitt lettere for dem å reise ut. Uta adopterte oss og var til hjelp,støtte og hygge. Hun leide et lite hvitkalket hus helt ytterst ute der byen slutter. Se bildet derifra i siste innlegg.
Det lånte altså Lotte senere. Stor forskjell fra Berlin og Ta Kokkina som det het der!! På denne tiden var det ikke lov for utlendinger å kjøpe hus eller tomter på Kreta. Uta ville gjerne kjøpe sitt eget,og ha til pensjonsalderen,så hun fikk en gresk venninne av oss, Maria til å skrive under papirene for seg,og kjøpte en ruin. Hun pusset den langsomt opp, men jeg mistet kontakten etter at vi flyttet.
 |
| Claudia, Uta, Tommy og Stine i butikken på nyttårsaften 84, |
I Sitia på denne tiden bodde det en amerikansk dame. Hun het Claudia og hadde tre barn Nicky,Becky og Tommy med en alkoholisert fisker. Hun hadde reist fra en dominerende rik mor i USA, og falt for denne fiskeren i Sitia. De bodde veldig kummerlig,og levde omtrent fra hånd til munn, men hjem til Amerika ville hun ikke. Han hadde en kone og to voksne døtre, men de var separert. Kona hans nektet ham skilsmisse, så de kunne ikke gifte seg. Som du forstår, en håpløs situasjon. Hennes yngste Tommy, var på Stines alder,og vi hadde mye kontakt,mest hjemme hos oss,og i Utas butikk. Hun pleide å sykle ut til oss i Petra med Tommy om formiddagene før vi flyttet inn til byen. Da gik vi turer, plukket blomster og salvie som vokste utenfor hos oss,og nøt noen gode timer. men hun stresses alltid hjem etterpå til huset og familien.
 |
| party i butikken Uta og Claudia danser, |
Becky,datteren var kjempesøt og snill. Hun helt egentlig Maria, men ble kalt bebeka som baby som vanlig er i Hellas før hun ble døpt. De hadde bodd noen måneder i USA da,og der kalte de henne Becky,og sånn fikk hun det kallenavnet. Jeg husker at vi gikk på tur med henne,og så måtte hun tisse. I have to go to the bathroom, så godt oppdratte Becky!! Da lo vi fælt, bathroom? Ser du noe bad her svarte jeg. Vi tøyset med det i mange år. Claudia og barna var sammen med både oss, Lotte og Helen på en del turen i den flotte omgivelsene rundt Sitia.
 |
| Rousso Eklissia ovenfor Petra, |
 |
| Tommy,Becky og Stine, |
 |
| Tommy og Nicky, |
En dag kom Tommy til oss tidlig på morgenen og fortalte meg at faren var død. Jeg trodde først han tullet, men faren hadde rett og slett ikke våknet. Det ble en tragisk begravelse, med enken som sørgende, med sine døtre ,og Claudia med barna bakenfor. Claudia hadde ingen økonomisk sikkerhet,fikk ingen pensjon etter ham,og reiste omsider hjem til mamma og hennes villa med basseng. Jeg vet ikke, men ofte følte jeg at hun ødela livet til barna sine ved å insistere på at hun skulle leve som fattig og med den mannen. Ok, de elsket nok faren, men han gjorde ikke nok for dem. Becky flyttet tilbake til Sitia, giftet seg og lever der med sin familie. Det er mange sånne sjebner rundt om og jeg skal ikke dømme noen. Se selv for noen flotte vakre barn hun hadde!!! Selv var hun veldig snill, underkuet og usikker. Vi hadde mye kontakt som sagt,og jeg savnet dem da de omsider kom seg avgårde. Hun gråt fælt,ville ikke forlate sitt elskede Sitia, men moren sendte billetter og da måtte de dra.Jeg har aldri truffet henne siden, men hun ringte en dag fra Sitia der hun besøkte barn og barnebarn.
I havna var det flere enkle kafeer hvor alle vi utlendinger møttes hver dag, tenkte å fortelle deg mer om det,og de som samledes der neste gang.Særlig søstrene Jenna og Carol, de engelsktalende og Hilde.
 |
| hverdagsbilde fra kafeen i havna. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar