Tanker i tiden.

I dag blir det noen tanker her i bloggen.  Jack er med meg denne helgen, han er veldig dårlig til bens de siste dagene, så vidt han orker gå, men gleder seg over å treffe den søte katten som pleier å komme og gni seg inntil ham når vi går tur, ikke en av våre katter. Dessuten liker han sofaen. Ikke så lett å skrive blogg med hodet til en hund på tastaturet! 

Tiden går og går og livet kommer langsomt tilbake til mer normale tider etter to år. Her i landet ligger smittetallene på samme nivå, rundt 19.000 daglig og på Kreta rundt 1.500 nye registrerte tilfeller hver dag. Dødstallene synker langsomt, men ligger på rundt 80 per dag.

Vi har vendt oss til det og de fleste føler ingen panikk lenger. Langsomt vender en mer normal hverdag tilbake, men her bruker vi munnbind enda, både inne og ute. Nye lettelser fra i dag, flere tilskuere på sportsarrangementer, tillatt med stående gjester i utelivet og bare 20% hjemmekontor per bedrift. Det blir tillatt med karnevalsfester, men ikke opptog.

Personlig føler jeg ingen frykt lenger, etter tre vaksinedoser og etter å ha vært smittet av omikron. Jeg ønsker at vi kan reise nesten som før dette sommerhalvåret. Selv drømmer jeg om Norgestur i april, billettene kjøpt. Nå tror jeg sikkert at jeg kan reise, men hvem vet? Tør vi håpe på en bedre vår og sommer? Ingen kan spå i fremtiden nå, en ny aggressiv variant av covid-19, og vi kan bli  forbudt å reise eller begrenset igjen.

Våren er rett om hjørnet her nede i enden av Europa hvor jeg bor. Det blomstrer mer og mer for hver dag, og dagene blir lengre.

Solen går ned i 18.30 tiden og her ute på landet, i Maleme, dufter det vår. Bare noen få dager igjen av den siste vintermåneden. Vi har hatt en kald vinter til Kreta å være, i allefall de siste 20 årene. Jeg tenker at regnet som har falt har gitt øya vann til sommeren, snøen som ligger på fjellene er velkommen og nødvendig og lyser opp.

Det er håp i våren, alltid gir mars måned en følelse av glede her nede. Lysere varmere tider i vente. Men juli og august har vært litt vel varme de siste årene. Jeg nyter å gå i området rundt Maleme og bade i sjøen både her og i Koum Kapi inne i byen. 

Jeg håper at alle dere som lengter hit, som ikke kunne komme de siste årene kan komme i år. Øya trenger dere og dere trenger øya, men alt med måte. Turisme er bra, men innenfor visse rammer. Respekt for lokalbefolkningen dit en kommer på ferie, og ikke for stor utbygging.

Vi gleder oss over å ha øya for oss selv om vinteren etter de lange somrene med tusenvis av turister som bare er her for sol og bading. Det betyr ikke at vi ikke ønsker turister velkommen når våren kommer. Mange er avhengige av inntekter fra turismen og de har slitt de siste årene. De gleder seg til en bedre sommer, håper i allefall, og oppussinger starter langsomt opp. Hotelleiere begynner reparasjoner og forbedringer og ansetter for sommersesongen. 

Selv håper jeg på å se venner som ikke har vært her på to år, komme tilbake til Kreta igjen, endelig. Jeg håper også på at hele familien min kan komme. Vi drømmer om ferie på Kreta med Stine og barnebarna som ikke kom i fjor. Det er lov til å håpe og drømme!!!!

Vi hadde ikke strøm her hele morgenen fram til 15. De skiftet ut noen kabler og jeg tok bena fatt i det fine været. Da jeg kom tilbake holdt de på å rulle sammen de gamle kablene, men strømmen lot vente på seg, så jeg tok et sjøbad.

Til alle dere som lengter hit, litt bilder fra dagens tur til inspirasjon:

Fortsatt god helg i nord og sør, øst og vest.