I karantene

 

Så kom den dagen da, hvor jeg skriver innlegget mitt med koronaviruset i kroppen. Ja, jeg og mannen min testet positiv i går. Jorgos har absolutt ingen symptomer, mens jeg har vondt i halsen, hes i stemmen, rennende nese og hodepine. I dag er jeg bedre, ikke så veldig, men nesen renner ikke så mye. Har ikke mistet lukt eller smak og jeg har hatt bittelitt feber tror før jeg testet meg. Jeg har vært redd for hoste og infeksjon i lungene, men det sitter lenger opp. Dessuten er jeg vaksinert for lungebetennelse og har tatt alle tre vaksinedosene. I natt kjente jeg litt på redsel for å ende opp på sykehuset, men jeg sovnet igjen og er bedre i dag, så jeg har ikke tenkt å tenke mer på den måten. Jeg tenker på dette med at Jorgos ikke har symptomer, hvor lenge har han egentlig godt med smitte i kroppen? Han ville ikke ha testet seg hvis ikke jeg hadde testet positiv. Hvor mange går rundt med Omikron uten å vite det? Dessuten slår ikke alltid testen ut positiv før etter flere tester. Vanskelige tider dette....... Ikke lange siden vi ønsket hverandre godt nytt år.

Ute regner det, er surt med 12 grader og verre vær i vente utover helgen og mandag og tirsdag. Dette uværet heter Elpida og det blir kuldegrader over hele landet fra søndag kveld mest sannsynlig. Her vil det snø langt ned i åsene, som er normalt for januar. Dette gjør altså at det ikke er så ille å skulle være inne noen dager til smitten er ute av kroppen. 

Jack som er en syk gammel hund, gjør jo ikke mye av seg, og trenger ikke lange turer. Han går ut i gården, men liker ikke regnvær. Jorgos tar han med på små turer i nabolaget, med munnbind.

Vi har jo dessuten lille Chanel her nå, og hun gjør livet litt mer interessant for oss. Langsomt nærmer hun seg de andre kattene, hun freser og de holder avstand og venter. Jeg tenker at de snart blir venner. Bare hun har Jorgos å ligge hos, så er hun fornøyd med livet, maler og koser seg. For henne er det jo supert at Jorgos er hjemme hele tiden. Hun utforsker hele huset, men holder seg i trappen og kikker ned, hvis hun føler seg usikker. Jeg tenker at kattene ordner det selv, vi bør ikke blande oss for mye.

Vi har mye smitte, rundt 20.000 pr dag og i går jeg selv med i statistikken! Jeg hadde jo håpet å slippe unna jeg da, men denne Omikron, (uttales åmikrån, er jo en bokstav det greske alfabetet.) smitter jo noe voldsomt. Jeg leser og hører om Omikron 2 og tror at de fleste faktisk vil bli smittet. Her i landet har vi jo høye dødstall, 2022 startet dårlig, og bare her i byen har det dødd 22 i år!! Den siste var en mann på 38, uvaksinert. Her bruker vi jo koronapass og det gjør at flere tester seg hele tiden og at flere vaksinerer seg. Koronapasset går ut hvis man venter for lenge med å ta neste dose. I et land med så pass tett befolkning og store byer, tror jeg dette er en bra ordning, mange land i Europa har den.

Dessverre er det mange som ikke tør eller vil vaksinere seg, det gjør altså at Hellas har høye dødstall og innlagte i respirator.

Nå prøver jeg å holde motet oppe, ser ski på tv og drikker varm te med honning. God helg til alle dere som trofast leser bloggen.

med Boubouka på fanget.